nefertitis samlinger

Fremmedord - LOL

2012-01-30T23:22:00.001+01:00

Jeg kom på noen gode historier fra virkeligheten i dag, og deler dem selvfølgelig med deg!

Den første er fra en god del år siden, da min - nei, det kan jeg ikke si. Men jeg kan si så mye at dette IKKE er noen vandrehistorie. Jeg har den direkte fra min ... - altså: hun og mannen var på ferie i Lofoten, og hadde leid seg et rom i et gammelt hus - de skulle bli en uke.
Det var selvsagt mange turister der, det var en nydelig sommer, og i dette huset var det også flere rom utleid. Første kvelden da de ankom og hadde hilst på vertskapet, satte de seg utenfor i solen og nøt roen og freden. Da kom det et annet par og satte seg sammen med dem, som bodde i samme huset.
De pratet og lo, slik folk som er fremmed for hverandre gjør, som skal bli kjent med hverandre bare for en liten stund. Det var da hun skulle tulle seg og si de måtte passe seg om natten, "for jeg er nymfoman!" ...
Hun hadde ment å si pyroman! Kan du tenke deg den pinlige stillheten som fulgte, som så ble brutt av en forlegen latter fra de tre andre som satt sammen med henne i midnattssolveggen ... ?
Hun blir stadig rød i kinnene når noen ripper opp i denne historien, enda det er tjue år siden det hendte :-)

Men det som fikk meg til å tenke på denne historien, var en annen, som ikke ligger så langt tilbake i tid. Faktisk var det nå like før jul at min - nei, det kan jeg ikke si. Men jeg kan si så mye at dette IKKE er noen vandrehistorie, dette heller.
Vedkommende fortalte gledesstrålende at hun hadde klart å skaffe oss billetter til Nyttårskonserten i Grieghallen - "og tenk, vi skal få sitte på rektum!"
Jeg kan love deg at latteren som brøt ut da, var verken pinlig eller forlegen! Nei, vi var tre mennesker som knakk sammen av latter og rullet rundt på gulvet og hylte og lo. Stakkars - hun skjønte ikke engang hva vi lo av, det var jo damen i billettluken som hadde sagt det!
Jeg ble rett og slett nødt til å ringe min venninne, som innimellom jobber i akkurat den billettluken, for å finne ut hva de kan ha fortalt henne. "Er det rotunden, du mener?" Ja, det var nok det, men skitt au, hvem bryr seg vel om detaljene ... ;-)

Syk dag

2012-01-26T19:12:00.000+01:00

Det kommer sigende, det begynner med en antydning til vondt i alle tennene. Med ett kjenner man at man har ører - man skal ikke kjenne at man har kroppsdeler, de skal bare være der. Dotter i ørene. Klør det ikke litt i halsen, da? Jo, det gjør det! Veldig. Åhhh - tett i nesen. Fanken! Det var bare det som manglet.

Det er helt umulig å stanse, knapt nok lindre - kjør på med c-vitaminbrusesjokk, hostesaft, nesespray, hodepinetabletter. Det er bare å glemme.

Det eneste fornuftige man kan gjøre, er å holde seg under dynen. Og der har jeg vært i dag.

Men det er ikke noen sånn der sjarmerende kose-seg-med-en-god-bok-sykdom vi snakker om her altså. Nei - her snakker vi feber og strak ut, mens man apatisk fester blikket i taket.

Men det er altså én ting jeg har vært i stand til, og det er å høre. Dermed satte jeg på meg et par øreklokker, koblet til mobilen og Spotify, og jammen fikk jeg ikke med meg hele La Traviata, med Anna Netrebko og Rolando Villazón. Fantastisk!

Siden har jeg sovet helt til nå. Har atter kommet meg på bena, fått i meg en ny dose med alle de tidligere nevnte remedier, og håper at det verste er over for denne gang, og at jeg er i stand til å gå på jobb i morgen :-)

Pinlig hos doktordamen

2012-01-21T22:23:00.000+01:00

Akkurat i dag, da jeg hadde bestemt meg for å ta meg en helt utrolig fantastisk rolig hjemmehviledag ... fant lille Gullebarnet på at hun skulle snuble i trappen. Uffda!

Ringe til legevakten, få beskjed om å komme for å ta røntgen av storetåen, himmel og jord i bevegelse - ut av nattdrakten, stappe en skive i hånden på hver av oss og avgårde til by'n bar det.

Ikke noe særlig kjekt, men heller ikke så altfor gale: tåen var ikke knekt. Men neglen var det, og veldig vondt var det også, selvfølgelig. Og da doktordamen sa at hun skulle brenne hull i nevnte negl, holdt Gullebarnet på å besvime.

Som den fantastiske mor man jo er, satte man seg bak frøkenen for å trøste, og for å få henne til å tenke på noe annet enn nålen som akkurat da var i ferd med å varmes opp til å bli et torturinstrument historien aldri har sett maken til.

"Hva fikk du til middag i går," spurte jeg for å distrahere henne skikkelig. "Ehm, taco," kom det forskremt, uten at hun klarte å ta øynene fra nålen foran seg.
"Hva fikk du til middag i forgårs, da?" fortsatte jeg. "Hamburger ... "

Det var da doktordamen løftet blikket fra den vonde tåen og så på meg med DET blikket. "Hehe - ikke si hva du fikk på onsdag, er du snill, vennen!"

Doktoren spiddet neglen med den glødende nålen, og aldri har hun vel opplevd noen skrike så høyt og så lenge, som Gullebarnet gjorde da! Til pass til henne - håper det hjemsøker henne i drømme. Se på meg med DET blikket, bare på grunn av noen dumme middager ... Hrmf!! ;-)

God helg!!

Frem fra glemselen

2012-01-17T16:02:00.000+01:00

Kule ting skjer: Det største gullebarnet har begynt å snuse på morens gamle lp-plater.

Hun ringte meg på jobben i dag, for å spørre hvordan man satte på den store platen. Jeg trodde hun mente den store platen på komfyren, og ble jo forsåvidt glad da også - tenkte kanskje hun vurderte å begynne på middagen ...

Men så var det altså lp-platene hun hadde vært og snoket i og ville spille. Lurer på hva som fristet henne? Beatles? Bowie? (Sånn flaks har jeg vel ikke.) Skrekk o gru - tenk om hun finner Nina Hagen-platen min! Da kan det hende vi må lydisolere rommet hennes.

Se, Søster, hva jeg fant!

2012-01-12T18:26:00.000+01:00

Leseåret 2011 - del 2

2012-01-11T19:06:00.000+01:00

Jeg skal ikke skrive så mye mer om fjorårets leseopplevelser. Men det er noe jeg bare må få sagt - les klassikerne!!

Selv bestemte jeg meg for noen år siden, at annenhver bok, minst, jeg leser, skal være en 'klassiker'. Og siden den gang har jeg lest utrooolig mye god litteratur.

Her er noen av de 24 bøkene jeg leste i fjor. Jeg ville ikke vært dem foruten :-)

To Kill a Mockingbird, Harper Lee, utgitt i 1960, handler om to barn, en gutt og en jente, og deres far, som er alene med de to. Historien har sitt utspring i 1936. Barnas far er advokat, og skal forsvare en svart mann som er beskyldt for å ha voldtatt en hvit jente. I tillegg får vi historien om den mystiske sønnen i nabohuset, han som ikke har vært utendørs på årevis. En morsom og varm bok med et alvorlig tema.

The Old Man and the Sea, Ernest Hemingway, utgitt i 1952, handler om den gamle, fattige fiskeren Santiago, som har 'sittet i uflaks' i 84 dager - og som endelig får napp ...

