Ja, dette bildet -
som jeg har stjålet fra NRK.no - illustrerer veldig godt hva jeg har gjort. Igjen.
Denne gangen er det Mannen sin yndlingsvest det har gått utover, og jeg forter meg alt jeg kan for å fortelle det på bloggen. Hvorfor? Det er jo innlysende: hvis jeg våkner i morgen og er død, så vet dere hvorfor ... ;-)
Det er nesten så jeg bare kan kaste et blikk på ullplaggene, så begynner de å krympe. Egentlig har jeg forbud mot å vaske dem, men så ble jeg litt ivrig da jeg hadde meg en økt i vaskekjelleren i går. Sånn gikk det.
Forresten, hvorfor kan ikke blikkene jeg kaster i speilet ha samme virkningen?? Jeg skulle gjerne krympet en størrelse eller to før jeg skal feire en kompis' 50-års dag i helgen ;-)
1 kommentar:
Ha-ha, godt vi er fler.
Legg inn en kommentar