Ta deg sammen ...!

Ja, nå må jeg ta meg sammen - og slutte å kjøpe alle disse bøkene!

Men hva skal en stakkar gjøre, da?
Når akkurat den boken som man har lett etter så lenge, med ett ligger der i butikken og lyser og skinner og er på salg?

Eller når man trenger et oppmuntrende ord og et puff bak i en travel hverdag, og selveste Dalai Lama dukker opp der frempå disken, i det øyeblikket man er som svakest - du vet, akkurat før du skal til å trekke kortet.

For ikke å snakke om loppemarkedet til de gamle damene som samler inn penger for å pusse opp bedehuset. Man blir svak i sånne øyeblikk. (Selv om en kanskje heller ville anbefalt damene Dalai Lama fremfor salmeboken - men meg om det).

Poenget er at hvis jeg skal få tid til å lese alle de bøkene jeg drar med meg hjem fra all over the place, så må jeg lære meg å være lykkelig med lite, for da må jeg slutte i jobb; slutte å gå på besøk; slutte å trene. Eller også får jeg satse på at jeg blir bibliotekar i mitt neste liv, slik at jeg får lest dem da.

Siste bokinnkjøp:
Marions slør, Roy Jacobsen
Elskeren, Marguerite Duras
Du skal elske lyset, Margaret Skjelbred
Kunsten å være lykkelig, Dalai Lama
Dager i stillhetens historie, Merethe Lindstrøm

PS: Nå er det snart ferie - lesetid :-D

Etter påskekrimen

Jeg leste Flink pike av Gillian Flynn i påsken, etter at den har fått meget gode anmeldelser fra 'overalt', nærmest.

Men jeg kan ikke si at den fenget meg stort. Hvis dette er fantastisk spennende krim, så skjønner jeg godt at jeg ikke leser mer av det. For det har jeg jo sagt, jeg leser ikke noe særlig fra den sjangeren i det store og det hele. Mest fordi jeg ikke orker å ta inn så mye vold. Det virker nærmest som forfatterne nå til dags prøver å overgå hverandre i grusomme drapsmetoder.
Akkurat denne boken var allikevel ikke spesielt voldsom, ikke mer enn den måtte være, liksom.

Den første delen av boken var nesten kjedelig - dvs, jeg syns det var fornøyelig å lese hvor på kornet forfatteren viser hvordan forholdet mellom mann og kone kan utarte seg, og akkurat dette er vel grunnen til at den har fått så pass som en firer av meg. Man ler jo av sånt som man kjenner seg igjen i ... ;-)

Jeg skal ikke røpe noe av handlingen, men andre delen endret alt sammen. Det er bare det at endringen var så markant, at jeg skjønte nesten med en gang hvor landet lå. Og det kan vel ikke ha vært meningen, vel?!

Nei, boken var helt grei, men ikke mer enn det. Jeg syns ikke den var verdt pengene. Kjære kyrkjefolk - jeg gremmes når jeg tenker på hvor mange bøker jeg kunne fått med meg fra Fretex eller Gjenbruken for den summen. Over 300 kroner, du! Jaja, lest er lest.

It better be good!

Jeg er ingen krim-leser, har aldri vært det, kommer kanskje ikke til å bli det, heller.

Men nå, siden det er påske og alt og det, så skal jeg jammen gjøre et unntak.

Etter å ha lest denne anmeldelsen, og andre omtaler, bl.a på Bokelskere, ja, så gir jeg Gillian Flynn og hennes Flink Pike en sjanse.

Jeg har til og med, hold deg fast, kjøpt boken i en ekte bokhandel, innbundet og til full pris! Det er det lenge siden jeg har gjort. Vanligvis går det i pocket og/eller Fretex når jeg skal ha noe nytt lesestoff - og det skal jeg jo hele tiden.

Men, det blir kanskje kjekt å lese krim for en gangs skyld :-)

Leseåret 2012

Kort og godt og rett på sak. Mer utdypende synsing kan jeg ikke love, men dukker det opp noen ledige øyeblikk, som klaffer med lyst til å blogge, så kan det jo hende :-)

23 bøker leste jeg i 2012, alle romaner. 10 norske forfattere, 13 utenlandske, alle i norsk oversettelse. 9 kvinnelige forfattere, 14 mannlige.

Jeg deler bøkene inn i kategoriene: Veldig god bok - Ganske god bok - Sånn passe bok

Veldig god bok:
Kjærlighet, Hanne Ørstavik
Victoria, Knut Hamsun
Ville svaner, tre døtre av Kina, Jung Chang
Alfabet, Inger Christensen
Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant, Jonas Jonasson
Balansekunst, Rohinton Mistry
Imot naturen, Tomas Espedal
1984, George Orwell
Haiene, Jens Bjørneboe
Bikubesong, Frode Grytten
De fortapte spillemenn, William Heinesen

Ganske god bok:
Ei vinterreise, Ragnar Hovland
Siss og Unn, Inger Bråtveit
Fortellernes marked, Gert Nygårdshaug
Drømmen om Nadja, Ebba Haslund
Moderato Cantabile, Marguerite Duras
Natt i Lissabon, Erich Maria Remarque
Landsbyens blod, Yan Lianke

Sånn passe bok:
Østenfor solen, Julia Gregson
Gjestene, Merethe Lindstrøm
Mot nordavinden, Daniel Glattauer
Den usynlige broen, Julie Orringer
To byer, Qiu Xiaolong 

Fortsatt god helg til deg! Jeg og flokken nyter det kalde været og har tatt frem skøytene :-)

Loppemarked

Så mange bøker hadde ikke vi til salgs, men bildet er jo fint, ikke sant?

I helgen hadde FAU loppemarked på skolen vår. Pengene vi tok inn skulle gå til nye lekeapparater på skoleplassen.

Jeg elsker jo loppemarked, men det er første gang at jeg var den som skulle ta imot betaling for loppene. Det var ingen enkel affære!

På leker for eksempel, hadde vi bestemt 20,- 30,- og 50.- kr, alt etter størrelsen. Men så kom de da, den ene småtassen etter den, andre bort til meg for å betale, og så på meg med store, ivrige øyne. Da klarte ikke jeg å si tretti kroner ... "Åh, den var fin! Du er jammen heldig som fant akkurat en sånn en. Den koster bare fem kroner den." Jaja, sånn kan det gå ...

Og så kjente jeg jo igjen meg selv. Når jeg skal kjøpe en vase for eksempel, på loppemarked, så vil jeg ikke betale mer enn tretti kroner eller deromkring. Men når jeg sto der og skulle selge den, ja så ville jeg helst hatt en hundrings for den, minst. Vanskelige ting.

Hvor mye vi tok inn vet jeg ikke, men selv la jeg nok igjen litt mer enn hva gjennomsnittskunden gjorde.
Litt klær, en cd, en dvd, et kafébord og to stoler til å ha på trappen, et par sko. Og bøker.

John Steinbecks "Vredens druer" og "Vår misnøyes vinter" og Frode Gryttens "Bikubesong". Tre gode funn, og penger til en god sak i tillegg.

Har lest - i full storm: Haiene

Det er rart, men veldig ofte når jeg leser en bok, så dukker det opp samtaler, bilder, tekst, fjernsynsprogram eller nyhetssendinger som har en eller annen sammenheng til det jeg leser.

Antagelig er det bare fordi jeg blir mer bevisst akkurat det eller det tema, men det er nå litt morsomt allikevel. I forrige uke var det direkte nervepirrende.

Da leste jeg Haiene av Bjørneboe. En utrolig spennende historie om   et seilskips siste stormfulle seilas, og alle de forskjellige menneskene om bord.

Sakset fra Wikipedia:
Denne boken har en meget sterk symbolikk, båten blir alltid forfulgt av haier og på båten er det mennesker fra alle nasjonaliteter. Båten er et symbol på verden, der kapteinen symboliserer dem som har makt og mannskapet de beherskede. Haiene som forfølger skipet symboliserer demonene i mennesket. Alt ender med at mannskapet gjør mytteri og båten forliser.