The Catcher in the Rye, J.D.Salinger, utgitt i 1951, handler om ungdommen Holden og det som skjer etter at han blir utvist fra skolen, drar inn til byen og går på en skikkelig rangel i tre dager. Holden er en ensom gutt som ikke finner seg helt til rette blant folk, han har en lillesøster som han er veldig glad i og en bror som er død. Holdens språk og måte å snakke på, gjør at jeg mener det er et pluss hvis man kan lese den på originalspråket.

Intet nytt fra Vestfronten, Erich Maria Remarque, utgitt i 1929, handler om en ung soldats liv i skyttergravene under første verdenskrig. Blant annet er kontrasten mellom det alle snakker om når han er hjemme på perm, og det han opplever på drapsmarkene veldig godt beskrevet.

Come on!

2012-01-02T23:26:00.000+01:00

Da jeg kjørte hjem fra jobb i dag, hørte jeg denne på radioen.

Jeg husker sangen fra da jeg gikk første året på ungdomsskolen. Vi gikk med Doc Martens-støvler, skinnjakke, hadde blått og rødt hår og naglebelte på skrå over smale hofter. Det var tider :-D

Leseåret 2011 - del 1

2011-12-28T21:30:00.000+01:00

Enda et år går mot slutten, og et fint og spennende år har det vært! Litt treigt i starten, sånn lesemessig sett kanskje, men det tok seg opp da jeg fant frem til klassikerne.

Jeg tenker jeg gjør som i fjor, og begynner med de harde fakta. Så får vi se til helgen om jeg får tid/lyst til å utdype litt mer hvorfor jeg syns sånn og slik om de forskjellige bøkene.

24 bøker har jeg lest i 2011. Av disse: 1 diktsamling,1 fortellinger/noveller, 1 tullebok og 21 romaner.
8 norske forfattere - 16 utenlandske forfattere (4 har jeg lest på originalspråket, engelsk).
6 kvinnelige forfattere og 18 mannlige.

Kategoriene bøkene skal plasseres i er som følger: God bok - Ikke så verst bok - Likte ikke bok.

God bok:
To Kill a Mockingbird, Harper Lee
The Old Man and the Sea, Ernest Hemingway
The Catcher in the Rye, J.D.Salinger
Sørgepilen, Ulf Lundell
Innsirkling 2, Carl Frode Tiller
Samlede dikt, Inger Hagerup
Intet nytt fra Vestfronten, Erich Maria Remarque
Frihet, Jonathan Frantzen
imot kunsten, Tomas Espedal
Mrs Dalloway, Virginia Woolf
Islands klokke, Halldor Kiljan Laxness

Ikke så verst bok:
Vernon God Little, DBC Pierre
Gourmeten, Muriel Barbery
The Summer Without Men, Siri Hustvedt
Bruno Politimester, Martin Walker
Gulldronning, Perledronning, Margaret Skjelbred
Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping, Haruki Murakami
Det er greit for meg, Per Petterson
Naiv.Super., Erlend Loe
Francis Meyers lidenskap, Henrik H. Langeland

Likte ikke bok:
Oppmålingen av verden, Daniel Kehlmann
Den menneskelige faktor, Graham Greene
Ørsmå liv, Pierre Michon
Ø, Knut Nærum

Ja, sånn ser listen ut - 10 færre bøker enn i fjor ble det, men jaggu har jeg hatt mye annet å henge fingrene i i år! Og så må jeg bare få gjenta at det gikk veldig trått i starten av leseåret, jeg fant liksom ikke noe som fristet å ta fatt på, og det jeg fant hadde jeg egentlig ikke lyst til å lese. En bok jeg brukte en del tid på, var mursteinen om krigene i det gamle Spania. Heldigvis tok jeg til vett og la den fra meg - noe jeg egentlig aldri gjør.

OK, men da får vi se om noen dager, om det blir en del 2 om leseåret som ligger bak oss :-)

En snømann til jul

2011-12-24T11:36:00.000+01:00

God jul, alle sammen!

nefertiti og familien er samlet rundt tv'en for å få med seg Askepott, tradisjonen tro julaften formiddag.

