En telefon-fortelling

Det er rart hvordan ting man er blitt fortalt for 'hundre år siden' plutselig bare dukker opp igjen i hodet, historier som ikke har relevans til noe fornuftig. I dag for eksempel, det første jeg tenkte på da jeg slo opp øynene, var min engelsklærerinne fra femten år tilbake, som fortalte en historie om sin egen mor:

Moren hennes, engelsk som henne selv,bare fortsatt bosatt i England, var en uforbederlig 'klager'. Hun ringte inn og klaget på alt mulig, hele tiden; fargen på dørene på rekkehusene i gaten, telefonregningene, betjeningen i kassen på butikken osv, osv.

En dag fikk hun et brev i posten, der hun ble fortalt at hun var den heldige vinner av en reise for to. Hvem det var som sto for konkurransen kan jeg ikke klare å huske, men den hun skulle få lov til å ta med seg, var den hun hadde ringt oftest til i løpet av det siste året.

Nå tenker vi selvsagt at den heldige som fikk reise sammen med henne nok var datteren som bodde i Norge, eller søsteren, eller mannen, eller en nær venninne, kanskje, men den gang ei. Den heldige vinneren var: Kommunens klagesaks-avdeling ...

Om hun tok i mot turen, og om hun i så fall fikk med seg en fra kommunekontorets stab, sier historien dessverre ingenting om - enten har jeg glemt den delen av historien, eller så fikk jeg rett og slett ikke vite det.

Herlig, ikke sant!