I slutten av juni kom invitasjonen til å bli med på tur til Amsterdam for å delta på Mizuno Halfmarathon. Full av eventyrlyst, nølte jeg ikke et øyeblikk med å si ja ...
Så begynte jeg å trene. Eller, jeg fortsatte å trene, heter det vel egentlig, men nå måtte jeg jo fokusere på å løpe langt og ikke bare løpe en liten tur bort i veien og hem igjen, liksom. Vanligvis løp jeg 4 km, 5 km hvis jeg tøffet meg og deltok på en karusell, og en gang var jeg heeelt rå og løp hele 9 km!
Men altså, i hele juli løp jeg 40 km, i august hadde jeg hodepine og løp kun 5 km (det var stress!) og i september løp jeg nesten 100 km. Så trappet jeg ned i oktober med bare noen korte løpeturer og et par lange gåturer i terreng, og siste uken før selveste løpet hadde jeg fri :-)
Løpsdagen, 18. oktober, opprant med overskyet vær og ca 10 grader. Med andre ord - helt perfekte forhold! Kanskje ikke for heiagjengen min (hei Tine), men for oss løpere - min søster og en venninne av henne.
Og det gikk bare helt finfint. Ingen problemer med å finne frem til start (vi fulgte bare etter de 14.014 andre deltakerne); ingen problemer med utholdenheten; drikke fikk vi underveis, samt mulighet til å gå på do; og hele løpet var bare en eneste fest med musikk og baluba og heiing hele veien.
Jada, de tre siste kilometerne var drittunge, men noe annet hadde jeg ikke ventet, heller. Og etterpå kjentes det ut som om noen hadde byttet ut knærne mine med noen som var to nummer for små, men igjen, etter 21 km, så er det sånt som man regner med. Dagen etter var jeg jo fin igjen, og to dager etter var gangsperren vekke også.
Alt i alt - når denne husmortrimmeren kan, tror jeg hvem som helst kan klare å trene seg opp til å løpe en halvmaraton - mest av alt sitter det i hodet. I alle fall så lenge man ikke setter seg altfor hårete mål hva gjelder tid. Her måtte vi i mål på under tre timer, jeg klarte det på 2.23, og er sååå stolt :-)
Når jeg skal løpe en hel maraton, spør du? ALDRI!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar