Men nå er det vel på tide å si noen ord om den forestillingen. Jeg skal ikke påberope meg å være noen skjønner, men det er kjekt å skrive litt om sine betraktninger uansett - og så var det ekstra gøy med denne, da hovedrolleinnehaveren, Thorbjørn Guldbrandsøy, nærmest er for familie å regne.
Jeg har vært på en operaforestilling på Festningen før, og det som skurte og gjorde det dårlig den gangen, var det at de hadde plassert musikken for seg og de som sang og opptrtåtte for seg. Det var altså vanskelig å finne fokus på helheten.
Nå hadde de laget en kjempefin scene, den var skråstilt - ganske mye - og hadde musikken midt i. Det gjorde at man fikk mer nærhet til det totale bildet.
Som bakgrunn på scenen hadde de strekt et svært seil, men når solen gikk ned og det ble mørkere i parken senket de dette. Scenebelysningen opplyste de svære trærne i bakgrunnen og ga et utrolig fint bilde.
Ellers må jeg bare fortelle om kostymene. Utrolig flotte kjoler og frakker i den blankeste lin. Helt enkle, men så vakre allikevel.
Vi hadde kjøpt billetter til en russisk fyr som min mann jobber sammen med, og hans kone. De var helt i ekstase over hvor flinke de var til å fremføre dette stykket som hører til Russlands litteraturhistorie. Det ble jo fremført på russisk, så den skryten bør de ta til seg.
Jeg syns det tok litt tid før både historien og sangen kom i siget, men da vi kom dit, var det hele bare en opptur.
Tatjanas brev, Lenskijs arie ved soloppgang og Onegin som trygler Tatjana på slutten var helt fantastisk. Sangerne var kjempeflinke og selv om musikken muligens var litt svak, så var det en flott opplevelse.
Beklager elendig bildekvalitet. Etter forestillingen - backstage.Formålet var jo også
å gi unge sangere og instrumentalister anledning til å jobbe med opera under erfaren veiledning.
Jeg gleder meg til fremtidige satsninger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar