Uff, jeg har ikke sovet godt i natt. Mann og barn har kommet seg ut i dagen og er opptatt med sitt, mens jeg ikke klarer å kvitte meg med den gufne følelsen som alltid sitter i etter et mareritt. Og nå sitter jeg her alene i det store, kalde huset, mens regnet trommer mot vinduet.
Men hvis jeg lukker opp denne porten og slipper sollyset gjennom, da er jeg sikker på at alt blir mye bedre.
1 kommentar:
Håpar det har kome seg ut over dagen!
Legg inn en kommentar