Mrsmt

Me & Myself

Mandagsdikt - utløst av værsyke

DE HAR REIST
De har reist. Vi rusler
hver for oss fra rom til rom, plukker opp
smil belagt med bladgull, nysilte godnattkyss
og friske levninger etter samtaler:
Alt sammen
en eufoni av putrende liv ennå til stede
som skimt i krokene
og stofflig gjennomsiktighet rundt spisebordet.

Jeg legger kinnet mot puten i en uoppredd seng.
Søvnstriper
skimrer ennå solforgylt
langt nedover blå havdyp.
På fjerne og lave breddegrader
vedblir hvite drømmer
å bygge korallrev.

Jeg lengter til sommer og sol, og fabulerer om grillfester i hagen med gode venner på besøk. Som blir til langt på natt og glemmer å gå hjem. Og som ender med å ligge over sånn at vi må spise frokost sammen dagen derpå. Og da kan vi le av alle de tullete tingene vi presterte å lire av oss i laddevins rus. Og siden, når gjestene har dratt, stjele seg til en ørliten høneblund når gjestesengen skal reies opp.

Diktet er av Kolbein Falkeid, og maleriet, Rooms by the sea, er av Edward Hopper.

Høst i fjellet

Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle få tid til å gå i fjellet nå i høst. Det er virkelig hektiske dager med alt ungene skal være med på og følges opp på, så noen høsttur sto ikke på plakaten.

Men så tikket det plutselig inn en mail, hvor korpset til Gullebarnet kunne informere om at seminarhelgen skulle tilbringes på Mjølfjell.

O lykke! Jeg meldte meg sporenstreks som reisefølge, og til min store glede oppdaget jeg da at de lange spilleøktene gjorde at jeg kunne lange ut i fjellheimen.

Så lørdag morgen, etter at de unge håpefulle hadde fått i seg frokosten og var vel plassert i ring rundt dirigenten, stakk jeg avgårde sammen med en av de andre mødrene.

Et utmerket følge om jeg må få si det. Damen, som jeg ikke kjente så godt fra før, viste seg å være både hageentusiast (til og med hagEgal) og ihuga ungdomsarbeider. Vi hadde veeeldig mye å prate om. Jeg kan jo nå når jeg først har brakt det på bane, bare si at jeg syns det er utrolig bra det arbeidet MOT-folkene gjør, og det var veldig interessant å høre hvordan de går frem for å møte ungdommen.

Så da fikk kjerringen seg en tur ut i høsten allikevel. 12 km gikk vi, både lørdagen og søndagen! Og det var ingenting å si på tempoet, heller - dette ble nesten som trening å regne.

Vi gikk altså langs vegen det siste stykke av Rallarvegen, og jeg må bare få legge til sånn på tampen her, at jeg faktisk ble fristet til å sykle Rallarvegen - enda jeg ikke liker så godt å sykle. Kanskje vi skal gjøre det til neste år ...

GOD HØST!!

Surfevaner

Bildet er hentet fra Vintage Rose Garden-bloggen, men jeg finner dessverre ikke tilbake til kilden ...

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har lagt meg til en vane med å ha Den bærbare med meg i TV-kroken.

Om kveldene, når ungene er lagt, og mor og far skal hente seg inn etter en lang dag, så ligger vi gjerne og slenger i hver vår ende av sofaen. Mannen ser TV og stryker seg gjerne en skjorte til dagen etter, mens jeg blogger eller bare surfer nettet.

Det er i forbindelse med det sist nevnte at jeg skriver dette innlegget. Innimellom alt det rare, nyttige, og ikke minst unyttige, som ligger ute på nettet, så har jeg funnet meg en oase - eller to, egentlig.

Se bare her

... og her

Det er side opp og side ned med nydelige bilder - veldig nydelige, vakre bilder - og innimellom alle de utrolig delikate bildene, så dukker det innimellom opp et lite visdomsord eller to:

"When you reread a classic you do not see more in the book than you did before; you see more in you than there was before."
Clifton Fadiman

ANBEFALER deg å sjekke ut disse sidene! Og ØNSKER deg en fortsatt god helg :-)

Årets ferie - del 3: det gode og det morsomme

Vi tilbrakte et par deilige dager i Malvik utenfor Trondheim. Der bodde vi i en bitte liten campinghytte, uten vann og do, men med en fantastisk utsikt til stranden (og solnedgangen).
Hele dagen ble tilbragt på nevnte strand på bekostning av besøk i Nidarosdomen. Ungene får forhåpentligvis komme tilbake dit en annen gang, for Nidarosdomen er jo vitterlig verdt et besøk.

Men vi kom oss altså inn til byen litt senere på dagen - vi ruslet en tur langs elven og spiste deilig tapas til middag.

Men sjekk antrekket på gjengen min, da! Gjett om jeg lo da de en etter en kom tilbake fra garderobefasilitetene. Uten å vite om hverandre hadde de alle tre valgt samme antrekk for aftenens bytur. Det var noen i Trondheim by som fikk seg en god latter den kvelden, tenker jeg :-D

Da vi kom tilbake til campinghytten den kvelden laget min mann dessert til oss. Han disket opp med stekte bananer med (lett)pisket fløte til. Tilberedt på stormkjøkken, og vanvittig godt!

Årets ferie - del 1: været

Oslo

Hva skal vi gjøre, hvor skal vi dra? Det var spørsmålet. Vi som hadde planlagt fottur i fjellet, mistet mer og mer lysten på akkurat det, jo mer ferien nærmet seg. Til slutt satt vi der, da, mannen og jeg, og var nødt til å bestemme oss for noe - hva som helst, egentlig, bare vi kom oss ut av huset - for det var vi enige i at vi trengte!

Men enda mer, trengte vi fint vær!!

Malvik

Tilslutt var vi så desperate, og fremdeles uten noen konkret plan, at vi bestemte oss for bare å sette oss i bilen og kjøre - et eller annet sted. Et sted med sol på helst :-)

Vi kjørte avgårde med Vestkysten i Sverige, København, Lübeck og Celle i tankene, men etterhvert som værmeldingene tikket inn, og den blå flekken på himmelen foran oss skiftet posisjon, så endret også kjøreruten vår seg.

Sunnfjord

Vi har vært i:

Oslo (hos datteren)
Namnå (hos god, gammel kollega)
Røros (endelig)
Trondheim (se solnedgangen vi fikk oppleve der, da!)
Snåsa (og badet)
Namsskogan (og sett bjørn og ulv - skrekk og gru!)
Kristiansund (og spist veeeldig god frokost)
Loen (og pyntet oss med kjole og høye hæler)
Sunnfjord (og dusjet i tante sin nye utedusj)

12 dager på veien, som et annet fantefølge, med hele 9 forskjellige overnattingssteder. Puh! Nå var det godt å komme hjem :-D

Du skal få min gamle sykkel ...

Vi tar med oss noen flasker,


slenger med en bok for sikkerhets skyld,


(hva var det på flasken, forresten?)


putter det hele i kipen,


og så legger vi avgårde på sykkeltur ...

Eller kanskje ikke. Både fremkomstmiddel, kurv og forlystelsesremedier har sett bedre dager.

På landet hos Mamma er det spennende å være; å rusle en tur rundt på det gamle bruket setter fantasien i sving. Man får alltid øye på noe nytt, det er alltid en historie man kan spinne. Og spinne, det gjør vi!

Vi er for eksempel HELT sikker på at det var den gamle smeden som gjorde kål på aquaviten ... nesten helt sikker!

Sitter her en fredag kveld og tar fotoapparatet frem - jeg hadde helt glemt bildene jeg tok forrige helg da jeg var hjemme alene.

En fin helg var det, selv om det stort sett var huserydding som sto på programmet. Noen ganger kan selv de kjedeligste ting være OK å gjøre. Rart.

Men jeg hadde tre dager å gjøre det på, og oppgavene var ikke større enn at jeg innimellom kunne lage meg god mat, drikke god vin, se gode filmer, se godt fjernsyn og gå meg noen gode turer i frisk luft.




Har du sett for et vakkert vær jeg hadde? Og selv om jeg var alene hjemme, så behøvde jeg jo slett ikke gå alene på tur.

Neida, med meg hadde jeg to kjekke herrer - på øret. Jeg er veldig glad i Olav H. Hauges dikt, og i høst ble jeg gjort oppmerksom på Finn Coren, som har spilt inn tekstene hans på en aldeles utmerket måte.

Å lytte til dikt er ikke det jeg vanligvis kombinerer med en tur i marken, men i dette tilfellet passet det helt perfekt.

Anbefales herved videre!

Bølgebilde

Jeg ønsket meg napoleonskake og en tur til bølgekraftverket i Øygarden til morsdagen i år - og det fikk jeg, gitt, begge deler :-)

Jeg må innrømme at det ikke var alle familiemedlemmene som frivillig ble med, men jeg kan love at vedkommende i ettertid var glad for tvangen hun ble utsatt for. Ikke sant, Storeflinkejenten min ... ?

Det er selveste Nordsjøen som ligger der ute og lurer - England neste, liksom - og nå ser det kanskje smult ut, men dette var en meget vakker vinterdag, til tross for at det var overskyet.

Nå skal jeg ikke gå i detaljer, men jeg mener prosjektet hører 1980-årene til. Dobbeltsøylen du ser på bildet her var en gangbro ... en gang.


Forfallet møter områdets besøkende på lang avstand. Etterhvert som man nærmer seg begivenhetenes sentrum, dukker det stadig opp gjenstander, som alle røper at noe gikk galt.


Metallet holdt ikke mot naturens nådeløse krefter. Overalt ligger det rustne, forvrengte deler som vitner om at installasjonene ikke holdt mål.

... målerne sprengtes ...

... menneskene ble for små!

Alle bildene ble tatt i vindstille, så det var egentlig en litt kjedelig dag å dra på. Men fy søren, dette stedet i full storm må være et djevelsk skue!

I tillegg ...

Er det lov å ønske seg mer enn én ting til morsdagen, eller? For jeg kunne egentlig tenkt meg BÅDE et stykke napoleonskake og en tur ut til bølgekraftverket i Øygarden ...

Jeg har nemlig lyst til å ta noen bilder igjen etter gammelt, har omtrent ikke tatt i kameraet etter jul, og det er jo litt dumt!

Jeg har vært ved bølgekraftverket én gang tidligere, og det er bare vanvittig flott! Det er et nedlagt kraftverk vi snakker om, da - installasjonene klarte rett og slett ikke å stå imot naturens krefter - derfor, i tillegg til bølgene og lyset og steinlandskapet, er det deler av de gamle installasjonene som utgjør helt spesielle motiver.

Ja - det er mitt ønske for morsdagen. Og så kan vi spise napoleonskake når vi kommer tilbake :-)

Bildet er tatt av Martine Onstad

Frøken Frost

Moseplassen ypper til konkurranse, og vi lar oss som vanlig rive med :-)

At noen passer på å holde oss i vigør, er noe man setter pris på. Det er ikke til å legge skjul på at både hverdag og høytid av og til er så travel, at bloggen må finne seg i å bli litt neglisjert; da er det fint at noen utfordrer en til å 'komme seg på bena igjen', for å si det slik.

Å bli trigget til å ta kamera med seg, og komme seg ut dørene bare for å gjøre noe så unyttig som å ta bilde av 'frost', er egentlig veldig godt. Så takk for det, Anne!!



Her er min kandidat: Frøken Iskalde Rose. Jeg tyter og maser, så snart jeg får en sjans, om det nye kameraet mitt. Men faktum er, at jeg ikke skjønner bæret av hele greia ... Heldigvis har jeg en flink, snill og tålmodig nabokjerring, som stadig bringer meg nærmere det å se lyset.

Englefrost og Den Iskalde Rose ble foreviget i romjulen. Da hadde nabokjerringen og jeg en fotoseanse i forbindelse med 'ut å lufte vetet' :-D

... det er Den Iskalde Rose som er med og konkurrerer, men Englefrost er jo vakker, han også, ikke sant?

Mobilkamera - tømt

En nydelig, duftende rose på nattbordet i juli, og en vakker strofe på et bilde i en hotellkorridor

Man tar jo noen bilder med mobilen i løpet av et år, også, ikke sant?! Av barna, mannen, blomstene, konserter man går på, fine utsikter, solnedganger.

Og når året er omme, så laster man dem over på pc-en og sikrer dem for ettertiden, ikke sant? ;-)

Men det er ofte ikke rare greiene å samle på; uklare som de fleste bildene er. Ett og annet blinkskudd av barna kommer så langt at de får være med videre inn i den store samlingen, hvorav noen få ender opp på papir i mitt album.

Her er et utvalg bilder fra min mobil 2010:

Mitt nye kamera - det jeg kjøpte meg like før jul, og som gjorde at jeg ofret julegaven fra mannen. Det var verdt det!

Jungelboken på teateret med ungene, og konsert sammen med nabokjerringen - Melody Gardot i Grieghallen


Mine, hvite, lekre (...) legger, akkurat ankommet en seilebåt i Hellas

Bare bilder

Fint - sommer

Tulipanene har vært et syn i hele vår. Og på grunn av den kjølige værtypen har de stått lenge, lenge. Men nå synger de på siste verset.

Hvis du vil se mer av hagen min så klikk her.

Denne helgen har vært helt fantastisk, og vi har fått gjort masse. Det er ekstra kjekt å jobbe i hagen når man er to.

Kirsebærtreet

Og det er kirsebærtreet
innanfor hageleet
som blømer i tidleg vår.
Mot gråe skytjeveggen
luter det krokne leggen
og signar oss atter eit år.

O.H.Hauge





Jeg var så heldig å få noen kvister fra kirsebærtreet til min svigerinne. Er det ikke nydelig?
Jeg syns fargen står utrolig fint til brantmuren. Det må nok bli en vårlig tradisjon, tror jeg, å la kirsebærblomstene avløse 'fyr på peisen'.

Vi digger vinteren

Det er jammen ikke ofte vi her vest i havgapet får nyte så godt av vinteren som vi har fått denne sesongen.
Ikke bare fikk vi hvit jul, men det har gått slag i slag med nydelige solskinnsdager og kalde og stjerneklare kvelder, også. Er vi ikke på femte uken med vinter nå? Jeg tror det.
Og jeg syns det er herlig! Vi tar skiene på oss rett utenfor døren og legger i vei, ungene har ski eller akebrett med seg på skolen, og vi har snømann og borg i hagen.
Ungene har lært seg at klærne må henges opp hvis de vil ha tørt tøy til dagen etter - og det vil de jo, for de vil jo ut i snøen.

Kan vi tøre å håpe på at det fortsetter slik som dette til etter vinterferien?

Min Frøken Frost

Man har vært flink og gått tur i det vakre vinterværet. På lørdag spente vi på oss skiene og gikk på isen for å leke, lage bål og grille pølser, og bli kald på bena. Da vi gikk hjem igjen var himmelen begynt å bli rød. Det var aldeles nydelig.
Her er mitt bidrag til Moseplassens fotokonkurranse - Frøken IsKaldt.

Høst på bilde

I min familie har vi ikke tradisjon for å sanke sopp. Men vi syns de er fine, for det om - og rare :-)