Jeg klarte det!

... og hvis noen lurer på hvordan det gikk, så har jeg bare en ting å si: piece of cake!

I slutten av juni kom invitasjonen til å bli med på tur til Amsterdam for å delta på Mizuno Halfmarathon. Full av eventyrlyst, nølte jeg ikke et øyeblikk med å si ja ...
Så begynte jeg å trene. Eller, jeg fortsatte å trene, heter det vel egentlig, men nå måtte jeg jo fokusere på å løpe langt og ikke bare løpe en liten tur bort i veien og hem igjen, liksom. Vanligvis løp jeg 4 km, 5 km hvis jeg tøffet meg og deltok på en karusell, og en gang var jeg heeelt rå og løp hele 9 km!

Men altså, i hele juli løp jeg 40 km, i august hadde jeg hodepine og løp kun 5 km (det var stress!) og i september løp jeg nesten 100 km. Så trappet jeg ned i oktober med bare noen korte løpeturer og et par lange gåturer i terreng, og siste uken før selveste løpet hadde jeg fri :-)

Løpsdagen, 18. oktober, opprant med overskyet vær og ca 10 grader. Med andre ord - helt perfekte forhold! Kanskje ikke for heiagjengen min (hei Tine), men for oss løpere - min søster og en venninne av henne.
Og det gikk bare helt finfint. Ingen problemer med å finne frem til start (vi fulgte bare etter de 14.014 andre deltakerne); ingen problemer med utholdenheten; drikke fikk vi underveis, samt mulighet til å gå på do; og hele løpet var bare en eneste fest med musikk og baluba og heiing hele veien.
Jada, de tre siste kilometerne var drittunge, men noe annet hadde jeg ikke ventet, heller. Og etterpå kjentes det ut som om noen hadde byttet ut knærne mine med noen som var to nummer for små, men igjen, etter 21 km, så er det sånt som man regner med. Dagen etter var jeg jo fin igjen, og to dager etter var gangsperren vekke også.

Alt i alt - når denne husmortrimmeren kan, tror jeg hvem som helst kan klare å trene seg opp til å løpe en halvmaraton - mest av alt sitter det i hodet. I alle fall så lenge man ikke setter seg altfor hårete mål hva gjelder tid. Her måtte vi i mål på under tre timer, jeg klarte det på 2.23, og er sååå stolt :-)

Når jeg skal løpe en hel maraton, spør du? ALDRI!!

Festspill, Bivrfrost

Ja, jeg vet ... utrolig dumt bilde! Rappet på nettet.

Vi ble invitert til denne forestillingen ifbm min manns jobb.

 

Vi har ikke sett mye dans tidligere, men det er jo utrolig kjekt når man først får anledningen til å se så
bra kvalitet.

Veldig god dans, veldig god musikk, tøffe effekter.

Evig aktuelt tema!

Les mer HER.

Etterpå var det middag i Spissen (på Grieghallen) det var også en spesiell opplevelse. Ikke ofte man sitter tilbords med SÅ mondene mennesker. Sier ikke mer ... ;-)

Dette er en hest ...

Siden vi har bestilt oss sommerferie i Montana, og siden vi skal tilbringe en hel uke med å leke cowboy, ja så tenkte vi at det kunne være greit å finne ut litt mer om hva som venter oss ...

Hester, gikk det plutselig opp for meg her en dag, er jo egentlig noen digre beist av noen dyr, og jeg kan svært lite om dem.
Etter å ha tatt en liten prat med mann og barn, så viste det seg at de visste omtrent like mye om hest som jeg gjør.

Noe måtte gjøres! Mannen tenkte seg om et par ganger, og fant til slutt ut at han hadde en bekjent som muligens kunne gi oss en liten leksjon.

En nydelig dag i forrige uke, dro vi derfor til Meland og fikk hilse på Silja. En koselig fjording-jente.

Bonden tok det aller mest grunnleggende med oss; hvordan hilse, klappe, koste, bevege seg rundt, legge på en sadel og ikke minst - komme seg opp i sadelen.

Det var lurt, vi føler oss mye tryggere nå, alle sammen. Og vi gleder oss enda mer til vi skal avgårde og ut på det store Amerika-eventyret.

Hoppla :-)

Interiørblogger for én dag

Vi kjøpte oss hus i 1994, bygget det om i 2001 for så å flytte inn igjen i 2002. Et par prosjekter ble liksom aldri ferdigstilt - dagens omtalte gang blant andre. 

De første årene var det et irritasjonsmoment å gå ned der, og ned dit måtte jeg for å komme til vaskekjelleren. Ofte, med andre ord ... 

Men etterhvert var det som om vi ikke så sponplatene og lecasteinen lenger. Det var bare gangen nede, og gangen nede så sånn ut.

Men ikke nå lenger :-) Vi tok oss sammen i anledning Store Flinkejenten sin konfirmasjon, og fikk byttet ut trappen, lagt nytt gulv, tapetsert og hengt opp lamper.

Jeg er strålende fornøyd med resultatet! Dette er i tillegg inngangsparti  fra hagen.

Ikke rart det var kaldt om vinteren - rett inn på lecastein, og ingen isolering ...

Trinnene matcher gulvet oppe.

Lyset som kommer inn vinduspartiet rundt døren ut til hagen, gjør seg meget godt!

Vi fjernet en dør, og fikk masse lys innover i gangen.

Det er når man har det som travlest, at man får ting unna! Hvis du vil se hva annet vi har fått gjort i vår, så klikk HER.

Så vakkert, og så fortjent

Det gikk litt fort i svingene, da Minstejenten og jeg bestilte billetter til Svanesjøen, den satelittoverførte  forestillingen fra Bolshoi-balletten i Moskva.

Det resulterte i at min eldste datters fjortis-dag, måtte gjøres unna tidlig på dagen, og det kjentes ut som, i høyt tempo ...

Huset sto på hodet fra tidlig søndags morgen og til klokken ble 13. Det ble ryddet, vasket, dekket bord og båret stoler; bakt kake, kokt supper (ja, i flertall), brettet servietter og, og , og ...

... gjestene ramlet inn dørene presis som alltid, og så sang vi, spiste, pakket opp presanger, hadde litt sånn intern-familie-humor-program og så stakk vi rett og slett av, Minstejenten og jeg, for å gå på kinoballett.

Balletten var, for å si det enkelt, en helt vidunderlig vakker opplevelse! Musikken, kostymene, tåspissene. Også selve dansen, da! At det virkelig er mulig å bevege seg så grasiøst er nesten helt ubegripelig. En stor fryd var det å sitte og se på, og bare forsvinne inn i Tsjaikovskijs musikalske historie om Siegfried og Odette.

Dette skal vi gjøre igjen - fordi vi fortjener det ;-)

Lat søndag

Rosen 'Hot Chocolat' ble enda finere sammen med den gule crocosmiaen og de mørke bladene til høstormedruen 'Brunette'

I dag lå jeg lenge, nesten helt til klokken halv elleve. 

Det er alltid vanskelig det der, syns jeg ... skal man stå tidlig opp og få mye ut av dagen, eller skal man for en gangs skyld ligge lenge og lese på sengen, før man litt seig, men helt uthvilt, tar fatt på dagen? 

På sånne fantastisk flotte, og ikke minst etterlengtede, solskinnsdager som vi har blitt tilgodesett med nå i helgen ,skulle man jo egentlig sprette opp og løpe ut i dagen. Slå ut med armene, trekke den klare, kjølige luften ned i lungene og synge en sang av hjertens lyst og fryd. Løpe en tur, mure en mur og luke et bed eller fem.

I dag valgte jeg sengen og den varme dynen, og så leste jeg ut boken jeg har holdt på med - 1984 av George Orwell. God bok, forresten. 

Men noe fornuftig fikk jeg da ut av dagen, allikevel - litt haging, liten tur, og middagsbesøk for familien (fantastisk god hjortestek ble servert - et samarbeidsprosjekt mellom Mannen og meg). 

Helt passelig for en søndag med sol på.

Home alone

Skulle ønske jeg hadde denne fargen. I stedet blir det blått ... 

Så, hva gjør en mor når hun for en gangs skyld er hjemme alene, og har to timer å spenne akkurat som det passer HENNE? Jo ...

Hun forter seg alt hun kan med å hive i oppvaskmaskinen, henge opp noen klær og sette på nye, før hun setter seg i sofaen!
God musikk, Feeling good, litt høyt på, en bok på bordet foran seg og så legger hun neglelakk både på hender og føtter. For det har hun nemlig ikke hatt tid til på evigheter, og nå er det sommer og sol og sandaler, og da er det kult å ha fine negler.

