Helt siden jeg var liten jente, helt tilbake til den gangen da jeg var forelsket i Sølvpilen og trodde jeg var Månestråle ... har jeg ønsket meg en kano.
Hva mine jenter drømmer om og ønsker seg, vet jeg ikke, men jeg har i alle fall endelig fått ønsket mitt oppfylt.
Nå gleder jeg meg til å kunne springe ned til nøstet, hive på meg en vest, ta padleåren med meg og legge avgårde.
Det er utrolig avslappende; man kommer så nærme elementene; vann, vind, bølger. Jeg ser virkelig frem til turer på vannet utover høsten.
Og til alt overmål fikk jeg fatt i to stykker, så hele familien får være med.
Jammen er jeg glad jeg hadde anledning til å slå til da muligheten bød seg. Gjenbruk er tingen :-D
Natten da demokratiet vant
for én uke siden
2 kommentarer:
Høres riktig trivelig ut!
Å ja, absolutt trivelig - for store og små!
Legg inn en kommentar