Festspill, Bivrfrost

Ja, jeg vet ... utrolig dumt bilde! Rappet på nettet.

Vi ble invitert til denne forestillingen ifbm min manns jobb.

 

Vi har ikke sett mye dans tidligere, men det er jo utrolig kjekt når man først får anledningen til å se så
bra kvalitet.

Veldig god dans, veldig god musikk, tøffe effekter.

Evig aktuelt tema!

Les mer HER.

Etterpå var det middag i Spissen (på Grieghallen) det var også en spesiell opplevelse. Ikke ofte man sitter tilbords med SÅ mondene mennesker. Sier ikke mer ... ;-)

6. desember - Jul i Bergen

Det nærmer seg jaffal jul ...

... for jeg har satt strek over flere navn på julegavelisten, OG det er kommet sofa i hus. Eller sofa ... jeg har mest lyst til å si divan. Det het det i mitt barndomshjem.
Hva er forskjellen, tro? Sofa, divan. Divan, sofa.

Klikk her og les mer om Jul i Bergen.

En julesang av Asgeir Eide Olsen som bør trekkes frem i lyset, folkens!

Miles og meg - nærkontakt med en kjendis

Skuldrene var brede, vi hadde hvite tennissokker i pumpsene og vi hørte på Wishing Well med Terence Trent D'Arby - i alle fall gjorde jeg det.
Året var 1988 og jeg var servitørlærling på byens flotteste hotell. Livet var en eneste lang fest, og jeg tror det var fint vær hele tiden også, i alle fall var det snø om vinteren ...

Var det en kjendis i by'n, ja så var denne å treffe på dette hotellet. Veldig kult! Det største for mitt vedkommende, var nok å få lov til å servere Kong Olav V - selveste - Da hadde jeg hvite hansker, sorte sko med tett tå og stivet håndserviett over  håndleddet. Og  så var jeg veldig nervøs, som seg hør og bør :-)

Litt nervøs var jeg nok også, da jeg kom på 2. vakt en dag kl 15:00, og fikk beskjed om at direktøren fylte 50 år, og at han og konen skulle påspanderes en flaske champagne - og at det var jeg som skulle komme overraskende på dem og servere denne ...

Jeg svettet en smule nervøst under den grønne uniformsjakken, men tok fattet i mot sølvfatet (eller brettet, som vi sier) med to krystallglass, og kjøleren med de sprudlende dråper i, før jeg stakk master key'en i lommen, og vendte nesen mot hjørnesuiten hvor direktøren og hans fru hadde innlosjert seg for den store anledningen.

Jeg var lommekjent på hotellet etter å ha vært der i over et år, og litt distré - sikkert med hodet fullt av den siste romansen - strenet jeg avgårde.
Stor var derfor overraskelsen, da jeg etter å ha stukket nøkkelen i døren, og freidig entret arenaen med et digert smil om munnen, ble møtt av et mørkt rom med tett soveluft ...

Lettere forvirret tok jeg to steg inn i rommet - registrerte stien av klær og undertøy fra badet og inn til sengen - hvor et mørkesvart hode løftet seg fra de kaotiske sengeklærne og kikket forvirret på meg og flasken med champis.

I det jeg forskrekket rygget ut igjen, samtidig som jeg unnskyldte meg på alle de fire språkene jeg sånn noenlunde behersker, hørte jeg en søvnig, men absolutt ertende latter.

Herregud!! Jeg hadde låst meg inn i feil hjørnesuite!! Hvor dum går det an å bli, liksom? Svettere enn noensinne, la jeg avgårde i mine særdeles upraktiske høyhælte sko (men de hadde lukket tå!), og trakk pusten dypt før jeg stakk nøkkelen i østre hjørnesuite.

Som om jeg ikke hadde gjort annet i hele mitt tjueårige liv, åpnet jeg flasken med sprudlevann, og direktøren og konen fikk servert de kjølige, dråper med hilsen fra direksjonen fra en utpreget rødmende lærling.

MEN ...

Det som virkelig er noe å fortelle om, hendte dagen etterpå. Da hadde jeg frokostvakt, klokken var 06:00 og rimelig trøtt i trynet var jeg - jeg tar sikkert ikke mye feil hvis jeg antar at jeg hadde vært på enda en århundrets fest natten i forveien ... I alle fall - jeg kom bort til et langbord hvor det satt en gruppe med afro-amerikanere og spurte høflig om de ville ha coffee or tea?

Hvorpå en av gamlingene så på meg, blunket godmodig og sa: Hello darling, how are you this morning?

Det var Miles Davis, bustetrollet fra dynene dagen i forveien ... Hihi :-)

Ikke så gale ...

Sånn fem - seks ganger i året, så sitter jeg vakt på en av skolene våre.
De første gangene jeg hadde denne vakten, syns jeg det var helt uutholdelig kjedelig! 5 strake timer med å gå runder, slukke lys og låse dører, for så å sitte og vente på at svømmehallen skulle stenge og husmortrimmen ta slutt ... huff og fy ...

Men etter hvert fant jeg ut at denne tiden, som jeg i utgangspunktet syns var så totalt waste of time, faktisk kunne utnyttes til noe veldig, veldig kjekt noe!

Så nå går jeg rundene med musikk på øret. Spotify er min venn. Og vakten er akkurat så lang, at jeg kan få med meg en hel opera.

I dag har jeg hørt Bizets Carmen  - Fantastisk!

Ny sjanse

Da Bruce Springsteen hadde konsert i Bergen for to år siden, tabbet jeg meg skikkelig ut ved IKKE å gå til anskaffelse av billetter. Ja, av en eller annen syk og totalt uforståelig grunn, så prøvde jeg ikke engang ... !

Da det gikk opp for meg hvilken sjanse jeg hadde latt gå forbi meg, gikk jeg nesten i koma. Noe så grusomt! Og så grusomt gøy som ALLE etterpå kunne fortelle at det hadde vært. Det var, det var - grusomt, verken mer eller mindre.

Men, det ordner seg for kjekke jenter. Og etter å ha drevet med tankeoverføring og telepati til Bruce et års tid eller så, ja, så bestemte han seg rett og slett for å ta enda en tur til Bergen.
Og da, vet du, da var jeg der :-D

På mandag, kvelden før konserten, satt jeg og hørte på gamle sanger og varmet meg litt opp. Den låten ville jeg høre og den, og den og den og den ...

Men han spilte ingen av de. Og det var jo litt dumt. Men det som er så kjempegøy, det er jo at selv om han ikke spilte noen av de store favorittene, så var det allikevel så utrolig mye tøff og fin musikk, og så god stemning, at det gjorde absolutt ingenting!!

I love Bruce <3

Here's a cool one!

Enjoy :-)

Stakkars Whitney

Da jeg kom hjem fra bryllupsfeiring i natt, leste jeg de første meldingene om at Whitney Houston er død. Forferdelig trist, en sånn flott dame, med en sånn stor stemme.

Så leit at hun skulle havne i den situasjonen som hun gjorde, med narkotika og all den jævelskapen som den fører med seg, enten man nå er rik eller fattig, berømt eller bare mannen i gata.
På vei hjem i dag morges snakket de selvfølgelig masse om henne i radioen, og spilte musikken hennes. Det går rett og slett an å få tårer i øynene - sånn vakker stemme, og sånn fæl måte å dø på!

Forrige helg

Ja, jeg sier forrige helg, for denne helgen her er ikke så mye å snakke om. Annet, selvfølgelig, enn at det er skikkelig fint vær ute, til å være inne i.

Men forrige helg, var riktig flott! Natten til lørdag (...) våknet jeg av at jeg fikk en sms av min datter: "Kan vi dra til by'n i morgen og se på gitarer?" Da lå hun i sengen sin og drømte om å få seg en ny gitar - en akustisk en, i matt tre, med stålstrenger og innebygget mikrofon.

Som den snille mamma jeg jo er, så svarte jeg selvsagt ja. Og en fin dag ble det. Flere timer ble tilbrakt i gitarbutikken, kafébesøk ble det selvfølgelig og en god del window shopping ;-)

Gitar ble ikke innkjøpt, men avtale om at hvis hun selv klarte å spare, så kunne nok mor og far spytte i litt også, ble inngått.

PS: Mor snopte nytt musikkanlegg til stuen - en gave til hele familien. Så nå er alle lp-ene og cd-ene båret vekk. Men ikke lenger vekk, enn at de fortsatt kan lyttes til. Hvis internett og Spotify skulle falle ut f.eks.

