Hvordan står det til med bunadsskjorten din?

Jeg har arvet en Fanabunad. Stakken og skjorten fikk jeg til konfirmasjonen, men resten er arvegods. Livet er etter Mamma, forkle og brystduk etter mormor og beltet er de gamle brudgommaselene til en eller annen - oldefar kanskje? Og så er det jo selvfølgelig noe sølv med, men jeg vet ikke sikkert hvem det er etter. Mamma har sikkert full kontroll på det, kanskje jeg klarer å huske å spørre henne om det en dag?

Jeg spurte henne når skjorten min trengte stell. Les og lær!

Ta en gryte og bruk passelig med OMO vaskemiddel (gryte og mengde vaskemiddel til hvor mye tøy du har). Legg klærne i, vannet skal være kaldt. Kok langsomt opp. Langsomt, la det stå på komfyren på svakeste varme over natten, det er lurt å røre litt i vannet underveis, men forsiktig. Ta klærne ut av vannet, kryst væten forsiktig ut av tøyet og heng det opp i solen. Det skal henges opp med såpen i, tøyet skal ikke skylles. La det henge ute (legg det i snøen hvis den er rein og fin), men det skal henge lenge. Min bunadsskjorte var blitt gul på armen fordi jeg ikke gjør som mora mi sier, den hang ute i tre måneder. Når du er fornøyd med resultatet tar du skjorten inn, skyller den og henger den til tørk, ikke trommel! Den er så god som ny.
Mamma har lært oss å pakke skjorter og forklær inn i gamle putevar. Der ligger de fint til ca en ukes tid før de skal brukes, da tar vi de frem og stryker de. "Det blir alltid finest hvis klærne blir strøket noen dager i forveien!", sier Mamma.