Statsraad Lehmkuhl

Det eneste skipet jeg kjenner til, som også er en bark slik som Bjørneboes 'Neptun', er Bergens stolthet Statsraad Lehmkuhl. Dette bildet ble lagt ut på seilskipets Facebook-side i forrige uke. Orkanen Sandy herjet i samme område, men Statsraaden holdt seg i utkanten av det værsystemet, og det skjønner jeg godt. Flott bilde, ikke sant?

HMS Bounty

Da var det verre med HMS 'Bounty', skipet som ble bygget til innspillingen av filmen Mytteriet på Bounty i 1960.

Det ligger nå på havets bunn, etter å ha tapt i kampen mot tidligere nevnte orkan Sandy. Forferdelig trist, selvfølgelig! Ikke bare gikk skipet tapt, men menneskeliv gikk tapt sammen med det.

Det sterkt å se et sånt bilde, syns jeg. Man kan ikke la være å tenke på det mørke, kalde dypet under det ...

Leser nå: Balansekunst

Denne anbefales!

*Ishvar gikk fra kofferten han holdt på å pakke på verandaen, og kom inn. Han satte seg ned på sengen og la armen rundt ham. "Du skjønner det, Maneck, at det er grenser for hva et menneskeansikt kan romme. Moren min pleide å si at hvis man fyller ansiktet med latter, er det ikke plass til gråt."
"For et flott ordtak," sa han (Maneck) bittert.
"Akkurat nå er Dinabais ansikt fullt, og det samme er Oms og mitt. Fullt av bekymring for arbeid og penger og hvor vi skal sove i natt. Men det betyr ikke at vi ikke er triste. Det synes kanskje ikke i ansiktene våre, men det sitter her inne." Han (Ishvar) la hånden over hjertet. "Her inne er det ubegrenset plass - lykke, godhet, sorg, sinne, vennskap - alt får plass her inne."

Enken Dinas, skredderne Ishvar og Oms og studenten Manecks utfordringer i den indiske hverdagen på 70-tallet, opptar tankene mine konstant for tiden.
Noen har sagt noe sånt som at denne boken er i stand til å endre ens liv, og det var det utsagnet som fikk meg til å anskaffe boken. Nå har jeg ikke lest den helt ferdig ennå, men at den er en tankevekker, det oppdaget jeg med en gang.

*Behandlet livet alle like tilfeldig og rev alt det gode i stykker, mens det lot det vonde bli betent og spre seg, lik muggsopp på uavkjølt mat?

*Utdrag fra boken

Home alone

Skulle ønske jeg hadde denne fargen. I stedet blir det blått ... 

Så, hva gjør en mor når hun for en gangs skyld er hjemme alene, og har to timer å spenne akkurat som det passer HENNE? Jo ...

Hun forter seg alt hun kan med å hive i oppvaskmaskinen, henge opp noen klær og sette på nye, før hun setter seg i sofaen!
God musikk, Feeling good, litt høyt på, en bok på bordet foran seg og så legger hun neglelakk både på hender og føtter. For det har hun nemlig ikke hatt tid til på evigheter, og nå er det sommer og sol og sandaler, og da er det kult å ha fine negler.

Btw - boken heter Fortellernes marked og er skrevet av Gert Nygårdshaug. Jeg liker ham veldig godt, han er litt 'finurlig' :-)

Have yourself a nice day!

Langhelg på landet

På fredag begynte jeg en time tidligere enn vanlig på jobb. Vi hadde båret sengen ut på terrassen og sovet ute den natten, så da fuglene begynte å kvitre, våknet vi også. Mannen hadde tatt seg fri, og tilbød seg å stryke kjolen min mens jeg spiste frokost. Luksus. Men det som var enda mer luksus, var å kunne gå en time tidligere fra jobb på en solskinnsfredag.

Da jeg kom hjem var det bare å pakke i bilen: Pinsehelgen skulle tilbringes 'på landet' hos Mamma.

Kvelden ble tilbragt i hagen hennes, ved langbord dekket med hvite blondebrikker; med grillet sjømat som scampi og kamskjell; med sprudlende vin i krystallglass og med live underholdning fra vår egen gitaristspire.

Det skal ikke så mye til: sol, varme, god mat, og gode venner å dele det med.

Nå er det mandagskvelden, og jeg sitter ved siden av min datter og leser. Har bare et par sider igjen av romanen 'Den usynlige broen' av Julie Orringer. Boken er ikke så verst, den handler om noen ungarske jøder i tiden før og under 2. Verdenskrig. For meg har den ikke vært en typisk 'page turner', men underholdende allikevel. Man er jo nysgjerrig på hvordan det kommer til å gå med disse menneskene til slutt, vi kjenner jo alle til hva som hendte med jødene den gangen.
På en måte syns jeg det er for 'mykt' beskrevet alt sammen, men på den annen side er jeg egentlig glad for det også. Jeg liker ikke så godt å lese om vold i noen former lenger.
Romanen kunne nok vært noen hundre sider kortere, uten at det hadde gjort noe.



Hvis jeg rekker det, skal jeg ta meg en liten runde og luke noen bed i hagen før jeg legger meg. Det blåser voldsomt ute, så jeg får vel kle godt på meg.

Takk for en helt herlig pinsehelg, jeg håper du har gjort noe kjekt, du også!!

Har De en klassiker å låne bort?

Jeg ble så glad her i forrige uke, for da kom min snart 14 år gamle datter og spurte om jeg hadde noen klassikere hun kunne få lese. Stolthet og fordom av Jane Austen, for eksempel.

Den har jeg faktisk ikke i bokhyllen min - ennå, men Jane Eyre av Charlotte Brontë var helt grei, den også, sa hun.

Nå går hun rundt og sier De til oss, påvirket av det gammelmodige språket som hun er blitt.

Jeg er SÅ glad for at ungene mine liker å lese, og har lyst til å lese litt annet enn bare Twilight og dess like. Men når det er sagt, så er det fra en eller annen vampyr-bok hun har plukket opp at hun kanskje skulle ha lest noen klassikere, så da har de jo sin misjon, vampyr-bøkene også.

Seintleser og ventelektyre

Jada, det er helt sant, jeg leser veldig seint! Men så husker jeg det jeg leser også, da. Allikevel er det jo dumt å lese så seint, at man ikke klarer å overholde innleveringsfristen på biblioteket ... Den situasjonen har jeg havnet i nå, og dermed må jeg levere fra meg boken før jeg har lest den ferdig, for så å få den igjen om en måneds tid - folk står i kø, må vite.

Men, når det er sagt, så må jeg innrømme, at litt av grunnen til at boken - som handler om et knippe ungarske jøder under 2. Verdenskrig - ikke ble ferdiglest på den tilmålte tiden, er at jeg prioriterte å grave i hagen i påsken, fremfor å lese. Og det har selvsagt med at jeg kanskje ikke ble så grepet av den, som for eksempel vedkommende i San Francisco Chronicle, gjorde (se bildet). For all del, jeg liker den, men for meg er den ingen page turner (kanskje jeg kan uttale meg annerledes når jeg har lest den ferdig).

I alle fall, da jeg var innom biblioteket i dag, fikk jeg med meg hjem Gjestene, noveller av Merethe Lindstrøm. Den gleder jeg meg til å lese. Forfatteren fikk jo Nordisk Råds litteraturpris 2011 for romanen Dager i stillhetens historie, og selv om hun har skrevet mye, så blir hun et nytt bekjentskap for meg.

Har du lest Den usynlige broen? Eller kanskje noe av Merethe Lindstrøm? I så fall, fortell! :-)

nefertiti gleder seg

Ja, nå gleder jeg meg voldsomt! I kveld kl 20:00 begynner TV-serien om Jan Kjærstads romanfigur Jonas Wergeland.

Jeg leste disse bøkene etterhvert som de kom ut: Forføreren 1993, Erobreren 1996 og Oppdageren 1999, og jeg gjentar gjerne: det var da jeg leste disse bøkene at jeg lærte å sette pris på fortellinger med omveier og avstikkere. Det er så mange historier i historien om denne norske TV-stjernen, at det er en fryd!

