Kommer plutselig tilbake

Høsten er her, og vi tilbringer mer tid inne. Kveldene blir tilbragt sammen med familiens øvrige medlemmer; vi har fyr på peisen og jeg koser meg med en bok eller kanskje til og med et strikketøy.
Jeg har oppe pc-en en rask runde hver dag for å sjekke at det står bra til med alle mine blogg- og forumsvenner, men så slår jeg av igjen og setter meg tilbake i sofaen. Det er deilig, jeg virkelig elsker høsten.

Så, nå kommer det ikke noe mer her fra meg på en stund (så fremt det ikke dukker opp noe jeg MÅ være med på, da ;-)

God høst til alle!

NÅR HAUSTEN KJEM

Når hausten kjem

når kulda kjem

og kveldane vert myrke,

sit eg ved elden

og hullar min song -

held liv i kvida,

manar fram solminne.

Olav H. Hauge

På kino

I går skulle min mann og jeg på kino, vi skulle se Jenta som lekte med ilden. Dette hadde vi avtalt tidligere på dagen, og samtidig konkludert med at det sikkert ikke var nødvendig å forhåndsbestille billetter...

Det var det selvsagt. Så da jeg kom frem til luken, måtte damen skuffe meg og fortelle at den forestillingen dessverre var utsolgt.

Men vi fortvilte ikke, det er jo så mye kjekt som går for tiden, så jeg kjøpte billetter til Coco avant Chanel, i stedet.
Nydelig film; flotte bilder, deilig musikk, og Audrey Tautou er etter mine begrep helt glimrende i rollen. Anbefales hvis du vil se en film som ikke bråker og støyer, men som bare sender deg ut igjen i høstmørket med et varmt smil i hjertet.

Klumper

Hvis det er noen som lurer på hvordan jeg har det for tiden, så kan jeg opplyse om at til tross for at vi bare er kommet til ukens andre dag, tirsdag, så:

* har jeg knekt en negl (eehhh, so?)

* datt negleklipperen i fra hverandre mellom fingrene på meg når jeg skulle ordne opp i elendigheten (?)

* fikk jeg ikke start på bilen i går morges (har heldigvis motorsykkel som jeg kan kjøre)

* sto all oljen som en fontene ut fra motorblokken på motorsykkelen min da jeg skulle hjem fra jobb i dag (takk og pris for at svigerfar er pensjonist og kunne komme og hente meg)

* fikk jeg denne meldingen da jeg slo på pc-en min i dag: ...are rare. They can be caused by bla bla bla, and usually indicate a serious problem with your computer.

Uuuæææææ dette vet jeg ikke om jeg orker...

Høst på bilde

I min familie har vi ikke tradisjon for å sanke sopp. Men vi syns de er fine, for det om - og rare :-)

Vi har fått oss hytter

I helgen var vi på tur på fjellet igjen. Denne gangen gikk vi sammen med et annet vennepar og deres to barn.

Da vi kjørte hjemmefra Sotra, blåste det kuling og regnet pisket; ikke akkurat oppløftende, og vi var faktisk inne på tanken å gi opp hele turen. Men så gikk det antagelig en jævel i oss, for vi krummet nakken og fór avgårde.

Til Hamlagrø kjørte vi. Derfra skulle turen ta, i følge turistforeningens estimat, 2 timer. Vi tenkte at siden vi hadde med oss fire barn, den yngste fem år, så kunne vi i alle fall doble tiden. Og, til tross for en aldri så liten omvei (jada, vi gikk feil), så stemte det ganske bra.

Fire timer og tjue minutter senere, ramlet vi inn på Vending-hytta. Den er ubetjent og har ca 30 sengeplasser. Vi trodde vi skulle få være der alene, vi, siden været var så dårlig, men tror du ikke det var fullt? 820 m over havet i det drittværet...! Dvs det ble fullt når vi kom, så vi slapp å gå ned igjen *fju*

Dette er det vi våknet opp til søndag morgen. Har du sett noe så vakkert? Vi hadde jo sett på værmeldingen at det skulle bli pent vær, men at det skulle bli så fint, det hadde vi ikke trodd.

