Første fest ut

Siden jeg ikke kommer inn i den kjolen jeg egentlig ville gått med i morgen, har jeg nå bestemt meg for at jeg går for rød leppestift og dyp utringning.

Det gjør nok susen, tenker jeg...

Den fredelige

Av de skulpturene jeg hittil har bitt meg merke i i Bergen, er det denne jeg liker best. Men slik har det ikke alltid vært. Jeg husker veldig godt da den kom i 1998 - jeg likte den ikke i det hele tatt.
Akkurat på den tiden gikk jeg på skole i by'n slik at jeg måtte forbi den flere ganger i uken. Hva skjedde? Jeg likte den bedre og bedre for hver gang jeg gikk forbi. Er det ikke rart?
Men slik er det vel med kunsten - vil kanskje noen si. Den setter noe i sving i oss, og så blir den til slutt en del av oss.
(Beklager den stygge bakgrunnen i bildet)

Skulpturen skal altså forestille Olav Kyrre til hest, han som grunnla Bergen i 1070. Da var han tjue år. Som den første norske kongen, lærte Olav Kyrre seg kunsten å lese. Så passer det da også at han står utenfor hovedbiblioteket. For alt jeg vet, er det kanskje nettopp derfor han står der.

Kunstneren? Knut Steen (1924 - ), som i alt har mer enn tredve utsmykninger i Norge. Flott han også.

Og alle hjerter fryder seg

Da kom endelig snøen til oss, også. Store og små koste seg i akebakken i dag - her presentert ved datter og dennes tante... :-)

Det faller ikke like naturlig for alle, nei. Selv lignet jeg vel mest på tanten, men det får du ikke se...

The Camel Walk

Julebordsesongen nærmer seg med stormskritt, og antall kjoler i skapet som fortsatt passer, er redusert til to. Dumt. Siden jeg er invitert til fire selskaper, og i minst to av dem treffer jeg de samme menneskene. Les: de samme damene (kommer de til å legge merke til om jeg har gått med den samme kjolen før, tror du...? Jeg MÅ ha fire antrekk). Men jeg hadde ikke tenkt å bruke så mye mer penger på klær akkurat nå.

Ergo må jeg ut å gå. Nå har jeg gått og gått siden tidlig i høst, og jeg begynner så vidt å ane en forskjell. (Jeg fikk meg et karamellsjokk her for et par uker siden da vekten viste nesten fem kilo feil, men det var altså feil *puh*)
Men, så skjedde det i går - selvfølgelig, for nå har jeg jo lest om beinhinnebetennelse både hos TITAN og hos el Vera - da jeg var ute og gikk i sludd og nordavind, at jeg begynte å verke så sinnsykt i leggene. Det er jo slik vi blir syk, er det ikke? Vi leser på nettet om alle mulige skumle ting, og så kommer symptomene snikende ett og ett.
Altså, jeg var ute og gikk og fikk vondt i leggene (sikkert legghinnebetennelse). Men - nå er det bare en uke til den første festen, og ennå klarer jeg ikke å kneppe den siste knappen - så jeg kunne jo ikke gi meg.

Jeg prøvde å gå på forskjellige måter. Prøvde å finne ut om det ble bedre eller verre hvis jeg gikk litt saktere, hvis jeg gikk opp på gressmatten i stedet eller hvis jeg gikk med tærene pekende litt ut til siden. Ingen av de triksene hjalp.

Til slutt fant jeg løsningen...

Hvis jeg senket rumpen et par centimeter mot bakken og la vekten litt frem over knærne, så forsvant smerten. Så det gjorde jeg. Og som en ekstra bonus til at smerten i leggene forsvant, så merket jeg at muskulaturen i rumpen måtte jobbe ekstra. Så nå er det sikkert håp om skikkelig sprettrumpe til julebordet også ;-)

Når jeg er ute og går, så hører jeg alltid på radioen, på NRK P2.
Og kan du tenke deg - du ser det for deg, ikke sant? Der kommmer jeg subbende med rumpen i knehøyde, som en annen tulling, og så spiller de Camel Walk med Maria Kannegaard på radioen. Aldri før har jeg vel følt meg så truffet.

Jeg og bokhyllen min

Dette litterære meme er kommet meg i hende - ad omveier - fra Eirin.

1. Tror du at du kunne skrevet en bok? Har du lyst? Hva slags bok ville det vært?
*Nei, det tror jeg ikke at jeg kunne. Dvs, hvis noen ga meg selve historien, så kanskje...

