Oppvarmingsøvelse

Om tre måneder cirka, 12. desember, kommer filmen. Filmen som jeg venter like utålmodig på som ungene mine gjør det. Eventyr og tant og tull, sier Mannen og himler med øynene. Jentene og jeg ser på hverandre med vantro i blikket. Tant og tull???

Det er lenge siden jeg leste Tolkiens 'Hobbiten'  - 30 år faktisk - men man glemmer jo aldri et sånt eventyr.
Etter å ha lest boken, fikk jeg fatt i en innspilling på lp-plate, hvor Nicol Williamson leser. Den har jeg lyttet mye til. Og den innspillingen er en av grunnene til at jeg ikke kan kvitte meg med platespilleren ...

Men nå kommer altså filmen, og i dag skal vi ha en oppvarmingsøvelse - vi skal løse gåter:

Husker du noen av svarene, du?

Gollum:

Hva har røtter som ingen kan se, 

rager høyere opp enn det høyeste tre,

ja, svimlende høyt kan det stikke,

men vokser likevel ikke?         Et fjell

Bilbo:

Hestene tretti på bakken så rød,

først tramper de,

så stamper de,

så stender de så stø.                Tenner

Gollum: 

Stemmeløs den skriker,

vingeløs den tumler

uten tenner biter, 

uten munn den mumler.             Vinden

Bilbo:

Et øye i et blått fjes

så et øye i et grønt fjes.

"Øyet der likner dette øyet",

sa det første øyet,

"men i dybden, ikke i høyden."  Solskinn på tusenfrydene

Gollum:

Det kan ikke sees, kan ikke røres

kan ikke luktes, kan ikke høres.

Det er bakom stjerner og under fjell,

hvert søkk og hull det fyller vel.

Det kommer først og følger etter,

dreper latter, liv utsletter.           Mørke

Bilbo:

Et skrin uten lokk og lås og slå,

dog gyllen skatt det gjemmer på. Egg

Gollum:

Er i live, puster ikke,

aldri tørst, må alltid drikke;

kald som død den glir i vei

brynjekledt, men klirrer ei.           Fisk

Bilbo:

Ingenben lå på enben,

toben satt like ved på treben,

fireben fikk litt.                             Fisk på bord, mann på krakk, katt

Gollum:

Hva sluker alt som du kan se,

trær og blomster, fugl og fe?

Tærer stål og biter jern;

maler stein som mel fra kvern;

dreper konge, styrter hus,

hamrer høye fjell til grus.              Tid

Og til sist, Bilbo som spør:

"Hva er det jeg har i lommen min?"    My preciousssssss

Mandagsdikt - utløst av værsyke

DE HAR REIST
De har reist. Vi rusler
hver for oss fra rom til rom, plukker opp
smil belagt med bladgull, nysilte godnattkyss
og friske levninger etter samtaler:
Alt sammen
en eufoni av putrende liv ennå til stede
som skimt i krokene
og stofflig gjennomsiktighet rundt spisebordet.

Jeg legger kinnet mot puten i en uoppredd seng.
Søvnstriper
skimrer ennå solforgylt
langt nedover blå havdyp.
På fjerne og lave breddegrader
vedblir hvite drømmer
å bygge korallrev.

Jeg lengter til sommer og sol, og fabulerer om grillfester i hagen med gode venner på besøk. Som blir til langt på natt og glemmer å gå hjem. Og som ender med å ligge over sånn at vi må spise frokost sammen dagen derpå. Og da kan vi le av alle de tullete tingene vi presterte å lire av oss i laddevins rus. Og siden, når gjestene har dratt, stjele seg til en ørliten høneblund når gjestesengen skal reies opp.

Diktet er av Kolbein Falkeid, og maleriet, Rooms by the sea, er av Edward Hopper.

Hold inn, hold ut!

Jeg løper og løper
og løper - men samma f%¤#,
jeg står akkurat sånn som dette,
morgen etter morgen
etter morgen ...

Det nærmer seg julebord
og kjolen henger der og
ser liten ut,
så takk og pris for
hold-inn strømpebukser!!

Din sopp!

Sopp, er noe jeg aldri har lært meg noenting om. Eller, jo, jeg har lært at den kjempefine røde med hvite prikker på, er farlig. Og at man ikke skal spise sopp man ikke er 100 % sikker på at faktisk er spiselig. Og at champignon er godt. Men noe mer enn det vet jeg egentlig ikke. 

Men jeg syns det ser veldig koselig ut når folk rusler rundt i skogen med en kurv bugnende av alle slags sopper, hengende over armen. Og når jeg nå tenker meg om, så er det faktisk et syn jeg aldri har sett! Jeg har bare sett det for meg. 

Jeg har av og til tenkt at jeg skal lære meg mer om sopp, men kjenner jeg meg selv rett, så blir ikke det noe av. Jeg lar meg skremme mer av alle skrekkhistoriene, enn jeg lar meg friste av alle de deilige rettene folk kan lage seg med en sånn spennende ingrediens.

I dag leste jeg i avisen om en sopp som hadde sprengt seg opp gjennom fem centimeter med asfalt. Kult! Og i hagen har jeg en rar sopp som det røyker av når jeg sparker til den.

HØSTDIKT

Hvis

du har stått ute

ei klar høstnatt

og hørt lyden

av magnetismen fra månen

treffe jorda

som et teppe

av elektronisk musikk

bak de andre lydene

fra naturen

... da har du spist fleinsopp

Bjørn Venstad

Vent på meg

Jeg startet dagen i dag med å lese et aldeles nydelig dikt. Det var Akeleiedamen som brukte det i bloggen sin, og jeg sa til meg selv at dette måtte jeg huske å skrive ned.

Nå, noen timer senere, sitter jeg og nyter en kaffekopp, mens jeg hygger meg med å lese hva mine facebook-venner har på hjertet i dag.

Da dukker denne låten med Bruce Springsteen & The E street Band opp. Er det ikke flott? Det er trist, men det er flott også. En stor saxofonist er død, men for så mange mennesker lever han videre gjennom minnene de har om ham.

Jeg benytter anledningen til å skrive inn diktet fra i morges også. Her er det:

JUNIKVELD

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Hans Børli

I påsken skal jeg ...

* Lese Mrs Dalloway av Virginia Woolf
* Male påskeegg med gullebarna
* Se Kongens tale på kino
* Prikle frøplanter
* Starte hagesesongen i min egen og i Mamma sin hage på landet
* Gå tur rundt et vann eller opp på en haug

Ja, jeg tenker det holder :-)

Det er med lykka som
med ville dyr i skogen:
Den blir tillitsfull
og nærmer seg leirplassen din når
du ikke lenger jager etter den.

Hans Børli

Vet du ...

Dette bildet tok jeg like før jul i fjor, da vi var på julebord på Hotel Neptun i Bergen.

Fin liten tekst, ikke sant? Vet du hvor diktet, eller verset, er hentet fra?





Senere:Nå har Røsslyng gitt meg svaret: Verset er hentet fra Ibsens 'Brand', og den har jeg nå vært i bokyllen og hentet. Det vil si at jeg nok må strekke morgenkaffen litt lenger i dag, for nå skal jeg lese!

Mandagsdikt

På kafé er et dikt av den islandske dikteren Steinn Steinarr(1908-1958). Diktet er hentet fra hans debutdiktsamling Den røde ilden flammet som kom ut i 1934.

Jeg har akkurat kommet over denne dikteren, men etter å ha bladd litt frem og tilbake i mitt eksemplar Reise uten destinasjon, ser jeg at det er flere dikt jeg må komme til bake til.








På kafé
Lyshavet dirrer i lyrisk dis
på gjestenes falmede ansikter.
Luften svulmer av brennevinsdunst,
og asken fra brennende sigaretter
ligger på bordenes blekrøde
duker.

Orkesteret spiller Chopin.
Med sølvglitrende klang
svever tonene
gjennom sjelen.

Dansen trås av fornemt kledt folk
med blanke slør
over infalne øyne.
Duften av klærne og håret deres
fyller sjelen
med vellyst,
mens jeg sitter over ølglasset mitt
og venter på natten.

Mandagsdikt

ET DIKTERLIV

Den haitiske dikteren Lysius Leconte
skrev om dønninger mot fjerne kyster
om blodrøde valmuer og kolibrier
og lovpriste livet
For også jeg skal slukne
som lyset i en lampe, sa han
Og slik gikk det
Da Lysius åndet ut
en sommernatt på tjuetallet
ble han fraktet til dynga på ei kjerre
uten løgner og vakre ord

Per Jonassen

Bildet har jeg tiltasket meg herifra.

Sløver i skyggen

Denne helgen har stått i latskapens tegn. Jeg hadde en plan om å gjøre ingenting, og tror jeg nådde målet.

Mannen har befunnet seg i de dype skogene på jakt, og gullungene og jeg har vært i fri dressur her hjemme.

Vi har vært på shopping, hatt minispa og manikyr her hjemme, vi har vært på biblioteket og vi har hørt på masse fin musikk.

Alt dette er jo ting som kan gjøres når mannen er hjemme også, men av en eller annen grunn så blir dagene helt annerledes når han ikke er her.

Dette diktet hadde jeg med meg hjem fra biblioteket:

MORGENKJOLEN

Der ligger du min hvite morgenkjole
saa blondesmykket, fin og glat,
jeg står forfenglig og minnes,
hvor godt den kledte meg inat.

Lett bølget du om mine lemmer,
men blottet hals og skuldre kjækt,
og gjennom stoffet lyste huden
litt dristig, - ja, kanhænde frækt.

Men ak, din luftige og sarte ynde,
den glemte jeg i en forvirret dyst,
og du blev grusomt klemt og krøllet
i en lyksalig, smerteblandet lyst.

Der ligger du min hvite morgenkjole,
nu er du vasket, strøket fin og glat,
og atter skal jeg i ditt lette klæde
møte ham - min elskede - inat.

Anna Cathrine Graff

Nå har vi skrudd klokken en time tilbake, og i morgen er det november. Allerede.
Vi hadde antakelig godt av en sånn helg nå, for fremover blir det sikkert travelt!

:-)

Vakkert

Kilde: Vintage rose garden

Og ikke glem å ...

TA VARE

på vennene, ta VARE

på vennligheten, vis gjerne

litt selv om du kan, dagen er blå

og dagen er grønn, dagen

er hvit - det er ikke annet

enn livet det her, vi er alle borte - nå

eller om litt, take it easy menneske

but take it, det er ikke

annet enn virkelighet

vet du, snart er 101 inne snart

er 101 ute - jeg sier:

vennligheten varer lenger, ta VARE

på vennligheten, ta VARE

på vennene - HEI HEI! ta nå

vare på hverandre.

Jan Erik Vold (1939 - )

Det er vel noe med det aller viktigste vi kan gjøre, er det ikke? God søndag folkens :-)

Kirsebærtreet

Og det er kirsebærtreet
innanfor hageleet
som blømer i tidleg vår.
Mot gråe skytjeveggen
luter det krokne leggen
og signar oss atter eit år.

O.H.Hauge





Jeg var så heldig å få noen kvister fra kirsebærtreet til min svigerinne. Er det ikke nydelig?
Jeg syns fargen står utrolig fint til brantmuren. Det må nok bli en vårlig tradisjon, tror jeg, å la kirsebærblomstene avløse 'fyr på peisen'.

Regnværslørdag

Utsikt fra Livarden

JEG VIL VENDE TILBAKE

Jeg vil vende tilbake til markerne
for at opsøge tabte spor,
jeg vil standse og lytte til fuglene,
mens min fod synker ned i jord,
for jeg føler en længsel, saa klar og stærk,
at den sprænger min hverdagsring,
jeg maa hjem til de steder, jeg kommer fra,
til de første, de sande ting.
Jeg vil sidde saa stille hos blomsterne,
at de ved, jeg er deres ven,
under himlen, hos regnen og træerne,
skal jeg finde mig selv igen.

Grethe Risbjerg Thomsen (1925-2009)

Mannen og jeg er hjemme alene i helgen, jentene er på landet med mormor - koselig.
Nå slapper vi av med kaffe, aviser og internett. Jeg blar litt i en diktbok, det passer godt på en regnværslørdag i mars. Siden skal vi tapetsere. Det har vi ikke gjort før, så vi sitter liksom her og lader opp.

Bursdag - i all stillhet

Jeg har bursdag i dag - den skulle egentlig forbigås i all stillhet, siden vi er så mange som har dag i mars, og min bare er en sånn midt-i-mellom-dag. Vi skal ha en sånn fellesfeiring om et par uker.
Men jammen santen dukket de opp, den ene etter den andre, og presanger og blomster hadde de med seg. Veldig koselig!

Plutselig hadde vi roser på bordet i stuen og tulipaner på kjøkkenet. Svigermor vartet opp med et dikt og mamma hadde funnet det nydeligste kort med magnolia i full blomst på.
Jeg tok noen fine bilder som jeg hadde tenkt å legge ut, men dessverre så sviktet den bærbare pc-en meg nå i kveldingen. Den er åtte år gammel, så det er kanskje ikke så rart, men veldig kjedelig uansett. Det skal jeg ergre meg over i morgen...

Instruksjon for tilskuere

Å leve
er å krype inn i sekundene,
ese mot innsiden av dem
og være dem
være timene, dagene, den vesle veistubben av år,
ta på tingene med fagmannens selvfølge
og kjenne hvordan de faller på plass i neven
respektere tyngdelovens gyldighet også for tankene
og huske at når de sendes opp, ramler de nok ned igjen,
gå helt opp i regnskapsbøkenbe, navigasjonen, våronna
som om verden sto og falt nettopp på det
og kanskje sette himmel og jord i bevegelse
for å oppklare en kassafeil på to øre.

Ja, å leve
Er å karre seg opp fra den gode stasjonsbenken
Og håpe at et eller annet tog stopper her, så du
-tilskueren
-livstitteren
-observatøren
kan få reise med et stykke

Av Kolbein Falkeid

Bryllupsdag i dag

ELSK Arne Garborg

Den galne Guten min Hug hev dåra,
eg fangen sit som ein Fugl i Snåra;
den galne Guten, han gjeng so baus;
han veit, at Fuglen vil aldri laus.

Å giev du batt meg med Bast og Bende,
å gjev du batt meg, so Bandi brende!
Å gjev du drog meg so fast til deg,
at heile Verdi kom burt for meg!

Ja kund' eg trolla og kund' eg heksa,
eg vilde inn i den Guten veksa,
eg vilde veksa meg i deg inn
og vera berre hos Guten min.

Å du, som bur meg i Hjarta inne,
du Magti fekk yver alt mit Minne;
kvart vesle Hugsviv som framum dreg,
det berre kviskrar um deg, um deg.

Um Soli lyser på Himlen blanke,
no ser ho deg, det er all min Tanke;
um Dagen dovnar og Skoming fell:
skal tru han tenkjer på meg i Kveld?

Vi giftet oss altså en vakker høstdag for åtte år siden. Stor fest hadde vi, og jeg skulle lese dikt til min utvalgte.
Jeg hadde øvd og øvd og skrevet fin lapp i tilfelle jeg glemte teksten - men endte opp med å glemme hele lappen hjemme.
Heldigvis hadde min søster, som også var min forlover, en bok med dette diktet hjemme hos seg. Siden hun bodde atskillig nærmere festlokalet enn jeg gjorde, så dro vi dit. Akkurat det var kjempespennende i seg selv; vi hadde lang, hvit limousin, og hun bodde i et trangt smau på Nøstet, og sjåføren insisterte på å kjøre så langt opp til døren som mulig...