Vi gikk en koselig tur i hytteområdet; lekte i elven, kokte kaffe og plukket blåbær, før vi begynte på turen ned igjen til Hamlagrøosen. Nedover stoppet vi og laget oss god lunsj, og noen til og med badet i et vann. Vi brukte like lang tid den veien som vi hadde gjort opp.

Vi syns det var så kjekt å gå på tur (eeh, vi syns det fra før, også altså), og det var så behagelig å bare ta med seg en lakenpose og så tutle avgårde, at vi fant ut at dette skal vi nok gjøre flere ganger - mat var der jo for enhver smak også. Det eneste vi måtte ta med selv, var rødvin ;-) Så, vi meldte oss like så godt inn i DNT og Bergen Turlag.

Og derfor er det jeg skriver i overskriften at vi har fått oss hytter. Bare i området her vest, så har de jo 25 hytter - til fri benyttelse. Helt genialt! På den måten kan vi få oss en ny hytte hver gang vi vil ut å gå, eller vi kan få oss en favoritthytte og gå dit. Og det er mye billigere enn om vi skulle hatt en hytte helt for oss selv, med alt som følger med det.

Jeg gleder meg allerede til neste gang vi skal ut og gå. Det blir i høstferien :-)

Frøken Bittersøt

Frøken Bittersøt er mitt bidrag til denne månedens fotokonkurranse, arrangert av vår alles kjære 'bloggleksikon' Moseplassen. Jeg syns det er kjempekjekt å være med!!




Frøken Bittersøt er rogn, verken mer eller mindre.
Rogn er høst, rogn er et værtegn, selvom jeg aldri har klart å finne ut hva som virkelig gjelder; er det mykje bær, gir lite snø? Fordi ho ikkje skal bæra tung bør to gonger? Eller er det lite bær, gir lite snø? Mykje bær, gir mykje snø? Ikke godt å si.
Uansett - to ting vet jeg: mye bær er vakkert, ja nesten litt søtt, og rognebærgele er er utrolig bittert (men godt sammen med hjortefiléten).
:-)

Kofferthistorien

En gang tidligere i sommer hadde Petunia et innlegg som fikk meg til å tenke koffert... Ja, altså, jeg har en kofferthistorie fra noen år tilbake, jeg tenkte å fortelle.



Vi holdt på å bygge oss hus, ungene var to og fire år gamle, både min mann og jeg hadde kjempetravle jobber og livet var stort sett bare pes.
Da fant min søster og jeg ut at vi, av forskjellige årsaker, faktisk kunne trenge et lite pusterom i hverdagen. Derfor ordnet vi oss på hver vår kant med stedfortredere på jobben og pass til barnene, før vi bestilte oss noen dager på luksushotell i Hardanger.

Jeg hadde ikke så mye penger å rutte med, men jeg hadde et sånt ’rør’ med ganske mye sparepenger på, et sånt som whiskyflaskene kommer på, vet du ;-)

OK, alt var klart; hotellet bestilt, koffertene pakket, og bussen skulle gå klokken sånn og sånn. Buss fordi vi hadde tenkt å nyte så mye rødvin at egen bil ikke var et alternativ. Mens jeg satt og ventet på at min mann skulle komme og kjøre meg til busstasjonen, kom jeg på at jeg hadde glemt å veksle inn sparepengene mine. Jeg måtte altså ta med meg fire kilo med diverse mynt på et ’whiskyrør’, på luksushotell...


Men det stopper ikke der. Siden jeg ikke hadde noe annet å gjøre, der jeg satt ved kjøkkenbordet og ventet, fikk jeg den geniale idéen at jeg skulle skifte kode på kofferten jeg fikk av min mann året før. Det er en veldig flott koffert, og koden den var innstilt med virket helt sånn som den skulle, ingen problemer med å huske den, eller noe. Så hvorfor jeg skulle finne på å skifte den, fatter jeg bare ikke.
Men det var det jeg gjorde. Problemet var bare at etter det, ble kofferten helt umulig å åpne igjen. Selv om jeg skrudde frem den riktige, nye koden.