Frem fra glemselen

Kule ting skjer: Det største gullebarnet har begynt å snuse på morens gamle lp-plater.

Hun ringte meg på jobben i dag, for å spørre hvordan man satte på den store platen. Jeg trodde hun mente den store platen på komfyren, og ble jo forsåvidt glad da også - tenkte kanskje hun vurderte å begynne på middagen ...

Men så var det altså lp-platene hun hadde vært og snoket i og ville spille. Lurer på hva som fristet henne? Beatles? Bowie? (Sånn flaks har jeg vel ikke.) Skrekk o gru - tenk om hun finner Nina Hagen-platen min! Da kan det hende vi må lydisolere rommet hennes.

Se, Søster, hva jeg fant!

Come on!

Da jeg kjørte hjem fra jobb i dag, hørte jeg denne på radioen.

Jeg husker sangen fra da jeg gikk første året på ungdomsskolen. Vi gikk med Doc Martens-støvler, skinnjakke, hadde blått og rødt hår og naglebelte på skrå over smale hofter. Det var tider :-D

Gratulerer med farsdagen, Mann

Her får du en fin sang av meg, og en fin dame på kjøpet. Da blir du vel glad, vel?!

:-)

Sånn kjentes det i dag

Deilig sol, late dager, duftende hage. Sige avgårde i kanoen, bade i sjøen. Spise blåskjellsuppe av egensankede skjell til kvelds. Et glss vin - og god natt. God natt!

Tøff jente, tøff musikk

Min datter overrasket meg her en dag - hun ville melde seg på et musikkverksted i regi av kulturskulen her på øyen. Jeg visste jo at hun satt nede i kjelleren og klimpret og lekte seg litt med en gitar, men jeg ante ikke at hun kunne spille så godt - selvlært som hun er.

I tre dager var hun i alle fall ute i et nøst på Glæsvær, og spilte sammen med sju andre unge musikere. Tredje dagen hadde de konsert, og her er en av sangene de fremførte. Jeg syns denne er dritkul!!

Vent på meg

Jeg startet dagen i dag med å lese et aldeles nydelig dikt. Det var Akeleiedamen som brukte det i bloggen sin, og jeg sa til meg selv at dette måtte jeg huske å skrive ned.

Nå, noen timer senere, sitter jeg og nyter en kaffekopp, mens jeg hygger meg med å lese hva mine facebook-venner har på hjertet i dag.

Da dukker denne låten med Bruce Springsteen & The E street Band opp. Er det ikke flott? Det er trist, men det er flott også. En stor saxofonist er død, men for så mange mennesker lever han videre gjennom minnene de har om ham.

Jeg benytter anledningen til å skrive inn diktet fra i morges også. Her er det:

JUNIKVELD

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Hans Børli

Damer i regn

Det regner og blåser; tulipanene ligger langflate ute i hagen, kronbladene er historie for lengst; vinduene er hvite av salt fra sjøen langt der nede - det eneste dette været er godt for er gjødselen jeg har spredd i rosehagen.

Svigermor har skaffet meg billetter til Bob Dylan-konserten senere i sommer. Og nå har hun jammen klart å finne frem fra tølene sine, en bok med Jan Erik Volds oversettelser av noen av den aldrende artistens tekster også:

Damer i regn.

Det er noe eget med Dylan og regnet: Betyr regn smerte? betyr regn glede? - iallfall betyr det berøring, liv, påtagelig virkelighet.

Skriver Vold i bokens forord.

Tja, regn i mai betyr iallfall innekos med bok og deilig musikk på øret, noe som vanligvis hører høsten til.
Og nå, etter at jeg har filosofert litt for meg selv, så tror jeg at jeg vil svare ja på alle spørsmålene og påstandene Vold kommer med i nevnte forord.

Til tross for et helvetes vær: ha en fin siste uke i mai!

Takk og pris - jeg fant

Jeg fikk en kjempefin julepresang i fjor, av min venninne Mathilde; dagspass til Bergenfest lørdag 30. april. En veldig kjekk ting å få, og en veldig fin ting å glede seg til; damer på by'n, vår, god musikk ... what's not to like?

Men så gikk det opp for meg her for en tid siden, at jeg ikke ante hvor jeg hadde gjort av billetten min. Stress, rett og slett stress, å tenke på, altså, at jeg kanskje ikke kom til å finne den igjen, heller.

