Bzzz

I sommer fikk vi nye naboer. Til glede og irritasjon, men mest til glede.
De har vært riktig så flittige i hagen, og de har laget masse god honning. Og de er ikke på langt nær så innpåslitne som veps. Biene bare gjør jobben sin, liksom, og flyr videre. Men jeg tror noen hundre har krasjet med stuevinduene mine i løpet av sesongen, de er nemlig full i bittesmå, seige og søte dråper.


Hvordan det hele går for seg, det der med bier og kuber og honning, det har jeg ikke helt klart for meg, dessverre. Og hver gang 'biemannen' har kjørt forbi etter å ha vært og gjort hva-det-nå-er-han-gjør med kubene, så har jeg bare sett baklysene etter ham. Men jeg skal nok klare å huke fatt i ham en vakker dag. Jeg kunne jo også godt tenke meg å kjøpe denne honningen.

Ellers får det meg til å tenke på 'Bienes Hemmelig Liv' av Sue Monk Kidd. Den leste jeg på originalspråket, og jeg likte den svært godt. En av scenene i boken var så levende beskrevet, at jeg sto opp midt på natten og spiste en skive med smør og honning på. Jeg bare måtte.

I bokhyllen min har jeg også en bok som heter 'Bienes Gylne By' av Frank S. Stuart. Den har stått der i tjue år og ventet på tur. Det burde være dens tur nå snart.