Nå håper jeg bare, og det har jeg egentlig tillit til, at NRK klarer å gjenskape noe av alt dette - da blir det noen fine søndager på oss fremover.

Også har jeg en egen forkjærlighet for Forføreren, for det er Nefertiti fra denne romanen som er opphavet til mitt nick når jeg er på nett. Ja, og så er det jo Kåre Conradi da, han er jo kjekk :-)

Senere: Syns dessverre at det ble for platt :-(

Leseåret 2011 - del 2

Jeg skal ikke skrive så mye mer om fjorårets leseopplevelser. Men det er noe jeg bare må få sagt - les klassikerne!!

Selv bestemte jeg meg for noen år siden, at annenhver bok, minst, jeg leser, skal være en 'klassiker'. Og siden den gang har jeg lest utrooolig mye god litteratur.

Her er noen av de 24 bøkene jeg leste i fjor. Jeg ville ikke vært dem foruten :-)

To Kill a Mockingbird, Harper Lee, utgitt i 1960, handler om to barn, en gutt og en jente, og deres far, som er alene med de to. Historien har sitt utspring i 1936. Barnas far er advokat, og skal forsvare en svart mann som er beskyldt for å ha voldtatt en hvit jente. I tillegg får vi historien om den mystiske sønnen i nabohuset, han som ikke har vært utendørs på årevis. En morsom og varm bok med et alvorlig tema.

The Old Man and the Sea, Ernest Hemingway, utgitt i 1952, handler om den gamle, fattige fiskeren Santiago, som har 'sittet i uflaks' i 84 dager - og som endelig får napp ...

The Catcher in the Rye, J.D.Salinger, utgitt i 1951, handler om ungdommen Holden og det som skjer etter at han blir utvist fra skolen, drar inn til byen og går på en skikkelig rangel i tre dager. Holden er en ensom gutt som ikke finner seg helt til rette blant folk, han har en lillesøster som han er veldig glad i og en bror som er død. Holdens språk og måte å snakke på, gjør at jeg mener det er et pluss hvis man kan lese den på originalspråket.

Intet nytt fra Vestfronten, Erich Maria Remarque, utgitt i 1929, handler om en ung soldats liv i skyttergravene under første verdenskrig. Blant annet er kontrasten mellom det alle snakker om når han er hjemme på perm, og det han opplever på drapsmarkene veldig godt beskrevet.

Leseåret 2011 - del 1

Enda et år går mot slutten, og et fint og spennende år har det vært! Litt treigt i starten, sånn lesemessig sett kanskje, men det tok seg opp da jeg fant frem til klassikerne.

Jeg tenker jeg gjør som i fjor, og begynner med de harde fakta. Så får vi se til helgen om jeg får tid/lyst til å utdype litt mer hvorfor jeg syns sånn og slik om de forskjellige bøkene.

24 bøker har jeg lest i 2011. Av disse: 1 diktsamling,1 fortellinger/noveller, 1 tullebok og 21 romaner.
8 norske forfattere - 16 utenlandske forfattere (4 har jeg lest på originalspråket, engelsk).
6 kvinnelige forfattere og 18 mannlige.

Kategoriene bøkene skal plasseres i er som følger: God bok - Ikke så verst bok - Likte ikke bok.

God bok:
To Kill a Mockingbird, Harper Lee
The Old Man and the Sea, Ernest Hemingway
The Catcher in the Rye, J.D.Salinger
Sørgepilen, Ulf Lundell
Innsirkling 2, Carl Frode Tiller
Samlede dikt, Inger Hagerup
Intet nytt fra Vestfronten, Erich Maria Remarque
Frihet, Jonathan Frantzen
imot kunsten, Tomas Espedal
Mrs Dalloway, Virginia Woolf
Islands klokke, Halldor Kiljan Laxness

Ikke så verst bok:
Vernon God Little, DBC Pierre
Gourmeten, Muriel Barbery
The Summer Without Men, Siri Hustvedt
Bruno Politimester, Martin Walker
Gulldronning, Perledronning, Margaret Skjelbred
Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping, Haruki Murakami
Det er greit for meg, Per Petterson
Naiv.Super., Erlend Loe
Francis Meyers lidenskap, Henrik H. Langeland

