Rare folk

Som jeg sikkert har sagt før, så har jeg en datter, Gullebarnet, som er en skikkelig lesehest. Her en dag satt hun bak i bilen og leste på vei til en eller annen trening. Plutselig kom det et utbrudd fra baksetet:
"Åhhh, nei!!"
"Ka?" spurte jeg, redd for at noe alvorlig hadde hendt.
"No gjorde eg det igjen - leste slutten ... "

Så fortalte hun at hun hadde opparbeidet en heller dårlig vane, en såkalt uvane, med å snike på siste side i boken hun leste. Kjedelig, ikke sant? Jeg kunne aldri ha gjort det, men jeg har funnet ut at jeg har en nevø som også leser siste siden, han leser den alltid først, i redsel for at noe skal skje og han aldri får vite hva som skjedde.

Men hva har det med brødskiver å gjøre?? Ja, det kan du si ... Jeg tenkte bare at vi er jo forskjellige sånn også: Noen spiser den skiven med best pålegg først, andre sparer den beste til dessert. Noen orker ikke å velge en gang og spiser flere skiver med samme pålegget, mens Gullebarnet, hun spiser litt på den og litt på den. En skikkelig raring, der altså :-)

Selv leser jeg aldri slutten før til slutt, og jeg sparer alltid den beste skiven til slutt - bare sånn i tilfelle du lurte ;-)