For små jenter er det fryktelig trist når det er husets kjæledyr som har nådd tilmålt alder.
Den kjempeskjønne undulaten ble 7 år, og var fryktelig irriterende. Hver gang det kom noe spennende på TV som alle ville høre, så kvitret den i vei av full hals; hver gang vi skulle ha besøk, så ristet og hufset den på seg, så fjærene føk over hele huset; aldri ville den bli riktig tam. Fryktelig irriterende.
Men den var uansett kjempeskjønn!! Og nå har vi hatt den på likstrå i to dager, og sett og sett og sett på den, og i kveld hadde vi begravelse i hagen - i hjørnet sørøst i Magnoliakroken.
Skjønne, skjønne undulaten vår, TA. Og stakkars, stakkars enkefru Pippip som sitter ensom igjen på pinnen. Hvordan skal tilværelsen bli for henne? Kanskje klarer vi å få henne tam, nå når TA ikke er der og passer på at hun ikke kvitrer med noen lenger ...? Det ville vært en fin trøst for små jenter, det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar