Langhelg på landet

På fredag begynte jeg en time tidligere enn vanlig på jobb. Vi hadde båret sengen ut på terrassen og sovet ute den natten, så da fuglene begynte å kvitre, våknet vi også. Mannen hadde tatt seg fri, og tilbød seg å stryke kjolen min mens jeg spiste frokost. Luksus. Men det som var enda mer luksus, var å kunne gå en time tidligere fra jobb på en solskinnsfredag.

Da jeg kom hjem var det bare å pakke i bilen: Pinsehelgen skulle tilbringes 'på landet' hos Mamma.

Kvelden ble tilbragt i hagen hennes, ved langbord dekket med hvite blondebrikker; med grillet sjømat som scampi og kamskjell; med sprudlende vin i krystallglass og med live underholdning fra vår egen gitaristspire.

Det skal ikke så mye til: sol, varme, god mat, og gode venner å dele det med.

Nå er det mandagskvelden, og jeg sitter ved siden av min datter og leser. Har bare et par sider igjen av romanen 'Den usynlige broen' av Julie Orringer. Boken er ikke så verst, den handler om noen ungarske jøder i tiden før og under 2. Verdenskrig. For meg har den ikke vært en typisk 'page turner', men underholdende allikevel. Man er jo nysgjerrig på hvordan det kommer til å gå med disse menneskene til slutt, vi kjenner jo alle til hva som hendte med jødene den gangen.
På en måte syns jeg det er for 'mykt' beskrevet alt sammen, men på den annen side er jeg egentlig glad for det også. Jeg liker ikke så godt å lese om vold i noen former lenger.
Romanen kunne nok vært noen hundre sider kortere, uten at det hadde gjort noe.



Hvis jeg rekker det, skal jeg ta meg en liten runde og luke noen bed i hagen før jeg legger meg. Det blåser voldsomt ute, så jeg får vel kle godt på meg.

Takk for en helt herlig pinsehelg, jeg håper du har gjort noe kjekt, du også!!