torsdag 20. november 2008

The Camel Walk



Julebordsesongen nærmer seg med stormskritt, og antall kjoler i skapet som fortsatt passer, er redusert til to. Dumt. Siden jeg er invitert til fire selskaper, og i minst to av dem treffer jeg de samme menneskene. Les: de samme damene (kommer de til å legge merke til om jeg har gått med den samme kjolen før, tror du...? Jeg MÅ ha fire antrekk). Men jeg hadde ikke tenkt å bruke så mye mer penger på klær akkurat nå.

Ergo må jeg ut å gå. Nå har jeg gått og gått siden tidlig i høst, og jeg begynner så vidt å ane en forskjell. (Jeg fikk meg et karamellsjokk her for et par uker siden da vekten viste nesten fem kilo feil, men det var altså feil *puh*)
Men, så skjedde det i går - selvfølgelig, for nå har jeg jo lest om beinhinnebetennelse både hos TITAN og hos el Vera - da jeg var ute og gikk i sludd og nordavind, at jeg begynte å verke så sinnsykt i leggene. Det er jo slik vi blir syk, er det ikke? Vi leser på nettet om alle mulige skumle ting, og så kommer symptomene snikende ett og ett.
Altså, jeg var ute og gikk og fikk vondt i leggene (sikkert legghinnebetennelse). Men - nå er det bare en uke til den første festen, og ennå klarer jeg ikke å kneppe den siste knappen - så jeg kunne jo ikke gi meg.

Jeg prøvde å gå på forskjellige måter. Prøvde å finne ut om det ble bedre eller verre hvis jeg gikk litt saktere, hvis jeg gikk opp på gressmatten i stedet eller hvis jeg gikk med tærene pekende litt ut til siden. Ingen av de triksene hjalp.

Til slutt fant jeg løsningen...

Hvis jeg senket rumpen et par centimeter mot bakken og la vekten litt frem over knærne, så forsvant smerten. Så det gjorde jeg. Og som en ekstra bonus til at smerten i leggene forsvant, så merket jeg at muskulaturen i rumpen måtte jobbe ekstra. Så nå er det sikkert håp om skikkelig sprettrumpe til julebordet også ;-)

Når jeg er ute og går, så hører jeg alltid på radioen, på NRK P2.
Og kan du tenke deg - du ser det for deg, ikke sant? Der kommmer jeg subbende med rumpen i knehøyde, som en annen tulling, og så spiller de Camel Walk med Maria Kannegaard på radioen. Aldri før har jeg vel følt meg så truffet.

7 kommentarer:

Harryford sa...

Hi hi - ja unskyld at jeg ler - men du la opp til det! ;-) Det ville vært kostelig å se den lokale "Camel Walk" på You Tube!

Dette "komme i klærne greiene" er en klassikker, jeg får bare glede meg over at det ikke er så store antrekksforventninger til menn!!! Det var vel en god trøst!!! ;-)

nefertiti sa...

Absolutt... ;-)

elisabeth sa...

hehe...jeg har et par kjoler jeg kanskje kunne sendt i posten??
Jeg menr vi kan jo ikke ha noe ab legghinnbetennelse!!!

Jeg har det latså, men da må du sende meg en mail;)

elisabeth sa...

Men jøss, har du ikke skikkelig stavekontroll her?????

nefertiti sa...

Skulle moi komme inn i dine kjoler? *ler*

Anne på Moseplassen sa...

kniiis :D
Du får ha lykke til med prosjekt -julekjole!
men ellers så er jo mye gjort med å sette håret opp en gang og ned en annen gang. i allefall om det er enkle kjoler - folk legger jo gjerne ikke så godt merke til hva andre har på seg som vi tror, de husker det ikke i allefall.

Røsslyng sa...

Jeg er overbevist om at det er kleskapet sin feil at klærne blir trange...
Desto lengre de er inni der desto mindre blir de, så jeg vurderer å bytte ut skapene ;o)