Misfornøyd

...ikke deppa, men misfornøyd.

Jeg er misfornøyd, ikke fordi det har vært et fantastisk vær i dag, men fordi at jeg har hatt anledning til å være ute og nyte den - uten å ha benyttet meg av det.
Jeg mener, jeg kunne jo ha fått satt alle tulipanløkene mine. Jeg kunne ha gått meg en rask tur i Kalvadalen. Jeg kunne hatt fotoapparatet med meg og foreviget den...

Jeg er misfornøyd, ikke fordi jeg har kjøpt meg en ny bluse i dag, men fordi jeg var nødt til å kjøpe den for jeg har lagt sånn på meg i det siste.
Det er tross alt bare ett år siden jeg stolt kunne konstatere at jeg hadde oppnådd den vekten jeg drømmer om.

Jeg er misfornøyd, ikke fordi jeg har en jobb å sysle med for tiden, men fordi jeg ikke klarer å legge den fra meg på fine dager som denne, når jeg har anledning til det.

Jeg er misfornøyd, ikke fordi min mann var på kurs i går, men fordi jeg ikke klarer å formulere alle de tankene jeg gjør meg når han kommer hjem og forteller hva han har lært på det kurset.

Jeg er i grunnen veldig misfornøyd med at jeg selv aldri har vært på kurs. Det er sikkert mange fine kurs der ute i verden som jeg hadde syntes var kjekk å delta på.

Nei, her er det bare en ting å gjøre; jeg tenker jeg får dra meg til køys.