søndag 13. juli 2008

Fra barnemunn

Bildet er lånt

Jeg var hos Mamma i helgen, sammen med størsteparten av storfamilien. Vi satt alle sammen ute ved langbordet, grillen var varm og matfatene fulle.
Ungene løp for det meste frem og tilbake mellom trampolinen og den som til en hver tid måtte befinne seg ved grillpølseutleveringen.
Men så kom det en kar og satte seg ved siden av meg, åtte år og skikkelig tøff. Vi pratet litt om løst og fast, og han var egentlig på nippet til å løpe igjen.
Da hørte vi en merkelig flaprende lyd bak oss, hvorpå fyren ser meg inn i øynene og utbryter sjokkert: Jeg trodde det var vingene dine!!
Det viste seg at familiens dachs (du vet de små hundene med svære ører) satt rett bak oss og ristet på hodet...
Da lo jeg, og tenkte at hvis jeg virkelig hadde hatt vinger, så hadde de antagelig vært svarte.

4 kommentarer:

AnneKa sa...

Jepp, det er fra de små man skal høre det. Fin denne!!!

Lille søster sa...

Herlig!

nefertiti sa...

Ja, er de ikke fantastiske? :-)

hagenpahytta sa...

Herlig! Skikkelig konkret :-)