Når filmen er ferdig tar mannen og jeg fatt på siste økt før gjestene kommer og vi skal spise - deilig pinnekjøtt skal serveres, som vanlig.

Egentlig ville jeg ha jaget ungene ut en tur for å lage en snømann i hagen, men det er ikke et tema i år - null snø. Men snømann på bloggen kan man jo alltids få til!

Mannen og jomfruburet

2011-12-15T23:02:00.000+01:00

Mannen satt en morgen her for bare en liten stund siden, ja så liten at vi faktisk var begynt å kjenne at selveste julen nærmet seg, og fisket etter innspill til hvilken form årets pepperkakehus skulle få.
Da så yngste datteren skjelmsk opp på sin far og sa: Tonje i Glimmerdalen og tantene hennes laget et på sju etasjer ...

Mer skulle selvfølgelig ikke til - sju etasjer skulle det bli.

Og så var han i gang - la en plan, forkastet planen; tenkte ut noe nytt, fant ut at det ikke kom til å gå det heller; involverte nisser, kastet ut nisser (ja, til og med før de var flyttet inn), og endte tilslutt opp med hele datterens prinsesseskare.

De var blitt vraket til fordel for nevnte datters nye lekekamerater: Arwen, Frodo, Legolas, Aragorn og ikke minst Gandalf. Prinsessene satt der derfor, nedstøvet på en hylle på Gullebarnet sitt rom, og ropte fortvilet om barmhjertighet.

Og Mannen, bløt om hjertet som han er, kunne ikke annet enn å kreere et slott i sju etasjer til jomfruene i nød.

Ballsal, hvert sitt soverom, elektrisk lys, vinduer, så mange seigemenn de bare kunne drømme om å få danse med - alt tenkte han på.

Og nå står herligheten her, på hedersplass. Ingen kommer innenfor disse dørene uten at de må stanse opp for å nyte praktverket!

Og finest av dem alle sammen, er hun som står i døren for å ta i mot. Er du ikke enig? Det formelig lyser takknemlighet av henne. Og jeg tror jammen takknemligheten er gjensidig, fra Mannen sin side. Uten alle prinsessene sine, hva skulle han ha gjort? Han kunne rett og slett ha gått en nitrist jul i møte, med bare en gjeng nisser å underholde seg med ;-)

Vi er kjempeimponert, Mann! Det var et øyeblikk her i forrige uke, at vi trodde det kom til å bli med én etasje, men jammen kom du deg i mål. Det var i grunnen dårlig gjort av meg å tvile på det *haha*

Sånn kan det gå ... !

2011-12-06T19:09:00.000+01:00

Jeg satt i går kveld ved kjøkkenbordet og trykket sandkakedeig ut i former. Samtidig beklaget jeg meg over at dette var de kjedeligste kakene å lage, nettopp fordi de skal trykkes i former - deigen blir nemlig så fort myk, og jeg må stadig i kjøleskapet for å hente en liten mengde til.

Min eldste datter satt og så på meg og ristet på hodet. Så sa hun: "Jeg trodde sandkaker var noe vi laget når mormor var på besøk, jeg ... ". Hvorpå jeg svarte at jeg nå hadde lært meg å lage de selv.

Vel, Gullungen gikk til sengs, og kakene skulle stekes. Jeg satte brettet i ovnen, og ikke lenge etter satt jeg i sofaen med lap-topen på fanget. Kakene ble glemt til fordel for en meget lang frøliste jeg kom over, og resultatet ble lite vakkert.

Sandkakekatastrofen ble stående på komfyren, og da jeg kom hjem fra jobb i dag, fant jeg denne lappen oppå kakene: Dette forklarar kvifor vi bare skal lage sandkakar når mormor er her :)

Akk, ja ... ;-)

Jeg har bestemt

2011-12-01T23:39:00.000+01:00

... at det behøver ikke hete "Sju sorter", som i kakesorter, det kan faktisk hete "Sju ting".

Men når jeg tenker meg om, så er det kanskje litt merkelig å kalle julegodter for ting?!

