tirsdag 18. november 2008

Jeg mimrer og jeg gleder meg



Sommeren 2007 var vi i Italia, nærmere bestemt i Castiglione della Pescaia. En flott liten by på kysten av Toscana.
Jeg kan virkelig anbefale denne byen som reisemål. Vi fløy til Roma og tok toget nordover ca 2 timer, til Grosseto.
Koselig by, god mat, fin, velholdt strand (til og med den offentlige var helt OK), kule jazzbarer og supert som base for dagsturer. Vi kjørte til Lucca, Elba og en del smålandsbyer oppe i fjellene.

Dette bildet tok jeg i Castiglione. De har våtmarksområder der som er fredet, men som man kan gå på tur i. Der var det et yrende fugleliv. Kjekt for hele familien og sette seg i fuglekikkehuset som sto der. Og best av alt var det selvsagt at vi hadde det enorme området stort sett for oss selv; alle andre lå jo på stranden.

Dette er Casa Rosso, et landemerke i området - nydelige farger, ikke sant?

Jeg elsker jo Italia og vil helst tilbake dit hvert år, men nå ser det ut til at det blir Spania neste gang.
Marbella, Ronda og de hvite byene. Blir sikkert kjekt det også. Får lese meg litt opp, tenker jeg.

3 kommentarer:

Harryford sa...

Takk for turen! ;-) Deilig nå i høstmørket å mimrereise litt!

Visst var det en fin fargesammensettning naturen hadde forordnet i bildeutsnittet ditt. Rene balsam for øyet! Fargene kjennes anderledes en de vi tenker som typisk norske! Mer dempet - men samstemmte!

Takker i samme draget for det helhjerta innlegget du hadde på mine søndagsfunderinger! Flott at du ville dele "din historie" med meg!
Jeg er imponert over dine "livsgrep" - - - og håper at jeg etter hvert kan få tatt noen selv!!!

nefertiti sa...

Det som er det rare er at jeg tenker ikke selv at jeg ha tatt livsgrep. Jeg har gått runder - en runde om gangen.
Det blir som når jeg trener nå om dagene; jeg går en og en runde på idrettsplassen, til slutt har jeg gått ti, og da begynner det å hjelpe.
Mange bekker små - mange små forandringer.

Harryford sa...

Hmm - det er nok den mest fornuftige måten ja!!! ;-)