 |
| Så mange bøker hadde ikke vi til salgs, men bildet er jo fint, ikke sant? |
Jeg elsker jo loppemarked, men det er første gang at jeg var den som skulle ta imot betaling for loppene. Det var ingen enkel affære!
På leker for eksempel, hadde vi bestemt 20,- 30,- og 50.- kr, alt etter størrelsen. Men så kom de da, den ene småtassen etter den, andre bort til meg for å betale, og så på meg med store, ivrige øyne. Da klarte ikke jeg å si tretti kroner ... "Åh, den var fin! Du er jammen heldig som fant akkurat en sånn en. Den koster bare fem kroner den." Jaja, sånn kan det gå ...
Og så kjente jeg jo igjen meg selv. Når jeg skal kjøpe en vase for eksempel, på loppemarked, så vil jeg ikke betale mer enn tretti kroner eller deromkring. Men når jeg sto der og skulle selge den, ja så ville jeg helst hatt en hundrings for den, minst. Vanskelige ting.
Hvor mye vi tok inn vet jeg ikke, men selv la jeg nok igjen litt mer enn hva gjennomsnittskunden gjorde.
Litt klær, en cd, en dvd, et kafébord og to stoler til å ha på trappen, et par sko. Og bøker.
John Steinbecks "Vredens druer" og "Vår misnøyes vinter" og Frode Gryttens "Bikubesong". Tre gode funn, og penger til en god sak i tillegg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar