The Doors, An American Prayer. Kul musikk og Jim Morrisons stemme. Innkjøpt i 1991, nytes stort sett når jeg er alene. Det er mye poesi på dette albumet.
På YouTube-siden hvor jeg har hentet videoen under, er det en som sier:
This song makes me want to go into the desert, and smoke peyote and dance with a bunch of weird naked Indians.
Jeg føler det litt sånn, jeg også *hehe*
PS: jeg får ikke håpe noen trodde at de skulle få velgjennomtenkte, profesjonelle beskrivelser av denne musikken ... i så fall har de vel insett by now, at det kommer de ikke til å få. Her er det kun mine minner og tanker omkring de forskjellige platene, som kommer til uttrykk ;-)
Natten da demokratiet vant
for 2 måneder siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar