Jo flere vi er sammen, jo mer oppvask blir det ...

Barna på muren

Kan vi greie å skape himmelen på jorden?
Gi alle barna det de fortjener.
Kjærlighet som gir trygghet.

Aase Johannesen

(En kunstnerbloggedame jeg oppdaget i forbindelse med dette innlegget. Følg lenken og gå inn og se selv! :-)








Jeg sitter her og tenker, eller tenker ... Hvem kan tenke i dette spetakkelet?! Her er unger overalt - våre unger, hans unge, onkel sin unge, kjerringen til onkel sin unge og noen ganger, som nå, kompisen hans og venninnene hennes ...
Her er fotballunger, gitarunger, skateunger. Her er flinke unger, søte unger, spreke unger. Unger som liker å lese og unger som løper og løper og løper.
Noen unger skal ha matpakke hver dag, mens andre unger har forlatt residensen lenge før jeg er oppe og går. Noen unger skal kjøres på trening hver dag, mens andre bare skal kjøres en gang i uken - og som oftest så har jeg glemt når hvem skulle kjøres hvor og til hva. Heldigvis har Mannen like lite kontroll som jeg har ... Men ALLE ungene skal ha vasket klærne sine. Og ALLE ungene skal ha middag hver dag. Stakkars - meg. Og stakkars - dem. Den maten! Og alltid litt for lite! Jajaja - ta et eple til dessert. Har vi epler forresten? Ikke?!

Den gangen Mannen og jeg bygget hus, så tok vi litt godt i, for vi regnet jo med at vi sikkert kom til å få noen barn. Og det gjorde vi jo. Vi fikk to til. Men det var en stund her at vi følte oss litt alene med alle disse rommene, derfor meldte vi oss til tjeneste hos Fosterhjemsforeningen. Men så ville skjebnen at jeg skulle få meg ny jobb, og vi trakk oss fra oppdraget før det egentlig var begynt. Og godt var det, for før vi visste ordet av det,  så var her stinn brakke! Man kan ikke alltid vite hva fremtiden bringer, ikke sant?!

Men gjett om jeg er glad for at jeg har hatt muligheten til å åpne dørene for disse flotte guttene, som har holdt til sammen med oss her en stund nå, og som skal være her et år til eller så fremover. Det er en berikelse for Mannen og meg, og for Gullebarna også! Til tross for at det gir meg mindre tid til viktige ting som lesing, blogging, frøsåing osv. Det eneste jeg ikke setter til side, det er treningen, for uten overskuddet den gir meg, så er jeg slettens ikke sikker på om jeg hadde orket.

God helg, folkens, og husk: Gi barna det de fortjener: Kjærlighet og Trygghet!!