Sånn kan det gå ... !

Jeg satt i går kveld ved kjøkkenbordet og trykket sandkakedeig ut i former. Samtidig beklaget jeg meg over at dette var de kjedeligste kakene å lage, nettopp fordi de skal trykkes i former - deigen blir nemlig så fort myk, og jeg må stadig i kjøleskapet for å hente en liten mengde til.

Min eldste datter satt og så på meg og ristet på hodet. Så sa hun: "Jeg trodde sandkaker var noe vi laget når mormor var på besøk, jeg ... ". Hvorpå jeg svarte at jeg nå hadde lært meg å lage de selv.

Vel, Gullungen gikk til sengs, og kakene skulle stekes. Jeg satte brettet i ovnen, og ikke lenge etter satt jeg i sofaen med lap-topen på fanget. Kakene ble glemt til fordel for en meget lang frøliste jeg kom over, og resultatet ble lite vakkert.

Sandkakekatastrofen ble stående på komfyren, og da jeg kom hjem fra jobb i dag, fant jeg denne lappen oppå kakene: Dette forklarar kvifor vi bare skal lage sandkakar når mormor er her :)


Akk, ja ... ;-)