Dagene er blitt lange og lyse, og innimellom ganske fine, også. Men ennå er det rimelig kjølig ute. I helgen var vi på landet hos Mamma og hugget ved; det regnet trollkjerringer og det blåste fra alle kanter, kjentes det ut som. Men plutselig sprakk skydekket opp og solen tittet frem. Det var deilig, deilig å kjenne de livgivende solstrålene mot ansiktet.
Det varte ikke mer enn en liten time, men det var nok til å sette tankene i gang ...
Jeg gleder meg til å få kanoene på vannet igjen, og padle ut til en 'øde' øy og ha piknik sammen med mannen og de to gullebarna.
Og så gleder jeg meg til å se denne rockii-peonen i blomst for første gang. Den kom til hagen min sent i høst - helt fra Kina, tenk.
Gleder du deg til noe spesielt, noe som ligger der fremme og venter sammen med sol og varmere dager?
Hinterland dress (Sew Liberated)
for én måned siden
3 kommentarer:
Dette var vakkert, nefertiti...både dine betraktninger, og bildene.
takk for at du minner meg på alt som er verd å vente på - og glede seg til. Trengte det nå med snøen som kommer igjen og igjen og igjen.
Vakre bilder! Lengter etter våren nå :-) Kan umulig være så lenge til!
Legg inn en kommentar