...å gå til frisøren.
Å sette seg ned i stolen til en frisør, famlende prøve å forklare hvordan jeg vil ha det - for så like etterpå bli nødt til å innse at jeg ikke klarte å formidle ønsket - og så sitte der og prate anstrengt med et menneske jeg ikke kjenner i hele tretti minutter... det er helt uutholdelig!
Derfor har jeg stort sett fikset på frisyren selv, med det resultat at jeg som oftest har sett ut som en yngre utgave av Minerva McSnurp, og innimellom som Annie.
Men i dag skal jeg altså til en ekte frisør. Og jeg gruer meg! Og jeg vet ikke hvordan jeg vil ha det, og tenk om hun finner på noe kjempeavansert - hvordan kommer det til å gå når jeg skal ordne det selv i morgen...?
Jeg vil mye heller gå til tannlegen!
3 kommentarer:
Jeg kan ikke annet enn le av innlegget ditt og jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg gjorde det enkelt og sluttet rett og slett med slik fjas ;)
Lykke til med ny sveis og ha en super helg!
Helt enig... Vanskeligere enn tannlegen.
Så jeg klipper og farger så mye som jeg kan selv, og så går jeg når jeg bare MÅ...
Håper du skriver om du er fornøyd eller legger inn bilde :-)
God helg
30 minutter hos frisøren???!!! Når jeg går tar det i alle fall 2 timer. Utroooolig kjedelig. Før synes jeg det var hærlig. Men nå vet jeg at de ikke klarer å gjøre det som de Italienske frisørene klarer, nemlig å farge håret så det IKKE blir orange.
-Sukk.. Jeg tar med saltet så kommer jeg.
Legg inn en kommentar