Likte ikke bok:
Oppmålingen av verden, Daniel Kehlmann
Den menneskelige faktor, Graham Greene
Ørsmå liv, Pierre Michon
Ø, Knut Nærum

Ja, sånn ser listen ut - 10 færre bøker enn i fjor ble det, men jaggu har jeg hatt mye annet å henge fingrene i i år! Og så må jeg bare få gjenta at det gikk veldig trått i starten av leseåret, jeg fant liksom ikke noe som fristet å ta fatt på, og det jeg fant hadde jeg egentlig ikke lyst til å lese. En bok jeg brukte en del tid på, var mursteinen om krigene i det gamle Spania. Heldigvis tok jeg til vett og la den fra meg - noe jeg egentlig aldri gjør.

OK, men da får vi se om noen dager, om det blir en del 2 om leseåret som ligger bak oss :-)

Høstlige sysler

Jeg har lest en god bok - og blitt inspirert!

Historien handler om en voksen kvinne som opplever å bli, ikke dumpet akkurat, men satt på hold, av ektemannen, som har truffet en yngre dame som han gjerne vil bli bedre kjent med ...

Mia, som vår heltinne heter, drar tilbake til sin barndoms by, for å ha en gruppe unge jenter i sommerskole. Moren hennes bor på gamlehjem, og det er her hun treffer Abigail - en av Svanene, som hun kaller morens venninner.

Abigail viser Mia noen broderier hun laget da hun var ung husmor. Broderier som ved første øyekast så helt ordinære ut, men som, når man kikket nærmere på dem, viste seg å være alt annet enn ordinære.

The image on my lap was another needlepoint, but this one was dominated by a huge grey vacuum cleaner, complete with an Electrolux label on its flank. The thing was not grounded but airborne, a flying machine guided by a disproportionately small, mostly naked woman - she wore only high heels - who sailed alongside it in the blue sky, commandeering its long hose. The household appliance was engaged in the business of sukcing up a miniature town below. I studied the legs of a tiny man that stuck out from the bottom of the attachment and the hair of another pulled upward by the air, his mouth open in terror. Cows, pigs and chickens, a church and a school had all been uprooted and were soon to be digested by the hungry hose.

Jeg er ikke så flink til å brodere lenger - jeg tror det er ti år siden sist jeg sydde noe - men jeg fikk lyst til å prøve. Og man må jo begynne i det små, ikke sant?!


Derfor tok jeg, i samme slenget som jeg allikevel hadde sysakene fremme for å legge opp et par bukser, og sydde et mønster på den ene bukselommen. Dette skal være et lykkebringende tegn fra 'før-i-tiden'. Så nå regner jeg med at det blir flotte tilstander i heimen!

Kanskje jeg skal prøve meg på såkalt Geriljabrodering neste gang ... ?

Jeg gir opp!

Ja, det gjør jeg virkelig. Siden jeg syns boken var litt treg å komme i gang med, bestemte jeg meg for at jeg i alle fall skulle gi den en sjanse. Boken er på 900 sider, eller no' sånt, og jeg sa til meg selv at 300 sider måtte jeg lese før jeg kunne få lov til å gi meg på den.

Men, jeg orker ikke! Etter min oppfatning, så er dette bare oppramsing av navn på folk og steder og ikke minst esler, ispedd en hel masse drap og tortur.

Det var sikkert slik det var den gangen for hundrevis av år siden, men jeg kjenner at jeg ikke klarer å fordøye det. Og ikke bare har jeg bestemt meg for å avslutte denne boken, jeg har også bestemt meg for å avslutte enhver bok jeg siden måtte komme over som har så mye vold i seg. Nemlig!

Som mor, så ...

Det er så utrolig kjekt når ungene selv finner frem i mors bokhyller. Og i denne morens bokhyller befinner det seg utrolig mye rart ... I dag da jeg kom hjem fra jobb hadde gullebarnet på elleve, funnet de tre bøkene med Tommy og Tigern-striper. Hun satt på gulvet og fniste og lo - og det gjør hun fortsatt, nå sju timer senere!

