Forrige helg var det et grusomt regnvær, og vi hadde egentlig mest lyst til å holde oss hjemme - i vår egen stue, med fyr på peisen.
Men, det gikk ikke. Vi hadde takket ja til en invitasjon til Strandebarm i Hardanger for lenge siden, og gledet oss jo til å treffe dette venneparet vårt igjen.
Vi pakket derfor regntøy, tjukke labber, en hjortestek og noen flasker med rødvin, og kjørte avgårde. Sammen med ungene og en god porsjon godt humør :-)
Det kan vi være glad for! Til tross for elendig vær, gikk vi på tur opp i fjellet ved Fosse. Jeg visste at dette venneparet vårt hadde et sel der oppe, men jeg visste vel strengt tatt ikke nøyaktig hva et sel var for noe...
400 meter over havet, langt inne i fjellet dukker det brått opp et sel. En støl. Jeg ante ikke at det var sånn det var på seteren. Nesten en hel liten bygd, helt for seg selv.
Og inne i det lille huset var det vedovn til å varme seg på, hems med seng hvis man ville bli der noen dager, bingospill hvis ungene kjedet seg, kokekaffe og Mariekjeks. Og ute var det kano og fiskestang og ørret i vannet.
Her må budeiene ha kost seg, tenker jeg. Jeg kunne godt ha tilbrakt en sommer på dette stedet. Jeg mener, det var fantastisk vakkert der i siperegnet vi kom i, så hvordan må det ikke være her en deilig sommerdag. For ikke å snakke om en sommernatt?
Alle bildene er klikkbare.
Det gleder jeg meg til å finne ut av. Og heldigvis oppførte vi oss så fint at disse vennene våre har lovt at vi skal få komme tilbake når vi måtte ønske.
Natten da demokratiet vant
for 3 dager siden
3 kommentarer:
Guri så heldig du er, eg elsker sånne sel og gamle støler.
Ikke visste jeg hva et sel var, men gudbedre så flott det ser ut!
Noe så sjarmerende - "et lite stykke Norge" - er det ikke det de sier!
Slike steder gir varme følelser, noe som blir forsterket av at en må yte - for å nyte!
Ha nok en fin helg!
Legg inn en kommentar