Road trippin'

Baronens rosehage blir godt tatt vare på

Det er ikke bare det store utland vi har frekventert i sommer, vi har faktisk fartet en del langs land og strand her hjemme også.

Blant annet, så hadde min yngste datter og jeg oss en utrolig flott tur til Rosendal og Mauranger.

Vi losjerte hos en tidligere kollega av meg, en fantastisk sprudlende og flott dame, forresten.






Lørdagen gikk vi tur opp til Bondhusvatnet, der oppe var det like nydelig som alltid. Vi var så heldig å komme opp midt mellom to tyske reisepartier, så vi fikk nyte stillheten og freden og roen i fullt monn. Breen har forresten trukket seg tilbake hele 330 m siden første gang jeg var der, en eller annen gang midt på nitti-tallet.

Om kvelden satt vi på kjøkkenet og fniste og lo, vertinnen og jeg, mens vi mimret om alle de morsomme og rare tingene vi opplevde som kelnere i hine, hårde dage, på Bergens barer og restauranter.

Dagen derpå var man jo ikke fullt så på hugget, men en tur til Baroniet kurerer det meste. Å rusle rundt i rosehagen der, sammen med en søt og interessert datter, er balsam for sjelen! Luften, duften, trærne, orangeriet, urtehagen, slottet og alt sammen ... Det må oppleves :-)

En hundre år gammel dukkestue som har hedersplassen midt på tunet

Og nå i helgen var det tur til Hamar.

Jeg fikk byttelåne bil med Mannen - fikk den  med stor motor og stort bagasjerom - og sammen med en hagevenninne føyk jeg over fjellet med blomster i blikket.

Der ventet 25 andre mer eller mindre komplett hagegale mennesker; hagevandringer, planteauksjoner, plantemarked, hagevandringer, plantebytter, frøplanter og plantefrø; hageforedrag, hagebøker, hagehansker, hagevandringer og atter hagevandringer.











Nesten åtte timer i bil, gjør absolutt ingenting, når man vet at det ligger kjekke ting som det og venter i andre enden. At det tar like lang tid hjem igjen er et ikke-tema ...

Dessforuten, så går det fint, det også, når man har det ekstra store bagasjerommet fullt av deilige, nye planter, som man nesten ikke kan vente med å komme hjem og få satt i jorden, i egen hage.

Langhelg på landet

På fredag begynte jeg en time tidligere enn vanlig på jobb. Vi hadde båret sengen ut på terrassen og sovet ute den natten, så da fuglene begynte å kvitre, våknet vi også. Mannen hadde tatt seg fri, og tilbød seg å stryke kjolen min mens jeg spiste frokost. Luksus. Men det som var enda mer luksus, var å kunne gå en time tidligere fra jobb på en solskinnsfredag.

Da jeg kom hjem var det bare å pakke i bilen: Pinsehelgen skulle tilbringes 'på landet' hos Mamma.

Kvelden ble tilbragt i hagen hennes, ved langbord dekket med hvite blondebrikker; med grillet sjømat som scampi og kamskjell; med sprudlende vin i krystallglass og med live underholdning fra vår egen gitaristspire.

Det skal ikke så mye til: sol, varme, god mat, og gode venner å dele det med.

Nå er det mandagskvelden, og jeg sitter ved siden av min datter og leser. Har bare et par sider igjen av romanen 'Den usynlige broen' av Julie Orringer. Boken er ikke så verst, den handler om noen ungarske jøder i tiden før og under 2. Verdenskrig. For meg har den ikke vært en typisk 'page turner', men underholdende allikevel. Man er jo nysgjerrig på hvordan det kommer til å gå med disse menneskene til slutt, vi kjenner jo alle til hva som hendte med jødene den gangen.
På en måte syns jeg det er for 'mykt' beskrevet alt sammen, men på den annen side er jeg egentlig glad for det også. Jeg liker ikke så godt å lese om vold i noen former lenger.
Romanen kunne nok vært noen hundre sider kortere, uten at det hadde gjort noe.



Hvis jeg rekker det, skal jeg ta meg en liten runde og luke noen bed i hagen før jeg legger meg. Det blåser voldsomt ute, så jeg får vel kle godt på meg.

Takk for en helt herlig pinsehelg, jeg håper du har gjort noe kjekt, du også!!

Bare så du vet det ...

... det er veldig fint ute i hagen min for tiden!

Masse sol, masse farger og masse lyd - god lyd, sånn som fuglekvitter og humlesurr, og duft - av narsisser og nyslått gress. Blant annet.

I går før jeg gikk på jobb, satt jeg ute en stund og leste, midt i alt det fine *sukk*

Høstrebeller

En haug med nylig sammenrakede eikeløv; knitrende, sprø og tørre.

Det er for fristende! Hvilket barn kan motstå noe sånt?

Fint - sommer

Tulipanene har vært et syn i hele vår. Og på grunn av den kjølige værtypen har de stått lenge, lenge. Men nå synger de på siste verset.

Hvis du vil se mer av hagen min så klikk her.

Denne helgen har vært helt fantastisk, og vi har fått gjort masse. Det er ekstra kjekt å jobbe i hagen når man er to.

Krysse fingrene og håpe

Akkurat nå er det fantastisk vakkert der ute i hagen min - det står massevis av tulipaner i blomst. Røde, gule, lilla, rosa i flere varianter. Det er helt nydelig!

Jeg krysser fingre og tær for at de blir stående like fint i en ukes tid til. For neste torsdag skal vi nemlig få besøk. Et veldig spennende og litt skummelt besøk.

Sol og varme

Badesesongen er godt i gang...



...og jordbærene begynner å modnes.

Rosegarden

I går da vi kom hjem etter å ha vært på tur i to dager, blomstret det overdådig i hagen. Nesten alle rosene blomstrer nå.

I dag har jeg vært ute og foreviget dem med kameraet mitt.

Etterpå gikk jeg runden med saksen og klippet bort de som var 'over the top'. Og så spanderte jeg på meg en bukett til å ha inne på spisebordet, også.

Mmmmmmmmm :-)

Om ikke annet

Jeg har akkurat lest ferdig Jan Kjærstads roman Homo falsus eller Det perfekte mord. Jeg må nok innrømme at den ikke falt like godt i smak som trilogien om Jonas Wergeland gjorde, eller Tegn til kjærlighet, men...

...men om ikke annet, så klarte den i alle fall å få meg til å snuble inn på Play.com og kjøpe en samleDVD med gamle Greta Garbo-filmer.(Mata Hari, Queen Christina, Anna Karenina, Camille, Ninochka).



Og med det samme jeg var i gang, så snopte jeg meg like godt en med Audrey Hepburn. (Breakfast at Tiffany's, Roman Holiday,Paris when it sizzles, Sabrina, Funny Face).



Litt feil årstid kanskje, med tanke på at vi går (forhåpentlig) en lys vår i møte, men nå kommer jo filmene til å forbli i mitt eie, slik at jeg selv kan velge når jeg vil se dem.
Jeg tror ikke hagen kommer til å lide for at jeg har gått til denne anskaffelsen, for å si det sånn. Hverken Greta eller Audrey har sjanse mot Grace, mrs John Laing, Pat Austin eller Constance Spry når vårsol i bakkane blenker ;-)

Celle? Aber nein...

Celle an der Aller er en tysk by i delstaten Niedersachsen. Se på de flotte husene i gamlebyen. Det var fascinerende å lese alle inskripsjonene på de gamle bygningene. Vi var der i slutten av mars og temperaturen var ikke så mye å skryte av, men det gikk an å sitte på uterestaurant og drikke varm kaffe med noe godt oppi. Og det var mange blomsterhandlere der. Bare det å gå og se på de blå irisene og perleblomstene, og de knallgule påskeliljene i potter og kar gatelangs, var verdt det korte besøket.


Det er et par år siden jeg var der sammen med en gjeng fra Bergen katedralskole. Vi reiste til Tyskland i forbindelse med at vi var kommet til 2. verdenskrig i pensum i historieklassen, og Celle ligger ikke så veldig langt sør for konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen, som vi også besøkte.

Etter en lang busstur fra Lübeck til Bergen-Belsen, og alle de sterke inntrykkene vi måtte fordøye etter det besøket, var det en lise å komme til denne lille byen.
Vi var der bare i noen timer, men lenge nok til å skjønne at dette var et sted vi måtte tilbake til. Det være seg sommer eller vinter. Etter som jeg forstår, og vi fikk jo se en del, så har de noen flotte hager og parker der, og julemarkedet skal visst være helt spesielt.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ville ta familien med dit på førjulstur i år, men slik ble det altså ikke. Men slike ting er det jo uansett OK å ha tilgode, så vi satser på julen 2009 :-)

Tester

Jeg klarte å legge de to bildene inn ved siden av hverandre, men se hva som skjedde med bloggen min...!
Hvordan i himmelens navn skal jeg klare å ordne dette, da?

Nei... jeg klarer visst ikke å legge de to bildene ved siden av hverandre. Får bare opp en feilmelding, og etter gårsdagens tumulter, tør jeg ikke prøve. Ikke enda, i alle fall ;-)

Høstlig glede

Vi har tilbragt mesteparten av helgen i hagen. Været har vært helt fantastisk, og det har tiltakslysten også vært :-)

Jeg har tatt med meg inn en bukett som fargemessig minner oss om at det er høst - 'Graham Thomas', 'Grace' og 'Fellowship'. Sammen med to typer crocosmia, cosmos sulphureus og tagetes.

Lekker?

Jeg måtte ha meg en ny en. Ikke dum denne?

Må ha det - bare må ha det

Jeg skal fra nå og av, og utover høsten og vinteren, legge et intenst press på min mann ;-)

Jeg vil ha dam i hagen til neste år...!

Har du sett...

Jeg hadde en god del tomatplanter. To beholdt jeg selv - en cherrytomat og en bifftomat. Ganske mange delte jeg ut til familie og venner. Og en stakkar ble stående uten at noen forbarmet seg over den. Jeg hadde ikke plass til den i drivhuset, så det ble til at jeg flyttet den litt rundt omkring. Helt til jeg en dag, innså at den hadde nok hatt det for tøft i sin omflakkende tilværelse. Jeg lempet den derfor ut og vekk og bort, og glemt var den...

Se på stakkaren nå. Der står den med visne blader, tørr og pjuskete. Og lager frukt!

Mens de heldige to som har fått en beskyttet tilværelse, et liv i kugjødselkompost og nøyaktige mengder med vann, de står der og er så fin på det atte.
Tviler på at det blir noe annet enn stekte grønne tomater å oppdrive fra den kanten...

Mer fra Flor og Fjære

Jeg tok jo en del bilder da vi var på Flor og Fjære tidligere i sommer.

Her ser man litt av den vanvittig flotte plenen - irrgrønn, ugressfri og stelt med som en baby. Her er svære palmer og trær som egentlig ikke har forutsetninger for å klare seg i vårt klima. Antakelig er det ingen som har fortalt det til dem ;-)

Vi ser litt fra den ene dammen, den lå midt i hagen, omgitt av duftende planter på alle kanter. Alt var laget flott til med små rom, slik at man fikk en litt nær følelse til hagen fordi om der var mye folk. En stor sittegruppe, en enslig benk...

Petunia i alle regnbuensfarger var en av de plantene som for alltid vil få meg til å tenke på dette stedet. Det må ha vært tusenvis der, og duften som slo i mot oss da vi kom på land var helt ubeskrivelig.

Et flott sted å ha vært.

Blomsterprakt

Det har vært endel vind her de siste dagene. Dette er noe av det som var blitt vindens rov.

Delphiniumen blomstrer for andre gang. Synd at den ikke fikk stå i fred. Den fikk seg en skikkelig knekk da den sto med førstefloret også.

Dahliaen har også gått på noen smeller i år, det er egentlig et under at den er blitt så fin som den er. Akkurat denne heter 'Thomas Edison'. Jeg fikk den som knoll i fjor vår, men jeg satte den til driving for seint - den blomstret ikke før langt oppunder jul (litt overdrevet, men det var ikke langt i fra ;-))I år satte jeg den mye tidligere, og den fikk stå lenge i drivhuset, så nå kom den som forventet.

Rosen heter 'Aloha'. Jeg tror nesten det må være den beste rosen jeg har i hagen. Den blomstrer i ett kjør, er frisk og frodig og den dufter fantastisk. Vinden klarte å knekke en stilk på den også.

Buddlejaen kjøpte jeg på salg i fjor høst. Jeg betalte 10,- for en potte med noen brune stilker oppi, men gjett om den kom seg fint. Den må bare prøve å innstille seg på at den fikk seg et luftig nytt hjem.

Altså ikke små krefter som har vært i sving, men det resulterte da i en nydelig bukett som jeg kunne ta inn.

Palmesus

I sommer har ferien gått til...Cannes? sier du. Eller Nice?

Nei. Til Flor og Fjære i Rogaland. Fantastisk hvordan de har klart å lage seg sin egen palmeøy, langt ute mellom de mest forblåste skjær.

Problemet mitt er bare at jeg ikke orker tanken på å ofre utsikten og sol til kl 2300. Det er nemlig det som må til skal jeg få det lunt her hos meg.

Lathyrus odoratus

Bare navnet på denne planten gir meg sommerfornemmelser. I år sådde jeg den med bare ett mål for øyet; den skulle få vokse på veggen utenfor min eldste datters soverom. Og den vokser som bare det, og blomstrer fantastisk. Og mamma mia som den dufter!

Den suksessen tror jeg jammen jeg må gjenta til neste år, og heldigvis er det enkelt å samle frø.

Off we go again

Denne gangen går turen til Flor og Fjære

Jeg har ønsket meg dit mange ganger, men vi har aldri fått det til å klaffe. Enten har vi ikke hatt tid når vi har vært på de kanter, eller så har de vært fullbooket. Nå har vi imidlertid visst lenge at vi skulle den veien, og vi har derfor hatt anledning til å bestile plass i god tid.

Jeg gleder meg noe helt sykt!!!