lørdag 25. juni 2011

Mitt forhold til spaghetti

... begynte da jeg var 10 år og skulle lage middag til Lillesøster og meg selv. Dette var i 1979 og vi var bygdens første skilsmissebarn. Jaja, Mamma var på jobb, og vi måtte klare oss selv; spaghetti var en enkel og grei middag å lage!

Min søster har aldri spist mer enn akkurat såpass at hun overlever, og jo mindre smak på maten, jo bedre var/er det ... derfor var det veldig greit med spaghetti med smør i, det spiste vi masse. Men så en dag, hadde skolen invitert en kokk på besøk: vi skulle ha vår første, og (i løpet av seks år)eneste, time med skolekjøkken. Han lærte oss å lage spaghetti med kjøttdeig! Oohhh lala - her var det muligheter for å utvide sin horisont ... Etter dette spiste vi mye spaghetti med kjøttdeig. Jeg syns det ble for mye styr med alt det andre han, kokken, hadde hatt oppi, så vi holdt oss til pasta, kjøttdeig og smør.

Da jeg begynte på ungdomsskolen traff jeg min beste venninne - jeg har henne ennå - og sammen med henne og hennes familie reiste jeg til Italia mange ganger. En gang var vi der i seks uker, og spiste pasta hver eneste dag. Hun spiste alt mulig, mens jeg bare spiste spaghetti pomodoro - kan du tenke deg ... ? Gu' det var godt!

Heldigvis traff jeg min mann, ellers ville jeg vel ikke ha spist annet enn pasta med tomatsaus fremdeles. Han jobbet på italiensk restaurant i sin ungdom, og mer eller mindre tvang meg til å smake på noe annet enn spaghetti al pomodoro.

Nå spiser jeg selvsagt alt; jeg elsker pasta! I dag har vi spist det som heter 'Rabbiata': hot tomatsaus med baconterninger i. Og revet parmesan på. Og rødvin ved siden av :-D

1 kommentar:

vimsa:) sa...

Koselig historie :) kanskje jeg må møte en kokk for å utvide mathorisonten litt ;)
Macaroni og kjøttdeig er en slager for ungene, med spagettisaus og kanskje pølsebiter i;)

Ha en fin søndag, her skinner sola :D