fredag 19. februar 2010

Kvitteringer


Vi holder på å pusse opp - eller, ikke akkurat pusse opp, vi bygget huset for noen år siden, men ble liksom ikke helt ferdig... - i alle fall, så får vi oss nytt soverom i løpet av en ukes tid.
Vi har hatt en mann på saken i et par uker nå, men sparkling, maling og tapetsering skal vi ta oss av selv. Vi kommer muligens i gang i løpet av helgen.

Men...i sakens anledning kan jeg fortelle at soverommet in spe, med tilhørende fasciliteter som walk-in-closet og bad, i disse årene har vært brukt som 'roterom'. Der har vi stuet inn alt, absolutt alt, mellom himmel og jord som tenkes kan av ROT.

Nå er oppgjøretstime kommet! Nå må vi stå til ansvar for valgene vi tok. Hvorfor kastet vi ikke den haugen med aviser i papirbosset; hva skulle vi med den reisebarnesengen som var ødelagt; og hva med alle videokassettene? - spilleren ble jo kassert for x antall år siden. For ikke å snakke om to svarte sekker med julepapir - en fra i fjor og en fra i forfjor...!!

Kjære folk - det er jo nesten (ikke bare nesten, forresten) pinlig. Men det pinligste av alt: Konvolutten med kassalapper - fra 1992. Hva for en tulling er det som tar vare på noe sånt, da?

Ja, ja - i morgen blir det kjørt bort: gamle madrasser, aviser helt tilbake til årgang 2007, en stor plastdunk med knuste glass, samt en zillion andre saker og ting som ikke har hatt noen annen funksjon enn å ligge i veien, og esken med sirlig sorterte KASSALAPPER fra 1992. Jizess!

6 kommentarer:

Anonym sa...

10 år er vel grensen i henhold til regnskapsloven - og det gjelder firmaregnskap. Du kan trygt kaste de, Nefi! Men det er ikke noe pinlig med å ha orden på regnskapet. Jeg vet om svært mange hvor det har vært langt pinligere å stå i motsatt situasjon. Men langt mer artige er alt det andre du har samlet på - vi er liksom små hamstere - samler på, vi får jo kanskje får brukt for...jeg tror vi burde vært langt flinkere til å kvitte oss med artefakter. Jeg ønsket meg en søppelcontainer til bursdagen et år. Jeg ville kvitte meg med alt jeg har samlet på uten tanke for om jeg hadde brukt for det, eller ikke. Ting er som en løk. Hvis du vurderer hva de EGENTLIG betyr for deg kan du (forhåpentligvis) skrelle det bort lag for lag...og hva står du igjen med?

Røsslyng sa...

Høres deilig ut å kvitte seg med en masse rask, selv har vi nok også altfor mye skrot liggende som kunne vært kassert men så er det dette med å komme igang da...
Synes du/dere har vært flink :)
Lykke til med resten av oppussingen og ha en fin helg videre!

TurboLotte sa...

Ja vi har også en slik liten bod som blir offer for slike ting som vi rett og slett ikke aner hvorfor står der. Merkelige greier. Lykke til!

Mathildes Eden sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Pusepilde sa...

Jeg har definitivt IKKE et slikt velsignet roterom, men har likevel klart å hoste frem litt av hvert som jeg trodde jeg hadde kastet med hard hånd fo sånn ca 10 år siden, blant annet kassalapper. Det var forøvrig morsomt å se hva vi hadde handlet på polet til jul i ´96 :D

nefertiti sa...

Anonym: ja, hva står vi igjen med? Jeg har prøvd å tenke på det, men ikke kommet frem til noe fornuftig svar. Jeg tror ikke egentlig det gir oss større frihet å kvitte oss med ting. Jeg vet i alle fall at det ikke er tingene mine som begrenser meg, det er det personligheten min som gjør.

Pusepilde: Og så fant jeg jo ut at matutgiftene våre har fordoblet seg siden den gang, men det har jo antall beboere i husholdningen også gjort :-)