Selv leste jeg denne serien på begynnelsen av 1990-tallet, da jeg bodde i Stavanger. Det er bare ett av mange gode minner fra den gang jeg akkurat var flyttet hjemmefra, var nyforelsket og levde herrens glade dager :-)

Jeg leser fortsatt tegneserier, men nå er det stort sett Nemi og Pondus det går i. I forbindelse med Tintin-filmen som har premiere i oktober, så har jeg egentlig tenkt at jeg skulle lese den også, men tiden flyr visst i fra meg ...

Lesetrøbbel

Jeg kjenner at jeg er skikkelig irritert for tiden. Ikke sånn utad, men inni meg. Fordi jeg ikke har en god bok!

Nå har jeg lest 150 sider i Falcones Fatimas hånd, og lurer på når den skal bli så spennende som anmelderne sier den er ... Har du lest den du? I tilfelle, kan du ikke fortelle meg om dette er et sånt prosjekt hvor man må lese minst 500 sider før det begynner å ta av?

Boken er vel på omlag 900 sider, og jeg har i dag bestemt meg for å gi meg hvis ikke det skjer noe når jeg har lest 300. Jeg orker ikke slite meg gjennom 900 sider, når det er så mange andre gode bøker som bare ligger og venter - samtidig så liker jeg ikke å gi meg på en bok, heller. Irriterende!

Uansett, jeg har tatt frem denne boken til å ha ved siden av. Jeg kjøpte den på et bruktmarked for en tid tilbake, og jeg er i grunnen litt spent på den. Foreløpig lover det godt, språket er veldig vart og fint, og jeg kjente at jeg egentlig ikke hadde lyst til å legge den fra meg etter å ha lest de første tretti sidene.

(Men om det var fordi jeg hadde planlagt å rydde i kjelleren i dag, er jo en annen sak ... Nå er i hvert fall det gjort, og jeg kan atter slenge meg i sofakroken. Denne gangen med utrolig god samvittighet :-D

Årets sommerlektyre

... :
The Catcher in the Rye av J.D.Salinger
Kafka på stranden av Haruki Murakami
Fatimas hånd av Ildefonso Falcones

Sistnevnte skal jeg også lese sist, for den skal holde helt til høstferien når vi skal til Spania.

I tillegg til at jeg har fått kjøpt inn lesestoff, så har vi hatt oss et raid i sportsbutikken; ferien i år skal nemlig tilbringes til fjells, og ungene trengte mer eller mindre alt. Nye fine sko og regntøy (det ser ut som at sommeren skal være våt) er kjøpt inn. Nå kan vi begynne å telle ned. Huldreheimen here we come :-)

PS: hvis du har vært og gått tur i det området, så fortell meg gjerne om det!

Boktema fra a til å - I

Bloggen Anettes Bokboble får oss atter en gang til å lete gjennom bokhyllen. Denne uken skal vi finne en bok med tittel på bokstaven I.

Jeg velger meg Innsirkling-bøkene av Carl Frode Tiller. Jeg rapper fra nettet:

"I den grad det er mulig, eller meningsfylt, å gi et ressyme av et såpass sammensatt verk som Innsirkling, vil det se omtrent slik ut: Bokas hovedperson, David, har mista hukommelsen. Gjennom en avisannonse, med fotografi, oppfordres de som kjenner ham til å ta kontakt via brev, for å fortelle ham hvem han var (slik at han skal kunne finne ut hvem han er). To venner fra ungdomstiden og Davids stefar, svarer på annonsen. Dermed blir David på mange måter en fraværende hovedperson gjennom hele romanen; han opptrer og fremstilles utelukkende via de andres brev og fortellinger. Fortiden og episodene som rulles opp, utspilte seg i Namsos-traktene på 1980-tallet."
Wikipedia

"Ingen andre norske forfattere klarer som han å avkle og avsløre det manipulatoriske spillet vi har mellom hverandre, vi som står hverandre nært - der er han helt suveren"
Anne Cathrine Straume, Nitimen NRK P1