Sommerferie 2013

Statsraad Lehmkuhl

 Vi hadde ikke bestemt oss for hva vi skulle gjøre i ferien i år, vi. Vi snakket om at vi skulle ta båten og kjøre ut i holmene og legge oss i telt, ellers ikke noe.

Men så kom det jo aldri noe vær som det gikk an å være ute i over flere dager, så vi ble liksom bare gående og trakke.

Men så kom vi over, husker ikke hvor og hvordan, en notis om at Statsraaden skulle til Århus i Danmark ifbm årets Tall Ships Race, og at det fortsatt var ledige plasser om bord som mannskap. Betalende mannskap, vel og merke.

Vi sov i hengekøyer på banjeren, bare dét var jo veldig eksotisk og spennende

Min mann og jeg var enig i at det hørtes gøy ut, og i all hemmelighet bestilte jeg plass til oss fem ombord, og flybilletter hjem igjen.

Vi holdt det hemmelig for ungene - som egentlig er blitt ungdommer - helt til vi skulle gå ombord. Det eneste de hadde av informasjon på forhånd, var det som sto på pakkelisten.

De kom selvsagt helt i ekstase, da jeg fortalte dem hva vi skulle :-)

Og veldig gøy var det, både for oss voksne og for ungdommene.

Vi var selvsagt ikke med som pynt! Selv om vi hadde betalt for oss, var det en hel del oppgaver som skulle gjøres - av oss:

Vi gikk to vakter i døgnet, ,á 4 timer. Vår vakt gikk fra 12 - 4, og vi hadde alltid vakt på dekk (takk og pris).
I løpet av en vakt, var én time dedikert til noen av disse:

Vi hadde rorvakt, da stod vi ved roret og holdt den kursen vi fikk oppgitt av styrmannen.
Vi hadde bøyevakt, da sto vi helt bak og passet på at ingen hadde falt i sjøen.
Vi hadde brannvakt, da gikk vi runder gjennom hele skipet. I tillegg er det brannvakten som slår glass.
Og vi hadde utkikk, da satt vi helt fremme, og plinget i en klokke når vi så noe foran oss som styrmannen måtte vite om.

Når vi ikke var på en dedikert tjeneste, lærte vi alt mulig om hva de forskjellige ting heter om bord, hvordan de fungerer osv. Vi var også med å heise og berge seil og rydde i tau og taljer. Og JA, jeg var også med helt der oppe, og berget seil. Da følte jeg meg veldig tøff. Det er høyt, skal jeg si deg!

Første dagen regnet det, og vi var helt våt lenge før vi var gått under Sotrabroen. Men da klokken var blitt 8 om kvelden, og vi gikk ut i havet, skein solen som en nypusset mynt. Det var da vi ble kvalm ...
Heldigvis holdt Mannen seg frisk, så han kunne vaske oss rundt tranten når vi hadde hilst på den lange grønne rennen  som går langs rekken (spydd, med andre ord), hente søt te og tørre kjeks til oss, og ikke minst, gi beskjed til vakthavende offiser om at vi ikke var istand til å stille på vakt.

Dagen etter våknet vi heldigvis frisk og opplagt, og fortsatte sånn resten av turen :-)

Seilasen tok fire dager, og hver eneste dag var som et eventyr. Når vi ikke var på vakt, og ikke sov i hengekøyene våre, satt vi på dekk og solte oss, leste, lot vinden ruske oss i håret og blikket vandre langs horisonten. En morgen ble jeg vekket av en som spilte 'Summertime' på trompet, en annen av en dansk offiser med den mektigste stemme. Min yngste datter sa: "Jeg skjønner ikke et ord av hva han sier, men det høres jækla imponerende ut!", og det gjorde det.

Ikke minst var det stort å ankomme Århus i en sånn skute; være en del av noe så flott; synge shantysanger på vei inn; legge til kai mellom alle de andre masteskipene! En uforglemmelig opplevelse, som anbefales på det sterkeste :-)

Vi skulle ikke dra hjem igjen før dagen etter ankomst, og fikk overnatte på banjeren ombord mot litt betaling.

På den måten ble opplevelsen enda større. Vi fikk med oss alt livet og levenet i Århus havn den kvelden.

Mannen og jeg lot ungene, jeg mener ungdommene, seile sin egen sjø, og så gikk vi og satte oss på en slags moderne havnekneipe ...

Skip o hoi!!