fredag 7. november 2008

Bzzz

I sommer fikk vi nye naboer. Til glede og irritasjon, men mest til glede.
De har vært riktig så flittige i hagen, og de har laget masse god honning. Og de er ikke på langt nær så innpåslitne som veps. Biene bare gjør jobben sin, liksom, og flyr videre. Men jeg tror noen hundre har krasjet med stuevinduene mine i løpet av sesongen, de er nemlig full i bittesmå, seige og søte dråper.


Hvordan det hele går for seg, det der med bier og kuber og honning, det har jeg ikke helt klart for meg, dessverre. Og hver gang 'biemannen' har kjørt forbi etter å ha vært og gjort hva-det-nå-er-han-gjør med kubene, så har jeg bare sett baklysene etter ham. Men jeg skal nok klare å huke fatt i ham en vakker dag. Jeg kunne jo også godt tenke meg å kjøpe denne honningen.

Ellers får det meg til å tenke på 'Bienes Hemmelig Liv' av Sue Monk Kidd. Den leste jeg på originalspråket, og jeg likte den svært godt. En av scenene i boken var så levende beskrevet, at jeg sto opp midt på natten og spiste en skive med smør og honning på. Jeg bare måtte.

I bokhyllen min har jeg også en bok som heter 'Bienes Gylne By' av Frank S. Stuart. Den har stått der i tjue år og ventet på tur. Det burde være dens tur nå snart.

3 kommentarer:

www.hagenpahytta.wordpress.com sa...

Det er noe så flott og hemmelighetsfullt ved bikuber, synes jeg. Nesten utenomjordisk. Håper du får kontakt med biemannen :-)

ketil sa...

Hei! Jeg satt på nett og lette etter den boka, Bienes gylne by, og dette var det eneste treffet jeg fikk. Jeg husket ikke navnet helt men viste det var bienes by noe... lenge siden jeg leste den. Jeg ville se om noen hadde skrevet noe om boken, men det var ikke noe å finne.

Jeg anbefaler deg å lese den, det er en nydeig roman om livet og døden. En roman uten et eneste navn, en roman som forteller fantastiske ting om bier jeg ikke trodde de hadde kunnskap om da den ble skrevet. For meg ble det mest en bok om mennesket og evigheten.

Den har aldri sluppet taket, jeg skal finne den frem igjen.

med beste hilsen
ketil

nefertiti sa...

Åå, så kjekt. Da tar jeg den rett og slett med meg på ferie :-)

Takk for puffet til å endelig få lest den!