Penger, penger, penger

Kom til å tenke på dette med penger - før og nå.

Før - da jeg var ung jente og jobbet som lærling, tjente lite og trengte egentlig ikke så mye, heller - da gikk jeg i banken på fredagen og tok ut fem hundre kroner.

Den femhundrelappen skulle dekke alt jeg kunne komme til å få bruk for den helgen: Et nytt plagg eller en sminketing, noen glass hvitvin eller et par halvlitere, mat - enten fra butikken eller fra restaurant/kafé. Jeg måtte tenke ut på forhånd hva jeg kunne komme til å bruke penger på. Og det gikk stort sett fint, det var veldig sjelden at jeg måtte låne av mamma eller en venninne.


Så - kom minibankene. Jeg syns jeg husker at vi syns det var litt merkelig at vi skulle kunne gå bort til et hull i veggen å ta ut penger. Døgnet rundt, til og med i helgen ...

Men, det ble jo en suksess, da *haha*

Og derfra, til at butikkene fikk betalingsterminaler, var jo veien eh kort.

Vi var i Italia i 2005, og jeg husker at vi nærmest var litt rystet over at det på veldig mange restauranter og butikker ikke gikk an å betale med kortet. Ferien var nesten omme før vi klarte å passe på å ha med oss nok kontanter i pottemanien.

Nå - kom det for bare noen uker siden et nytt tilbud fra banken min: SMS-bank. Man kan rett og slett bare sende en melding, så får man overført penger mellom konti. Det trenger i alle fall ikke jeg ...

Liksom! Under tvil, registrerte jeg meg for å kunne benytte tjenesten for bare et par dager siden, og jeg tror jeg allerede har benyttet tjenesten femogtjue ganger.

Hva blir det neste :-)