Pass deg ...

Da er enda et tiår forbi - ferien nærmer seg, og jeg må ha nytt pass.

Heldigvis er jeg blitt så voksen at jeg klarer å få det ordnet med rimelig god margin - på to uker. Det var forresten en overraskelse når det gjaldt å få søttendemaiklærne klar, også; en uke i forveien hang de der, nystrøkne og fine. I motsetning til tidligere år da de ble tatt ut av skapet en times tid før det første toget skulle gå. Det er nesten litt skremmende av og til, hvor voksen man er blitt
;-)

Men det var det der med passet.
I det daglige, så går jeg faktisk rundt og innbiller meg at jeg fortsatt ser ut som den ungjenten jeg har inni hodet mitt. Jeg vet det er fryktelig klisjéaktig dette her, men jeg fikk meg altså en liten vekker tidligere i dag. Det er ikke mer enn ti år siden sist jeg tok passbilde, men du og du som damen på det bildet har forandret seg.

Da jeg gikk inn på politistasjonen i dag, tenkte jeg at det jammen var bra jeg skulle fornye passet, så flat på håret som jeg var på bildet i det gamle.

På vei ut igjen fra politistasjonen sa jeg til meg selv at jeg kunne være flat på håret hele tiden, bare jeg slapp alle hakene og rynkene som var dukket opp siden sist jeg var ute i det ærendet...