tirsdag 30. desember 2008

Tusen takk


Tusen hjertelig takk til NRK som sendte denne deilige serien nå i romjulen. Det er lenge siden jeg har sett noe som har fått meg til å smile og le og grine, alt på en gang.

'Cranford' av Elizabeth Gaskell ble første gang publisert i 1851, da som en serie i magasinet Household Words, utgitt av Charles Dickens.


Og takk for at de gir oss muligheten til å se dette stykket, også. 'Mens vi venter på Godot' av Samuel Beckett, 1948.

To gamle, slitne landstrykere, Vladimir og Estragon, har en avtale med en viss Godot. De venter og venter uten at han dukker opp. Men de to gamle mennene er knyttet sammen av fortiden og trenger hverandre midt i alderdommen og ensomheten.

Stein Winges oppsetning dyrker et brilliant samspill mellom to av norsk teaters giganter, Espen Skjønberg og Toralv Maurstad.
Vente på Godot vises på NRK2 1. januar kl. 19.50.

Ja, og så skal vi jo se Nyttårskonserten fra Wien samme dag, kl 1215 på NRK1...

2 kommentarer:

Mona sa...

Hva gjelder britiske tv-serier og filmer slutter jeg aldri imponeres over castingen. De finner alltid så til de grader rett gammel dame til rett rolle - eller er det regien som er bra. Åkke som - Imponerende de ER jo virkelig de personene de skal fremstille, man kan ikke se at de spiller.

Gundad sa...

Eg ELSKAR denne serien, og dei fleste andre slike kostymedrama som BBC produserer. Men denne var spesielt fin, kanskje fordi hovudfokuset ikkje var på eit slott med ein tenar på kvar finger. Flotte damer.