Leser nå: Balansekunst

Denne anbefales!

*Ishvar gikk fra kofferten han holdt på å pakke på verandaen, og kom inn. Han satte seg ned på sengen og la armen rundt ham. "Du skjønner det, Maneck, at det er grenser for hva et menneskeansikt kan romme. Moren min pleide å si at hvis man fyller ansiktet med latter, er det ikke plass til gråt."
"For et flott ordtak," sa han (Maneck) bittert.
"Akkurat nå er Dinabais ansikt fullt, og det samme er Oms og mitt. Fullt av bekymring for arbeid og penger og hvor vi skal sove i natt. Men det betyr ikke at vi ikke er triste. Det synes kanskje ikke i ansiktene våre, men det sitter her inne." Han (Ishvar) la hånden over hjertet. "Her inne er det ubegrenset plass - lykke, godhet, sorg, sinne, vennskap - alt får plass her inne."

Enken Dinas, skredderne Ishvar og Oms og studenten Manecks utfordringer i den indiske hverdagen på 70-tallet, opptar tankene mine konstant for tiden.
Noen har sagt noe sånt som at denne boken er i stand til å endre ens liv, og det var det utsagnet som fikk meg til å anskaffe boken. Nå har jeg ikke lest den helt ferdig ennå, men at den er en tankevekker, det oppdaget jeg med en gang.

*Behandlet livet alle like tilfeldig og rev alt det gode i stykker, mens det lot det vonde bli betent og spre seg, lik muggsopp på uavkjølt mat?

*Utdrag fra boken