Yes, I did!

Jeg utfordret meg selv i dette innlegget, altså for ganske nøyaktig tre måneder siden.

Og i dag klarte jeg det. Det vil si, jeg har luktet litt på 5000 m noen ganger før, men bestemt meg for å holde litt igjen opp mot fristen.

Derfor ble det slik i dag, at ikke bare fullførte jeg 5 km i ett strekk på tredemøllen, jeg til og med økte på på slutten av løpet.

Resultatet? 5000 m på 31 min og 42 sek. Hurra!!

Selv om tredemølle er utrolig kjedelig, og jeg mye heller kunne tenke meg å løpe ute, enten på bane eller i terreng, så er møllen nokså uunnværlig hvis man skal kunne ha rutine på treningen sin. I alle fall for meg er den et must. Så takk og pris for treningssentrene som gjør målrettet trening mulig for oss som ikke er treningsgal fra naturens side.

Yes I can!

Jeg har, som mange av mine venner vet, aldri kunnet løpe, aldri likt å løpe og aldri hatt lyst til å løpe ...

Derfor kan det nok virke noe underlig, at jeg denne uken har satt meg et nytt mål i livet: Jeg skal løpe 5000 meteren innen 1. juni!

Så, nå er det sagt, nå må jeg få det til ...

Forløpig plan er å, nøyaktig, følge oppskrift fra mannen, samt snu innstillingen fra KAN IKKE til KAN.

Dag en, uke en, ble gjennomført i går - med glans! Jeg som trodde jeg ville komme til å dø på stedet hvis jeg måtte løpe mer enn fire minutter i strekk, løp i går 12 :-D

Tre ting jeg liker

Turbolotte lurer på hvilke tre ting vi liker.

Jeg liker fyr på peisen, en god bok i fanget og et raust glass rødvin i armlengdes avstand.

Dette er en fin kveld i så måte :-)

Tre andre 'ting' jeg liker, ser sånn ut:

Det har altså vært en fin kveld på så mange vis :-)

Duften av

Hagen på Hytta utfordrer oss på duft - den duften som du elsker, men som ikke kommer på flaske eller flakong.

Duft er noe som omgir oss hele tiden, noe som er der uten at vi egentlig registrerer det. Men så reagerer vi brått når vi kjenner en vond lukt - gjerne med et uff! eller et fy! På samme måte som vi reagerer med et hmmm! og et åhh! når nesen vår varer favorittduften.
Jeg har prøvd å finne ut hvilken av disse under som er min absolutte favoritt, men det nytter ikke. Jeg elsker alle disse duftene:

1. Den første kulden, den som bærer bud om snø.

2. Storby tidlig om morgenen.

3. Helt nye badeballer og flytemadrasser.



4. Duften av nyslått gress.

5. Sengetøy som har tørket i sommersolen.

6. Juletreet, i det det kommer inn i stuen lille julaften.


7. Tang og tare og holmer og skjær.

Jeg kunne godt tenke meg å få vite hva denne damens og denne herrens favorittdufter er :-)

ABC i ord og bilder: B

Petunia arrangerer, og jeg synes, når vi er kommet til bokstav nummer to (av tjueni...), at dette går som en lek ;-)
Ukens bokstav er B. Min B står for bønner - brune, sådan.


Jeg liker veldig godt bønner, men jeg har aldri laget en bønnerett helt fra grunnen av selv. Vanligvis så kjøper jeg brune bønner på boks, i en eller annen saus. Eller jeg kjøper de røde som er god i salat, de også på boks.
Nå ville jeg prøve å lage noe helt selv. Jeg liker godt sånn mat type chili con carne, og tenkte at det måtte være det rette å starte med.
Disse bønnene satte jeg i vann i går. De skulle stå i tolv timer.


I dag skylte jeg av bønnene og satte dem til side, mens jeg skar opp:
Løk, sellerirot, bacon og gulerot. Og hvitløk.
Dette hadde jeg i en kasserolle med litt smør og olivenolje. Etter å ha svisset det(heter det det?) i noen minutter på ikke for sterk varme hadde jeg oppi bønnene, tomatpuré, vann og krydder.
Spisskummen, koriander, malt paprika, malt chili, salt og pepper.
Jeg lot det hele stå og småkoke i et par timer.

Det ble godt. Jeg klarer fint å lage min egen bønnerett - hurra! Bare at neste gang skal jeg ha litt mer pepper i, og jeg skal koke bønnene litt lenger.

I did it!

For noen uker siden nå bestemte jeg meg for at jeg hadde lyst til å prøve meg på Sotras eget motbakkeløp - Russarstegen Opp.
De raskeste løper opp på fem-seks minutter, så jeg visste at det ikke var det aller mest sinnsyke jeg bega meg ut på.
I forkant av løpet var jeg inne og snoket på treningstider, og fant ut at kvinner mellom førti og femti, altså der jeg befinner meg, brukte rundt åtte minutter opp.


Jeg var ikke tøff nok til å melde meg på sammen med proffene, men jeg tok jentene mine med meg og gikk sammen med mosjonistene. Vi hadde selvsagt stoppeklokke medbrakt...


Som dere ser så var det et merkelig vær. Da vi satt hjemme og koste oss med frokosten noen timer tidligere var det et vakkert vær.
Da vi gikk fra start begynte det å snø, og da vi kom til mål så vi nesten ikke hånden for oss.
Men før vi kom oss derifra igjen, skinte det opp og ble en nydelig dag.

Tidene? Gullebarnet og jeg kom oss opp på 13.30, mens Storeflinkejenten klarte det på 10 blank :-)
Til neste år skal vi legge oss i trening litt tidligere. Det var gøy å delta!

Bloody Sunday

Blod - Gi blod! Oppfordringen er helt klar: gjør noe for samfunnet, for fellesskapet; gjør noe som kan utgjøre forskjellen mellom liv og død for deg selv, familien din, vennene dine.

Men, det går nok ikke for mitt vedkommende...I forbindelse med at jeg fikk barn, måtte jeg også ta noen blodprøver, husker jeg. Fyttikatta - noe så grusomt! Jeg syns egentlig ikke det var noe særlig stress å bli stukket med nål, men synet av blodet som rant ut av meg var helt ubeskrivelig. Det var som om det var selve livet som rant ut og bort og vekk. Jeg kjente følelsen litt igjen da jeg leste om Harry Potter og Desperantene...

Uff, jeg skjønner at jeg er utrolig barnslig og teit nå, men sorry, blodgiver blir jeg nok aldri. 'Heldigvis' så kan jeg skjule meg bak det faktum at jeg har lavt blodtrykk, lav blodprosent, lite jern osv osv. Jeg aner ikke om det virkelig har noen betydning, men det er i alle fall det som letter min samvittighet.



Men når det gjelder organdonasjon, derimot, ser jeg litt annerledes på det. Når jeg allikevel er død - livet er ikke mer uansett - så har jeg ikke problemer med å gi av meg selv sånn helt bokstavelig talt.
Det vil si, jeg lurer på om jeg kan ta med en liten klausul nederst på donorkortet: ikke bruk øynene mine. For hvis det nå viser seg at jeg kommer til himmelen, og skal sitte der oppe på en rosa sky, så vil jeg jo ha muligheten til å se barna mine langt der nede. Passe på dem liksom, at de har det bra. For hvordan skal jeg ellers vite om det er nødvendig å ta turen ned og spøke litt...?
Sa noen barnslig?