The Camel Walk

Julebordsesongen nærmer seg med stormskritt, og antall kjoler i skapet som fortsatt passer, er redusert til to. Dumt. Siden jeg er invitert til fire selskaper, og i minst to av dem treffer jeg de samme menneskene. Les: de samme damene (kommer de til å legge merke til om jeg har gått med den samme kjolen før, tror du...? Jeg MÅ ha fire antrekk). Men jeg hadde ikke tenkt å bruke så mye mer penger på klær akkurat nå.

Ergo må jeg ut å gå. Nå har jeg gått og gått siden tidlig i høst, og jeg begynner så vidt å ane en forskjell. (Jeg fikk meg et karamellsjokk her for et par uker siden da vekten viste nesten fem kilo feil, men det var altså feil *puh*)
Men, så skjedde det i går - selvfølgelig, for nå har jeg jo lest om beinhinnebetennelse både hos TITAN og hos el Vera - da jeg var ute og gikk i sludd og nordavind, at jeg begynte å verke så sinnsykt i leggene. Det er jo slik vi blir syk, er det ikke? Vi leser på nettet om alle mulige skumle ting, og så kommer symptomene snikende ett og ett.
Altså, jeg var ute og gikk og fikk vondt i leggene (sikkert legghinnebetennelse). Men - nå er det bare en uke til den første festen, og ennå klarer jeg ikke å kneppe den siste knappen - så jeg kunne jo ikke gi meg.

Jeg prøvde å gå på forskjellige måter. Prøvde å finne ut om det ble bedre eller verre hvis jeg gikk litt saktere, hvis jeg gikk opp på gressmatten i stedet eller hvis jeg gikk med tærene pekende litt ut til siden. Ingen av de triksene hjalp.

Til slutt fant jeg løsningen...

Hvis jeg senket rumpen et par centimeter mot bakken og la vekten litt frem over knærne, så forsvant smerten. Så det gjorde jeg. Og som en ekstra bonus til at smerten i leggene forsvant, så merket jeg at muskulaturen i rumpen måtte jobbe ekstra. Så nå er det sikkert håp om skikkelig sprettrumpe til julebordet også ;-)

Når jeg er ute og går, så hører jeg alltid på radioen, på NRK P2.
Og kan du tenke deg - du ser det for deg, ikke sant? Der kommmer jeg subbende med rumpen i knehøyde, som en annen tulling, og så spiller de Camel Walk med Maria Kannegaard på radioen. Aldri før har jeg vel følt meg så truffet.