Vi fikk fatt i boken, vi kom til festen i tide og jeg leste diktet. Og jeg tror det var vel så fint å ha en bok foran seg, som det ville vært å ha en fjuskelapp. Men når det er sagt, så tror jeg nok at Valkyrien Allstars er de som gjør dette diktet aller best.

Gratulerer med dagen, GO!

Kommer plutselig tilbake

Høsten er her, og vi tilbringer mer tid inne. Kveldene blir tilbragt sammen med familiens øvrige medlemmer; vi har fyr på peisen og jeg koser meg med en bok eller kanskje til og med et strikketøy.
Jeg har oppe pc-en en rask runde hver dag for å sjekke at det står bra til med alle mine blogg- og forumsvenner, men så slår jeg av igjen og setter meg tilbake i sofaen. Det er deilig, jeg virkelig elsker høsten.

Så, nå kommer det ikke noe mer her fra meg på en stund (så fremt det ikke dukker opp noe jeg MÅ være med på, da ;-)

God høst til alle!

NÅR HAUSTEN KJEM

Når hausten kjem

når kulda kjem

og kveldane vert myrke,

sit eg ved elden

og hullar min song -

held liv i kvida,

manar fram solminne.

Olav H. Hauge

Sommerminner

Den ene dagen

Det er en sommerdag for lenge siden
som roper meg tilbake gjennom tiden.

Den ligger lukket bak en hekk av klunger
blant hestemaur og gule tiriltunger.

Den vasser brun og barbent i en fjære
og lukter gammel tang og nybredd tjære.

Den rasper grønne kart av solbærbusken
og flyr til himmels i den høye husken.

Den ligger fjetret og fortapt på magen
og sluker Ivanhoe i eplehagen.

Den slåss på tørre never med venninnen
som sendte krokketkulene på pinnen.

Den er et nystekt brød på kjøkkenbordet
og slåmaskinens knepring over jordet.

All lyd og lukt og smak og farge kommer
fra denne dagen i min barndoms sommer,

som endte med den lykkelige smaken
av nyslått kløver og av rene laken.

Inger Hagerup

Så godt at vi har diktere som kan sette ord på følelsene og tankene våre.

Ti bøker?

Inspirert av dette innlegget HER, har jeg tatt meg en tur for å sjekke min egen bokhylle. Det var i grunnen ikke så vanskelig å finne ut hvilke ti bøker jeg ville ha beholdt:

Markens grøde, Knut Hamsun
Hundre års ensomhet, Gabriel Garcia Marques
Alkymisten, Paulo Coelho
Anna Karenina, Leo Tolstoj
Ut å stjæle hester, Per Petterson
Forføreren, Jan Kjærstad
Dikt i samling, Olav H. Hauge
Av måneskinn gror det ingenting Torborg Nedreaas
Drageløperen, Khaled Hosseini
Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede, Jan Wiese

Ikke prioritert rekkefølge.

Når det gjelder Forføreren kunne jeg selvfølgelig ha ønsket å beholde hele trilogien, men jeg syns denne er best av de tre.
Hamsun? Jeg har akkurat lest ut Sult, og den er jo også knakande god.
Ellers liker jeg Halldis Moren Vesaas godt, men nå har jeg jo valgt ti, så...

Den går nok ikke, nei...

Som svar på Turbolottes innlegg i dag. Dette er hva jeg skrev i kortet til min manns 40-års dag. Han nikket bekreftende etter å ha lest det.
(Jeg skulle ønske jeg visste hvilken utgave av en kvinne en nåtidens mann virkelig ville ha? Ikke at jeg tror det hadde gjort så stor forskjell for mitt vedkommende, sta og jævlig som jeg er.)

Utdrag fra Bøkkerens kjærleikssong av Edvard Hoem

Ho er eit troll. Ho bed om bank.
Ho står på sitt til punkt og prikk.
Ho gir seg fan, er fri og frank.

Ho er ein vranglås, rusta fast,
eit hespetre, ei nebbetong.

Eg minnest smil og augnekast.
Eg syng ein song.
Ein kjærleikssong...

Kan ikke huske hvem som har skrevet det. Skal prøve å komme tilbake til det :-)