2. Nevn minst en forfatter du beundrer, og hvorfor.
*Jeg beundrer Toni Morrison, fordi hun skriver på en måte som får det til å kjennes som et knyttneveslag i magen.
*Jeg beundrer Jan Kjærstad, fordi han skriver historier med omveier og avstikkere.

3. Hva er den siste boken du leste og hva er den neste boken du planlegger å lese?
*Den siste jeg leste var 'Harry Potter og Fangen fra Azkaban' av J.K.Rowling. Leste den for mine to døtre som er helt hekta på Potter.
*Nå leser jeg 'Kjærlighet i Koleraens Tid' av Gabriel Garcia Marquez.
*Etterpå blir det 'Tusen Strålende Soler' av Khaled Hosseini eller 'The Cleft' av Doris Lessing.

4. Boken som:

a) anbefales på det sterkeste
*'Anna Karenina' av Leo Tolstoj

b) fikk deg til å gråte
*'Ulysses' av James Joyce. Ikke fordi den var trist, men fordi den var et mareritt å komme gjennom. Men har man bestemt seg, så...

c) fikk deg til å le.
*Av de bøkene som befinner seg i min bokhylle, lo jeg desidert mest da jeg leste 'Tommy og Tiger'n' av Bill Watterson ;-)

d) gjorde deg flau eller uvel.
*'Bakgård' av Ari Behn. Krampeteit bok.

e) er oppskrytt etter din mening.
*Jeg har aldri klart å like Unni Lindell...

f) du aldri har klart å fullføre.
*'Skammen' av Bergljot Hobæk Haff. Men jeg har tenkt å ta meg kraftig sammen ut på nyåret og prøve den på nytt.

5. Har du orden i bokhylla? Har du et system, og i så fall hva for slags?
*Ja, jeg har stort sett god orden i bokhyllen. Serier står for seg. Samlinger, og dikt, står sammen. Biografier står sammen. Hagebøker står for seg. Ellers står alt alfabetisk.
Det hender at en bok bare blir dyttet på plass der det er en åpning, men jeg rydder opp og støvsuger i alle fall én gang i året.

6. Hvilke språk leser du på?
*Jeg leser på norsk og engelsk

7. Hvor kjøper du bøker?
*Amazon, bokhandelen, Fretex, Antikvariater - gjerne på nett.

8. Hva ville tittelen vært på boken om ditt liv?
*'Fra silke og blonder, til nagler og boots - og tilbake igjen' Haha, var ikke den god? Nå syns jeg virkelig at jeg var litt kreativ på morrakvisten.

Ha en fin dag, alle.

Da bles på toppane

På søndag var vi på tur. Helt nord, helt vest på Sotra, på Turøy.
Det var nydelig vær, men fytti katta som det blåste. Vi fant ut at vi syns det var godt.
Ungene ropte og hoiet; "Vi vil ikkje hem, vi kosar oss."

Jeg mimrer og jeg gleder meg

Sommeren 2007 var vi i Italia, nærmere bestemt i Castiglione della Pescaia. En flott liten by på kysten av Toscana.
Jeg kan virkelig anbefale denne byen som reisemål. Vi fløy til Roma og tok toget nordover ca 2 timer, til Grosseto.
Koselig by, god mat, fin, velholdt strand (til og med den offentlige var helt OK), kule jazzbarer og supert som base for dagsturer. Vi kjørte til Lucca, Elba og en del smålandsbyer oppe i fjellene.

Dette bildet tok jeg i Castiglione. De har våtmarksområder der som er fredet, men som man kan gå på tur i. Der var det et yrende fugleliv. Kjekt for hele familien og sette seg i fuglekikkehuset som sto der. Og best av alt var det selvsagt at vi hadde det enorme området stort sett for oss selv; alle andre lå jo på stranden.

Dette er Casa Rosso, et landemerke i området - nydelige farger, ikke sant?

Jeg elsker jo Italia og vil helst tilbake dit hvert år, men nå ser det ut til at det blir Spania neste gang.
Marbella, Ronda og de hvite byene. Blir sikkert kjekt det også. Får lese meg litt opp, tenker jeg.

Make them go away

Bildet er stjålet, men jeg husker ikke fra hvor


Uff, jeg har ikke sovet godt i natt. Mann og barn har kommet seg ut i dagen og er opptatt med sitt, mens jeg ikke klarer å kvitte meg med den gufne følelsen som alltid sitter i etter et mareritt. Og nå sitter jeg her alene i det store, kalde huset, mens regnet trommer mot vinduet.
Men hvis jeg lukker opp denne porten og slipper sollyset gjennom, da er jeg sikker på at alt blir mye bedre.

Jeg kjenner at jeg blir litt småuggen

Min mann og hans datter, sersjanten, sitter og sammenligner rundetider og vektreduksjon.

Jeg hører på kommentarer som:
"Bare man trener skikkelig beinhardt et par tre ganger i uken, så..."

Og

"Ja, man må liksom kjøre på..."

Jeg sitter bare her og er glad for at valker ikke gjør vondt :-/

Kjærlighet på peisen

Se så fint bilde flammene har skapt på peisdøren vår.

Fant det :-)

Så bildet for første gang for lenge siden, mistet det, fant det igjen nå. Kjenner meg litt igjen der, ja :-)

Hva skal jeg bli?

Ja, det er kan hende litt sent å spørre seg dette når man nærmer seg førti, men dog.

Da jeg var liten og hadde en pappa, og denne pappaen jobbet på broen på Fylkesbåtane, ville jeg gjerne bli båtvertinne. De hadde noen kjempefine, pilleeskehatter på seg sammen med den sjøgrønne uniformen. Flyvertinne ante jeg knapt at var noe.

Men da jeg begynte å nærme meg ferdig med ungdomsskolen, og det virkelig begynte å haste med å bestemme seg for et eller annet, da tenkte jeg at jeg hadde lyst til å bli kontordame.
Altså søkte jeg meg inn på handel og kontor. Der ble jeg i nøyaktig to dager, da kom det en lettere stresset herremann inn i klasserommet og fortalte at klassen var overbooket, så om du og du kan være så snill å forlate klasserommet!? Jeg var en av de duene.

Jaja, sånn hutler livet seg av gårde. Jeg som skulle sitte på kontor og skrive på maskin med lange, røde negler og holde orden på arkivskuffene - jeg endte opp som servitør.

Og etter tjue år i den bransjen - tjue kjekke, men slitsomme år, sitter jeg nå her og er delvis arbeidsledig. Det ble for stress å kombinere sene vakter med mann og småbarn.

Nå jobber jeg frilans som oversetter og vasker på gamlehjemmet.

...og jeg føler meg på en måte som om jeg var seksten år igjen. Hva vil jeg bli?
Jeg har jo alle muligheter. Heltinnen min i livet er en åtti år gammel kvinne som var husmor frem til hun var trettifem - da begynte hun å studere, og nå, fortsatt, reiser hun verden rundt og foreleser i sosialantropologi.
Det er ikke selve studieretningen som fascinerer, men det å bestemme seg for at man vil gjøre noe annet. Begynne på nytt, liksom. Og så faktisk gjøre det.

Så hva blir det til? Jeg kunne ha god lyst til å begynne å studere jeg også...
Men tør jeg det, da?

Kontordamedrømmen har jeg vokst ut av, men akkurat det med å rydde i et arkiv liker jeg tanken på ;-)

Utstilt

Bergen Kunstmuseum har for tiden en utstilling med bilder av Ansel Adams. En trollmann med fotoapparatet.



Se bare her


Og her

To tre

Jeg liker trær. Ikke nødvendigvis store og staselige, de kan godt være små og søte - som for eksempel Sorbus reducta, som jeg har fått tak i frø av nå i kveld.

Disse har dessverre avgått ved døden, begge to, men de har nok vært stolte eksemplar en gang i tiden.


Sorbus reducta

Bzzz

I sommer fikk vi nye naboer. Til glede og irritasjon, men mest til glede.
De har vært riktig så flittige i hagen, og de har laget masse god honning. Og de er ikke på langt nær så innpåslitne som veps. Biene bare gjør jobben sin, liksom, og flyr videre. Men jeg tror noen hundre har krasjet med stuevinduene mine i løpet av sesongen, de er nemlig full i bittesmå, seige og søte dråper.


Hvordan det hele går for seg, det der med bier og kuber og honning, det har jeg ikke helt klart for meg, dessverre. Og hver gang 'biemannen' har kjørt forbi etter å ha vært og gjort hva-det-nå-er-han-gjør med kubene, så har jeg bare sett baklysene etter ham. Men jeg skal nok klare å huke fatt i ham en vakker dag. Jeg kunne jo også godt tenke meg å kjøpe denne honningen.

Ellers får det meg til å tenke på 'Bienes Hemmelig Liv' av Sue Monk Kidd. Den leste jeg på originalspråket, og jeg likte den svært godt. En av scenene i boken var så levende beskrevet, at jeg sto opp midt på natten og spiste en skive med smør og honning på. Jeg bare måtte.

I bokhyllen min har jeg også en bok som heter 'Bienes Gylne By' av Frank S. Stuart. Den har stått der i tjue år og ventet på tur. Det burde være dens tur nå snart.

På by'n

I dag har jentene hatt fri fra skolen, og som den fantastisk snille moren jeg er, så tok jeg dem med på kino. Sammen med sin felles venninne var det ikke vanskelig å bestemme seg for hva de ville se. Sier seg nesten selv, egentlig, åtte og ti år gamle som de er. Det ble Highschool Musical 3.Alle tre var enige etterpå at det hadde vært veldig gøy, men toeren var bedre...

Selvfølgelig tok jeg dem ikke med på HSM uten å veie opp med litt annen kultur.

De syns at det var mye fint - masse fine farger, og til og med en søt rev hadde de å by på her. Kjekt å ha så fine jenter med seg. Kommentarene til noen av bildene var helt ubetalelig.

Men man blir jo sliten også, av så mange inntrykk. Og enda var ikke dagen over. Herfra gikk veien til tegne og malekurs, samt gitarskole.

Nå er vi imidlertid helt skutt alle sammen, men det var verdt det.

Frøken Svinsensvans

Det var merkelig dette med denne frøkenkåringen denne gangen. For jeg har ikke den fjerneste idé om hva de forskjellige fuglene heter, og på fuglebrettet utenfor kjøkkenvinduet mitt er det omtrent ikke annet enn kråker å se. Derfor var jeg litt i tvil om jeg i det hele tatt skulle delta.
Men så var det jo så vakkert vær i dag, og dermed tok jeg meg selv i nakken og gikk ut i dagen.
Jeg hadde ikke gått lange biten før det kom en flokk seilende og satte seg i et tre rett ved der jeg sto. "Åh, sidensvans," var det noe som sa inni hodet mitt...
Og jammen santen min hatt - det er faktisk en sidensvans. Mystisk det hele, men veldig morsomt.

Misfornøyd

...ikke deppa, men misfornøyd.

Jeg er misfornøyd, ikke fordi det har vært et fantastisk vær i dag, men fordi at jeg har hatt anledning til å være ute og nyte den - uten å ha benyttet meg av det.
Jeg mener, jeg kunne jo ha fått satt alle tulipanløkene mine. Jeg kunne ha gått meg en rask tur i Kalvadalen. Jeg kunne hatt fotoapparatet med meg og foreviget den...

Jeg er misfornøyd, ikke fordi jeg har kjøpt meg en ny bluse i dag, men fordi jeg var nødt til å kjøpe den for jeg har lagt sånn på meg i det siste.
Det er tross alt bare ett år siden jeg stolt kunne konstatere at jeg hadde oppnådd den vekten jeg drømmer om.

Jeg er misfornøyd, ikke fordi jeg har en jobb å sysle med for tiden, men fordi jeg ikke klarer å legge den fra meg på fine dager som denne, når jeg har anledning til det.

Jeg er misfornøyd, ikke fordi min mann var på kurs i går, men fordi jeg ikke klarer å formulere alle de tankene jeg gjør meg når han kommer hjem og forteller hva han har lært på det kurset.

Jeg er i grunnen veldig misfornøyd med at jeg selv aldri har vært på kurs. Det er sikkert mange fine kurs der ute i verden som jeg hadde syntes var kjekk å delta på.

Nei, her er det bare en ting å gjøre; jeg tenker jeg får dra meg til køys.

Nydelig sang

">Stockholm i Natt

Burde lagt meg for lenge siden, men hele tiden skal jeg bare...

Nå for eksempel, skal jeg bare høre denne sangen ;-)

Hva nå?

Den gamle NAD-spilleren min har tatt kvelden, så hva gjør jeg nå?

Reparere den? Kjøpe ny?
Det er helt sikkert noen der ute som kan fikse en platespiller, men nå ser jeg at jeg kan få meg en rimelig og grei sak til under tusenlappen. Og det med USB og Mp3 og blablabla... og jeg mener, det kunne jo vært greit å ha.

...men er de så god som min gamle, da?

Så enkelt, så fint!!

Se på dette her, da. Har ikke sett noe så vakkert på... Ja - på lenge...