lørdag 11. desember 2010

Adventskalender - 11

Endelig - lp nr 104 i samlingen - Tom Waits, Asylum Years. Jeg tror det er den platen jeg er mest glad i av alle jeg har. Den er fantastisk! Både musikken, sangen og tekstene. Og coveret.

Jeg kjøpte platen på våren 1991. Omtrent på den tiden da jeg bestemte meg for å gjøre noe drastisk - som å ta grep om eget liv, og ikke bare hutle rundt der tilfeldighetene førte meg, lenger. Det gikk helt fint, det, men jeg hadde meg noen runder med anger og selvmedlidenhet. Jeg spilte denne masse, masse, når jeg satt alene i leiligheten i Stavanger, og lurte på hvor dumt - på en skala fra en til ti - det jeg hadde gjort var.


Men det viste seg å ikke være dumt i det hele tatt!!



Det er litt dårlig lydkvalitet på denne, men jeg valgte et klipp med Tom Waits live, så får det heller stå til.

2 kommentarer:

vimsa:) sa...

svarer deg her jeg, så fantastisk at dere er det:)) dere er jo så flinke. Jeg syntes det er helt flott! kunne tenke meg det selv.

Saken jeg nevner her er at han har bestemor som tidligere har vært fostermor for 2 barn, jobber som pedagogisk leder i barnehage og er en ganske sterk person.. de mener at hun ikke er egnet som fostermor.. de har stor familie og flere som kan egne seg men bv sier nei. De har nå satt gutten bort til totalt fremmede.saken her går i at de vil bv skal gå inn for hjelpetiltaker innen familien for å prøve å hjelpe der før de flytter et barn( hvis de ikke ser det er krise liksom..) han er også tatt på et ganske usakelig grunnlag. en helsesøster som tar avgjørelser på magefølelsen å sånne rare ting..en bvkurator som visst er helt på tryne..

men som sagt jeg følger saken litt på facebook, det er her i kr.sand. jeg kjenner ingen parter heller. og som du sier ingen røyk uten ild.. men de har lagt ut hele saken der.. vet ikke jeg. men tror ikke konflikten går ut over fosterforeldrene, og det er jeg enig i, de må holdes utenfor slike konflikter for de er jo bare der for barnet.

nefertiti sa...

Det er veldig vanskelig å vite. Så lenge man bare kjenner den ene partens oppfattelse av saken. Men det skjer jo så mye underlig ...