Btw - boken heter Fortellernes marked og er skrevet av Gert Nygårdshaug. Jeg liker ham veldig godt, han er litt 'finurlig' :-)

Have yourself a nice day!

Langhelg på landet

På fredag begynte jeg en time tidligere enn vanlig på jobb. Vi hadde båret sengen ut på terrassen og sovet ute den natten, så da fuglene begynte å kvitre, våknet vi også. Mannen hadde tatt seg fri, og tilbød seg å stryke kjolen min mens jeg spiste frokost. Luksus. Men det som var enda mer luksus, var å kunne gå en time tidligere fra jobb på en solskinnsfredag.

Da jeg kom hjem var det bare å pakke i bilen: Pinsehelgen skulle tilbringes 'på landet' hos Mamma.

Kvelden ble tilbragt i hagen hennes, ved langbord dekket med hvite blondebrikker; med grillet sjømat som scampi og kamskjell; med sprudlende vin i krystallglass og med live underholdning fra vår egen gitaristspire.

Det skal ikke så mye til: sol, varme, god mat, og gode venner å dele det med.

Nå er det mandagskvelden, og jeg sitter ved siden av min datter og leser. Har bare et par sider igjen av romanen 'Den usynlige broen' av Julie Orringer. Boken er ikke så verst, den handler om noen ungarske jøder i tiden før og under 2. Verdenskrig. For meg har den ikke vært en typisk 'page turner', men underholdende allikevel. Man er jo nysgjerrig på hvordan det kommer til å gå med disse menneskene til slutt, vi kjenner jo alle til hva som hendte med jødene den gangen.
På en måte syns jeg det er for 'mykt' beskrevet alt sammen, men på den annen side er jeg egentlig glad for det også. Jeg liker ikke så godt å lese om vold i noen former lenger.
Romanen kunne nok vært noen hundre sider kortere, uten at det hadde gjort noe.



Hvis jeg rekker det, skal jeg ta meg en liten runde og luke noen bed i hagen før jeg legger meg. Det blåser voldsomt ute, så jeg får vel kle godt på meg.

Takk for en helt herlig pinsehelg, jeg håper du har gjort noe kjekt, du også!!

Lady on a motorcycle

Jeg ser nok ikke så cool ut som denne damen gjorde, jeg, når jeg kommer wrooomende på den passelig rustne, gamle holken min. Men jeg FØLER meg akkurat så cool!! Bare så dere vet det :-D

Og dessuten så er den min, den er nedbetalt og den går akkurat så fort som det passer moi. Min Kawasaki gpz 500 S er endelig på veien igjen, etter nesten tre år i garasjens ensomme mørkekrok. Stor takk til gutta som tok jobben!

Nydelig fridag, triste nyheter

1. mai, fri og sove lenge. Ligge enda litt og lese på sengen til frokosten nesten rekker å bli lunsj.

Det hadde jo aldri gått hadde Mannen vært hjemme selvfølgelig, han ville ha pisket oss, både ungene og meg, ut i fine været flere timer før ;-) Men i dag var han på tokt med sin far, så da gikk det i slaraffen her hjemme, og klokken var nesten 13 før vi kom oss ut i solen.

Til alt overmål klarte jeg å få jentene mine til å rive seg løs fra vampyr-romanene de leser så intenst for tiden, og vi fikk oss en fin tur i terrenget. Det er faktisk en stund siden det har vært noe nedbør av betydning, så det var tørt og fint å gå. Og i tillegg hadde den ene grunneieren vært og lagt stein over bekken, så vi slapp å plumpe uti sånn som vi har gjort så ofte før ...

Før vi gikk ut fikk vi akkurat med oss den nesten uvirkelige nyhetsmeldingen om at svømmeren Alexander Dale Oen var omkommet på treningsleir i Arizona, USA. Det er så trist når unge, spreke og oppegående folk dør på den måten. Ingen foreldre skulle behøve å oppleve noe sånt!
Hvitveisen er til Øygardens Alexander.

Det store skieventyret

Lørdagen opprant med et lett dryss av fjærlette snøkrystaller, og en sol som like godt kunne komme frem bak skyen, som den kunne bestemme seg for å bli der. Klokken 07:00 så det ut som at den hadde bestemt seg for å titte frem. Omtrent samtidig som vi, Mannen og jeg, gikk av toget på Finse, spente på oss skiene, satte i gang Runkeeper-en og la i vei - sammen med omlag 12 000 andre mer eller mindre ivrige sjeler.

