Kofferthistorien

En gang tidligere i sommer hadde Petunia et innlegg som fikk meg til å tenke koffert... Ja, altså, jeg har en kofferthistorie fra noen år tilbake, jeg tenkte å fortelle.



Vi holdt på å bygge oss hus, ungene var to og fire år gamle, både min mann og jeg hadde kjempetravle jobber og livet var stort sett bare pes.
Da fant min søster og jeg ut at vi, av forskjellige årsaker, faktisk kunne trenge et lite pusterom i hverdagen. Derfor ordnet vi oss på hver vår kant med stedfortredere på jobben og pass til barnene, før vi bestilte oss noen dager på luksushotell i Hardanger.

Jeg hadde ikke så mye penger å rutte med, men jeg hadde et sånt ’rør’ med ganske mye sparepenger på, et sånt som whiskyflaskene kommer på, vet du ;-)

OK, alt var klart; hotellet bestilt, koffertene pakket, og bussen skulle gå klokken sånn og sånn. Buss fordi vi hadde tenkt å nyte så mye rødvin at egen bil ikke var et alternativ. Mens jeg satt og ventet på at min mann skulle komme og kjøre meg til busstasjonen, kom jeg på at jeg hadde glemt å veksle inn sparepengene mine. Jeg måtte altså ta med meg fire kilo med diverse mynt på et ’whiskyrør’, på luksushotell...


Men det stopper ikke der. Siden jeg ikke hadde noe annet å gjøre, der jeg satt ved kjøkkenbordet og ventet, fikk jeg den geniale idéen at jeg skulle skifte kode på kofferten jeg fikk av min mann året før. Det er en veldig flott koffert, og koden den var innstilt med virket helt sånn som den skulle, ingen problemer med å huske den, eller noe. Så hvorfor jeg skulle finne på å skifte den, fatter jeg bare ikke.
Men det var det jeg gjorde. Problemet var bare at etter det, ble kofferten helt umulig å åpne igjen. Selv om jeg skrudde frem den riktige, nye koden.

Røret med penger befant seg på dette tidspunkt, selvsagt inni kofferten.

Da jeg kom inn til byen hvor jeg skulle møte min søster, dro jeg henne med meg inn på et hotell. Der fikk vi fatt i en vaktmester, i håp om at han hadde vært borti sånne problemer før. (De fleste som ligger på hotell har jo koffert med seg, og jeg var sikkert ikke den første som hadde kodeproblemer.) Han kunne hjelpe, selvsagt, med brekkjern! (*snufs* kofferten har aldri blitt det samme etter det.)

Så heiv vi oss på bussen til Norheimsund, kofferten hadde fått ny, fin grønn stropp rundt seg, derfra tok vi båt inn til Ullensvang hvor de sårt tiltrengte fridagene skulle tilbringes. Heldigvis kunne jeg ’skrive’ alt jeg spiste og drakk på rommet.
Dagen etter måtte jeg ta ’røret’ med meg til den lokale bankfilialen og få talt opp kronestykkene og femtiøringene mine. Jeg er bare lykkelig for at det ikke var helgetur vi skulle på, for da ville jo dagen etter, vært en lørdag, og da er jo banken som kjent stengt...

God helg