Heldigvis dukket den opp. I går da jeg gikk inn til den nye bokhyllen min for å hente frem Mrs Dalloway, fant jeg billetten også. Puh! Nå kan jeg begynne å glede meg igjen :-)

Guitar heroine

Jeg fikk en e-post i natt, fra storebror, den eneste i familien som besitter et snev av musikalske evner - inntil nå ... Han lurte på hvordan det gikk med flinkejenten og spillingen.


Her sitter min eldste datter og spiller - spiller skikkelig godt, by the way - etter noter eller grep eller hva det nå heter, funnet på denne siden.

Hun ble veldig inspirert etter at onkelen var her i anledning det store bryllupet på nyttårsaften. At han lot sin gamle gitar bli igjen når han dro var en ren lykke for henne. Hun sitter i timevis hver eneste dag og øver - og drømmer om å bli like flink som Marit Larsen :-)

Antrekket er i anledning en tilstelning på skolen, og ikke det hun vanligvis øver i ... men kanskje et fremtidig sceneantrekk? Jeg er hennes største fan!

Sitter her en fredag kveld og tar fotoapparatet frem - jeg hadde helt glemt bildene jeg tok forrige helg da jeg var hjemme alene.

En fin helg var det, selv om det stort sett var huserydding som sto på programmet. Noen ganger kan selv de kjedeligste ting være OK å gjøre. Rart.

Men jeg hadde tre dager å gjøre det på, og oppgavene var ikke større enn at jeg innimellom kunne lage meg god mat, drikke god vin, se gode filmer, se godt fjernsyn og gå meg noen gode turer i frisk luft.




Har du sett for et vakkert vær jeg hadde? Og selv om jeg var alene hjemme, så behøvde jeg jo slett ikke gå alene på tur.

Neida, med meg hadde jeg to kjekke herrer - på øret. Jeg er veldig glad i Olav H. Hauges dikt, og i høst ble jeg gjort oppmerksom på Finn Coren, som har spilt inn tekstene hans på en aldeles utmerket måte.

Å lytte til dikt er ikke det jeg vanligvis kombinerer med en tur i marken, men i dette tilfellet passet det helt perfekt.

Anbefales herved videre!

Adventskalender - 24

Jada, jeg vet ... jeg er altfor sen med siste 'luke' i kalenderen. Men, kjære folk, hvem kan sitte og blogge når selveste JULEN endelig ruller innover oss?

Julefilmer, som Tre nøtter til Askepott og Reisen til julestjernen, kos i sofakroken og julestrømpesnop, risengrynsgrøt med mandel, duften av kongerøkelse og snøen som laver ned utenfor vinduene - kan ikke blogge da, det sier seg selv!

Men nå er det natt, og alle de andre ligger og purker og sover - ungene søtt i sengene sine, og mannen på sofaen ved siden av meg.

Nå kan vi åpne siste luke i kalenderen: Kate Bush, The kick inside. Jeg skal ikke prøve å si noe fornuftig om damen, for jeg vet så lite om henne. Og ikke har jeg notert på coveret når jeg kjøpte platen, heller. Men den er kjempefin, jeg har lyttet mye til denne. The man with the child in his eyes, The saxophone song og Wuthering hights er alle flotte sanger. Kvalitetsmusikk som kan høres om igjen og om igjen.

Ellers kan jo nevnes at Wuthering Hights, eller Stormfulle høyder, kunne være et passende navn på heimen vår: for det første ligger huset ytterst ute på en forblåst knaus, for det andre kan det rase ganske kraftig innenfor husets fire vegger, også ... men vi står 'an stort sett av!

Så, det var altså årets julekalender. 24 lp-plater, tilfeldig hentet fra min ringe samling, presentert via mine egne minner rundt musikken, heller enn hvilken rolle de har hatt i musikkhistorien.

Jeg har innsett tre ting i løpet av disse ukene, den ene er at jeg må alfabetisere på nytt - det råder fullstendig kaos i den samlingen! Den andre er at mange av lp-kjøpene jeg gjorde i de årene nå virker nærmest schizofrene - var jeg virkelig så søkende/usikker på den tiden? Og den tredje er at, når man lar tilfeldigheten råde, må man godta at både godbitene og blemmene blir stilt til skue ...

Fortsatt god jul til deg og dine!!