Tosca

Karita Mattila

Siden vi hadde bryllupsdag denne uken, tenkte jeg at det var på sin plass at vi fant på noe ekstra kjekt sammen. Derfor var jeg ikke sen med å bestille billetter da jeg fikk snusen i at Bergen Kino skulle begynne å overføre direkte fra The Met i New York. Første forestilling ut var Tosca av Puccini.

Det var veldig kjekt - vi hadde gledet oss hele uken, så da lørdagen kom var vi kjempespente. Opera på kino var helt flott, det; man kommer helt inn på karakterene og ser ansiktsuttrykkene, med all lidenskapen disse kunstnerne legger i utførelsen sin. På et digert lerret.
Jeg leser i The New Yorker at forestillingen ikke får noe særlig god kritikk der, men for oss amatører, så var det helt OK - og det frister til gjentakelse.

Hvis jeg skulle ha noe å utsette på arrangementet, måtte det være at man selvfølgelig går glipp av den spesielle atmosfæren det er å være der. I tillegg var det veldig rart å få lyst til å klappe begeistret, og så kjenne på seg at det ville være utrolig kunstig å gjøre i en kinosal, på andre siden av jorden.

Om to uker er det Aida av Verdi. Da har vi ingen dag som skal feires som unnskyldning, men vi har funnet ut at det trenger vi jo strengt tatt ikke...