Røret med penger befant seg på dette tidspunkt, selvsagt inni kofferten.

Da jeg kom inn til byen hvor jeg skulle møte min søster, dro jeg henne med meg inn på et hotell. Der fikk vi fatt i en vaktmester, i håp om at han hadde vært borti sånne problemer før. (De fleste som ligger på hotell har jo koffert med seg, og jeg var sikkert ikke den første som hadde kodeproblemer.) Han kunne hjelpe, selvsagt, med brekkjern! (*snufs* kofferten har aldri blitt det samme etter det.)

Så heiv vi oss på bussen til Norheimsund, kofferten hadde fått ny, fin grønn stropp rundt seg, derfra tok vi båt inn til Ullensvang hvor de sårt tiltrengte fridagene skulle tilbringes. Heldigvis kunne jeg ’skrive’ alt jeg spiste og drakk på rommet.
Dagen etter måtte jeg ta ’røret’ med meg til den lokale bankfilialen og få talt opp kronestykkene og femtiøringene mine. Jeg er bare lykkelig for at det ikke var helgetur vi skulle på, for da ville jo dagen etter, vært en lørdag, og da er jo banken som kjent stengt...

God helg

Høsten er her...

Og denne musikken matcher høststormens pisking mot vindusrutene perfekt. Enjoy!

Melody Gardot - Our love is easy

Grøss, gru og uffda

Jeg var så syndig å fortelle de søte små om denne historien, ved middagsbordet i dag.

Etterpå får jeg litt dårlig samvittighet, og sier at: "Nå får jeg ikke håpe dere ikke får sove i natt, da..."
Hvorpå faren er kjapt inne og sier at hvis, om, at så... "så kan dere bare komme inn og legge dere med oss."

Og da er det at lille gullebarnet på ni år er der med sin alltid utsøkte kommentar:

"Jeg vil heller drømme om et spøkelse, enn sove med to."

HVA??? Den tar kaka.......:-))

Forrige helg

Forrige helg var det et grusomt regnvær, og vi hadde egentlig mest lyst til å holde oss hjemme - i vår egen stue, med fyr på peisen.
Men, det gikk ikke. Vi hadde takket ja til en invitasjon til Strandebarm i Hardanger for lenge siden, og gledet oss jo til å treffe dette venneparet vårt igjen.
Vi pakket derfor regntøy, tjukke labber, en hjortestek og noen flasker med rødvin, og kjørte avgårde. Sammen med ungene og en god porsjon godt humør :-)


Det kan vi være glad for! Til tross for elendig vær, gikk vi på tur opp i fjellet ved Fosse. Jeg visste at dette venneparet vårt hadde et sel der oppe, men jeg visste vel strengt tatt ikke nøyaktig hva et sel var for noe...


400 meter over havet, langt inne i fjellet dukker det brått opp et sel. En støl. Jeg ante ikke at det var sånn det var på seteren. Nesten en hel liten bygd, helt for seg selv.
Og inne i det lille huset var det vedovn til å varme seg på, hems med seng hvis man ville bli der noen dager, bingospill hvis ungene kjedet seg, kokekaffe og Mariekjeks. Og ute var det kano og fiskestang og ørret i vannet.


Her må budeiene ha kost seg, tenker jeg. Jeg kunne godt ha tilbrakt en sommer på dette stedet. Jeg mener, det var fantastisk vakkert der i siperegnet vi kom i, så hvordan må det ikke være her en deilig sommerdag. For ikke å snakke om en sommernatt?

Alle bildene er klikkbare.

Det gleder jeg meg til å finne ut av. Og heldigvis oppførte vi oss så fint at disse vennene våre har lovt at vi skal få komme tilbake når vi måtte ønske.

Aldri så galt...

...at det ikke er godt for noe.

Hadde det ikke vært for at jeg passer naboens katt, når naboen nyter noen velfortjente feriedager, så hadde ikke jeg fått meg en sånn flott aftenstur som jeg nettopp har hatt.

Nesten skyfritt, nesten fullmåne, helt perfekt!