Det store skieventyret

Lørdagen opprant med et lett dryss av fjærlette snøkrystaller, og en sol som like godt kunne komme frem bak skyen, som den kunne bestemme seg for å bli der. Klokken 07:00 så det ut som at den hadde bestemt seg for å titte frem. Omtrent samtidig som vi, Mannen og jeg, gikk av toget på Finse, spente på oss skiene, satte i gang Runkeeper-en og la i vei - sammen med omlag 12 000 andre mer eller mindre ivrige sjeler.

Etterhvert som timene gikk, ble det bare bedre og bedre: sol, varme, godt feste, god gli; riktig tøy i sekken, god musikk på øret, Røde Kors-stasjoner med solkrem.
Og enda jeg (som den eneste, tror jeg - stilen var ganske lik som den på bildet i forrige innlegg) gikk med 20 år gamle fjellski, så klarte jeg faktisk å kjempe meg i mål på under sju timer. Og ja, jeg sier kjempe, for til tross for perfekte forhold, så var det jo et vanvittig helseslit! 38 kilometer - say no more. Jeg sa i alle fall til meg selv, da jeg var halvveis, at det kom til å bli med denne ene gangen.

Men hvem tror du var i Geilohallen og kjøpte seg helt nytt ski-utstyr før vi kjørte hjem på søndag? Jada, det var moi, og jeg har allerede begynt å glede meg til neste år og neste Skarvarenn :-)