Etterhvert som timene gikk, ble det bare bedre og bedre: sol, varme, godt feste, god gli; riktig tøy i sekken, god musikk på øret, Røde Kors-stasjoner med solkrem.
Og enda jeg (som den eneste, tror jeg - stilen var ganske lik som den på bildet i forrige innlegg) gikk med 20 år gamle fjellski, så klarte jeg faktisk å kjempe meg i mål på under sju timer. Og ja, jeg sier kjempe, for til tross for perfekte forhold, så var det jo et vanvittig helseslit! 38 kilometer - say no more. Jeg sa i alle fall til meg selv, da jeg var halvveis, at det kom til å bli med denne ene gangen.

Men hvem tror du var i Geilohallen og kjøpte seg helt nytt ski-utstyr før vi kjørte hjem på søndag? Jada, det var moi, og jeg har allerede begynt å glede meg til neste år og neste Skarvarenn :-)

Påskeferie

Påsken 2012 er over oss - jaja ikke før kl 12 i morgen for mitt vedkommende, da, men dog. Påsken er her med litt snø og nordavind. Hvilket ikke gjør noen verdens ting for oss!

For vi befinner oss nemlig på altanen, i le for vinden og med solen midt i ansiktet. På min venstre side har jeg de to Gullebarna under en dyne. De leser mest, men fniser og ler innimellom. Og krangler selvfølgelig, de er jo søstre. På min høyre side ligger min mann, oppå bordet, fordi det passet seg sånn.

Midt i mellom sitter jeg under et teppe, med en bok i fanget, en kaffekopp i den ene hånden og en sjokolade i den andre. Himmelen er helt blå, og den eneste skyen i siktet er aldeles ingen sky, men derimot månen som kommer opp bak gamlehuset til Haldis.

Hjemmepåske, hvis det skal være på denne måten, er mer enn greit for meg :-D

Noen vi traff på søndagsturen

Sauene er et vanlig syn når vi går tur, men de var jo spesielt fine på søndag, syns du ikke? Jeg tror de var glade for litt sol og oppholdsvær de også.

Å se ørn er ikke like vanlig hos oss, men et ørnepar eller to har nok etablert seg her i løpet av de siste tre-fire årene. De ser virkelig majestetiske ut der de seiler selvsikre over oss.

Og til sist - huggorm. Svigerfar, som har bodd sine over 70 år her ute på neset, sier han aldri har sett, eller hørt noen andre si de har sett orm her. Så inntil på søndag, så var vi faktisk (nesten) helt overbevist om at sånne ålete skapninger, nei det fantes ikke her!

Til helgen er det meldt enda mer nydelig vær, og vi er invitert på grillfest ute i det fri. Det er noe å glede seg til :-)

Ut på tur - with a twist of lime

Tenk, det minste Gullebarnet har blitt 12 år! Helt utrolig spør du meg. Hvor blir de av, alle årene?

Dagen i dag, som rant med stor sol og nærmest vindstille, ble tilbrakt på tur 'i Kvarven' sammen med mann og barn og tante og onkel. Etter noe som kjennes som uendelige evigheter med regn og blest, var det nærmest selvsagt å slippe alle andre planer, og bare komme seg UT. Full klaff med fridag OG fint vær!! O lykke :-)

Med i sekken hadde vi det som egentlig skulle være kveldskos i går, nemlig ferske blåskjell. Matpakke kan være så mangt, og selv om målet for turen var de seks tusen år gamle ruinene etter en steinalderboplass, så behøver jo ikke nisten være forhistorisk av den grunn?!

Blåskjellene ble dampet i kokosmelk og løk, frisk koriander og lime. Det er første gang jeg lager blåskjell med kokos, og det var kjempegodt! Men kanskje var det spesielt godt siden måltidet ble tilberedt over bålet ute i Guds frie natur?!

Hipp hurra for bursdagsbarnet - det var nydelig i dag, akkurat sånn det var den dagen hun ble født :-)

Definitivt

Den var intet mindre enn fantastisk, den lyden som nådde mine ører i dag morges.

De vakre trillene til en fugl, sørget for at jeg kunne møte dagen med et stort smil om munnen.

Men hvilken fugl kan det ha vært, mon tro? Jeg er ikke så stø i den vitenskapen der for å være ærlig, men synge kunne den, der den satt på en streng og nikket til meg. Kanskje det var en stær?

Definitivt vårlige toner i alle fall - og så på kvinnedagen, da :-)

Forrige helg

Ja, jeg sier forrige helg, for denne helgen her er ikke så mye å snakke om. Annet, selvfølgelig, enn at det er skikkelig fint vær ute, til å være inne i.

Men forrige helg, var riktig flott! Natten til lørdag (...) våknet jeg av at jeg fikk en sms av min datter: "Kan vi dra til by'n i morgen og se på gitarer?" Da lå hun i sengen sin og drømte om å få seg en ny gitar - en akustisk en, i matt tre, med stålstrenger og innebygget mikrofon.

Som den snille mamma jeg jo er, så svarte jeg selvsagt ja. Og en fin dag ble det. Flere timer ble tilbrakt i gitarbutikken, kafébesøk ble det selvfølgelig og en god del window shopping ;-)

Gitar ble ikke innkjøpt, men avtale om at hvis hun selv klarte å spare, så kunne nok mor og far spytte i litt også, ble inngått.

PS: Mor snopte nytt musikkanlegg til stuen - en gave til hele familien. Så nå er alle lp-ene og cd-ene båret vekk. Men ikke lenger vekk, enn at de fortsatt kan lyttes til. Hvis internett og Spotify skulle falle ut f.eks.

Endelig kommet igang

Jentene mine har, med rette, vært redd for at vi skulle komme for seint igang med julebaksten. For det må jo bare innrømmes, at hvis vi skal ha kaker igjen til etter nyttår - og det skal vi jo! - så må det mer enn én bakedag til. Vi satser på at vi skal klare det i løpet av fem kvelder. Ja, for vi må jo ha sju sorter!
Vi elsker julekaker, jentene mine og jeg :-D

Men nå begynner jeg å lure på om det kommer til å vise seg at vi ikke er sent ute allikevel ... For disse jentene er blitt veldig flinke! Første slaget - vi begynner alltid med Serinakaker - fikset de helt selv, og hadde jeg bare visst det på forhånd, så kunne jeg jo ha planlagt å gjøre noe fornuftig mens de smuldret mel og smør.
Men jeg var jo ikke klar over det, må vite, og julevask er jo noe man må manne seg opp til i løpet av dagen, liksom. Så det endte med at jeg skiftet et par lyspærer og malte et bilde i stedet.

Fire, fine, flate fisker

Eller to lutefisk, takk!

I dag tok jeg mann og barn med ut for å spise middag - vi tok turen til andre siden av øyen, til sør i Sund kommune - i ens ærend for å spise lutefisk (ungene fikk seff noe annet ;-) Og kjempegod fisk var det, servert med ertestuing, rotgrønnsaker og baconterninger.

Jeg har vært på kafeen på Glesvær en gang før, for å spise skillingsbolle, og syns det er skikkelig koselig der.

Hvert år på sensommeren arrangeres Periferifestivalen der, og innimellom så har de intimkonserter med mer eller mindre kjente musikere. Hittil har jeg ikke fått med meg noe av dette, men lever i håpet om at jeg også en gang kan få det til å passe. Da er det et yrende folkeliv der nede - i motsetning til i dag, da det bare var oss der.

Men i dag var det altså lutefisken som lokket. Rart med det - enkelte matretter får man bare mer lyst på til bestemte årstider enn andre. Jada, det er jo tradisjon og sesong, selvsagt, og fint er det jo da at disse passer sammen med lystene.

Forresten, så sa Mannen på vei hjem igjen, at han skal lage fisken selv neste gang - det var så svingete vei ut til Glesvær. Pyse, sier bare jeg! (Som er den som vanligvis ikke tåler svingete veier ...)

God morgen, og gratulerer med dagen

Det var et fint frokostbord som ventet på meg i dag morges!

10 års bryllupsdag ble feiret med marsipankake og gaveoverrekkelse - kl 07:00. Ungene gnidde søvnen av øynene og så på oss med forundring i blikket og rødmende kinn :-)

Gratulerer med dagen, Mann, og takk for den nydelige ringen. Det har vært travle, men innholdsrike år. Jeg tar gjerne 10 til <3 <3 <3

Sånn kjentes det i dag

Deilig sol, late dager, duftende hage. Sige avgårde i kanoen, bade i sjøen. Spise blåskjellsuppe av egensankede skjell til kvelds. Et glss vin - og god natt. God natt!