For lenge, lenge siden, på slutten av syttitallet, bodde jeg sammen med mamma og min yngre søster i en liten bygd på vestlandet.
Faren i heimen hadde forlatt oss til fordel for andre gleder i livet, og vi hadde noen tøffe tak vi måtte ta, vi tre. Det er som sagt lenge siden nå, og tiden leger alle sår, men minnene vil man jo alltid ha - både de gode og de vonde.
Her er en sang jeg husker fra den gangen. Min søster og jeg våknet av oss selv på lørdagene og søndagene, av musikken som fylte huset. Duften av tobakk (den gangen røykte jo alle) og nytrekt kaffe fra mamma som gjorde i stand frokosten på kjøkkenet. Og så denne sangen. Den sier mye, syns jeg, om enn i omvendte proporsjoner.
Natten da demokratiet vant
for 5 dager siden
2 kommentarer:
If u happen 2 see...jepp, kan den også;)
Det er vel samme generasjon, tenker jeg.
Legg inn en kommentar