I alle fall: vi skal ha sju ting, og vi har fire av dem i boks allerede. Serinakaker, pepperkaker, kokosmakroner og julefruktbrødkake (med svisker, tranebær, rosiner og dadler gjennomtrukket med sherry, og nøtter).
Da mangler vi bare tre ting. Sandkakedeigen står i kjølen, klar til å trykkes i former i morgen, men hva skal de to siste tingene være?

Jeg har lyst på noen konfekter, gjerne noen som ser litt kompliserte ut uten å være det ;-), og som har en eller annen form for likør i seg. Har du et forslag? Kom med det!

Ja, og marsipan, jeg elsker marsipan :-)

Mål ... og mening?

2011-11-30T23:10:00.001+01:00

Jeg er typen som må ha et mål og jobbe mot, hvis jeg skal klare å gjennomføre noe. Spesielt hvis det er noe som jeg ikke syns er direkte gøy ...
I løpet av dette året, på vei mot målet, har jeg imidlertid funnet ut at det er litt gøy allikevel.
Hva jeg snakker om? Jeg snakker om å løpe.
Jeg fant ut i fjor høst at noe måtte gjøres med, ikke nødvendigvis vekten, men heller formen min. Jeg var i elendig form, og å løpe sto for meg som fullstendig uaktuelt!
Men, jeg tok tyren ved hornene, og begynte forsiktig. Jeg begynte å gå fort i oppoverbakke, med det mål for øyet å lære meg å løpe - jeg ville ha god kondis.
Til nyttår satte jeg meg det målet, at i 2011 skulle jeg løpe i alle fall 100 ganger.

I dag løp jeg for niognittiende gang i år. Kult, ikke sant? Jeg ligger foran skjema til og med. Jeg klarer kanskje 110 før året er omme - hvis ikke jeg skal ta meg en velfortjent treningsferie de to siste ukene av året, da.

Fordi jeg fortjener det ... ?!

Endelig kommet igang

2011-11-22T23:35:00.000+01:00

Jentene mine har, med rette, vært redd for at vi skulle komme for seint igang med julebaksten. For det må jo bare innrømmes, at hvis vi skal ha kaker igjen til etter nyttår - og det skal vi jo! - så må det mer enn én bakedag til. Vi satser på at vi skal klare det i løpet av fem kvelder. Ja, for vi må jo ha sju sorter!
Vi elsker julekaker, jentene mine og jeg :-D

Men nå begynner jeg å lure på om det kommer til å vise seg at vi ikke er sent ute allikevel ... For disse jentene er blitt veldig flinke! Første slaget - vi begynner alltid med Serinakaker - fikset de helt selv, og hadde jeg bare visst det på forhånd, så kunne jeg jo ha planlagt å gjøre noe fornuftig mens de smuldret mel og smør.
Men jeg var jo ikke klar over det, må vite, og julevask er jo noe man må manne seg opp til i løpet av dagen, liksom. Så det endte med at jeg skiftet et par lyspærer og malte et bilde i stedet.

Hold inn, hold ut!

2011-11-18T23:59:00.000+01:00

Jeg løper og løper
og løper - men samma f%¤#,
jeg står akkurat sånn som dette,
morgen etter morgen
etter morgen ...

Det nærmer seg julebord
og kjolen henger der og
ser liten ut,
så takk og pris for
hold-inn strømpebukser!!

Gratulerer med farsdagen, Mann

2011-11-13T12:53:00.000+01:00

Her får du en fin sang av meg, og en fin dame på kjøpet. Da blir du vel glad, vel?!

:-)

Ny gøy ting å gjøre

2011-11-13T01:00:00.000+01:00

Jeg tror jeg har fått meg en ny hobby!

Etter å ha vært på minimalekurs med kolleger tidligere i uken, tror jeg jammen jeg skal hive meg på maling. Det var kjempegøy, og selv amatører som oss endte opp med hvert vårt bilde som vi følte ble så OK at vi faktisk kan henge det på veggen (om enn ikke på hedersplassen ...)

Nå har man ikke planer om å gjøre karriere i den retning, men det er da noe å sysle med på sine gamle dager. Og i motsetning til brodering, en helt grei ting å kombinere med rødvin :-D

Fullmåne og fin dato

2011-11-11T23:40:00.000+01:00

Det første jeg så da jeg slo øynene opp i dag morges kl 07:30, var fullmånen - en stor, gul ost som gjorde seg til og speilte seg i sjøen på vei ned. Til tross for antydning til hangover etter gårsdagens jentefest, spratt jeg opp for å beundre fenomenet.

I løpet av dagen var det den spesielle datoen som var samtaleemnet: 11.11.2011. Får håpe det er en lykkebringende dato å bli født på, sånn som SMS-meldingene som har versert i år har fortalt oss at det er ...

På vei hjem fra jobb, hadde osten trillet runden sin og var på vei opp igjen. Jeg hadde det rå-travelt med å komme meg hjem til mann og barn med middagen, men jeg klarte ikke la være å kjøre ned på kaien for å ta et bilde. Det er jo fascinerende, ikke sant? Det går an å falle litt i staver og bare bli sittende og se, og se. I alle fall er jeg sånn :-)

God helg!

Høstlige sysler

2011-11-07T23:13:00.000+01:00

Jeg har lest en god bok - og blitt inspirert!

Historien handler om en voksen kvinne som opplever å bli, ikke dumpet akkurat, men satt på hold, av ektemannen, som har truffet en yngre dame som han gjerne vil bli bedre kjent med ...

Mia, som vår heltinne heter, drar tilbake til sin barndoms by, for å ha en gruppe unge jenter i sommerskole. Moren hennes bor på gamlehjem, og det er her hun treffer Abigail - en av Svanene, som hun kaller morens venninner.

Abigail viser Mia noen broderier hun laget da hun var ung husmor. Broderier som ved første øyekast så helt ordinære ut, men som, når man kikket nærmere på dem, viste seg å være alt annet enn ordinære.

The image on my lap was another needlepoint, but this one was dominated by a huge grey vacuum cleaner, complete with an Electrolux label on its flank. The thing was not grounded but airborne, a flying machine guided by a disproportionately small, mostly naked woman - she wore only high heels - who sailed alongside it in the blue sky, commandeering its long hose. The household appliance was engaged in the business of sukcing up a miniature town below. I studied the legs of a tiny man that stuck out from the bottom of the attachment and the hair of another pulled upward by the air, his mouth open in terror. Cows, pigs and chickens, a church and a school had all been uprooted and were soon to be digested by the hungry hose.

Jeg er ikke så flink til å brodere lenger - jeg tror det er ti år siden sist jeg sydde noe - men jeg fikk lyst til å prøve. Og man må jo begynne i det små, ikke sant?!

Derfor tok jeg, i samme slenget som jeg allikevel hadde sysakene fremme for å legge opp et par bukser, og sydde et mønster på den ene bukselommen. Dette skal være et lykkebringende tegn fra 'før-i-tiden'. Så nå regner jeg med at det blir flotte tilstander i heimen!

Kanskje jeg skal prøve meg på såkalt Geriljabrodering neste gang ... ?

Å bo på landet

2011-11-04T22:14:00.001+01:00

Jeg er så glad, for jeg har lært meg en ny dessert, en kjempegod en! Deilig , deilig Tiramisu.

Men huttetu - butikkene her ute på strilalandet motarbeider meg: Ikke har de mascarpone og ikke har de ladyfingers. Og Vinmonopolet - jeg skal vel bare være glad for at vi har et i det hele tatt - har søren, døtte meg ikke hverken amaretto eller marsala.

Og jeg som hadde tenkt å synde og lage meg en skikkelig ladning til helgen! Jada, jeg gjorde akkurat det forrige helg også, men da fikk jeg fatt i godsakene annetsteds, og amarettoen ble erstattet med cognac - men den flasken befinner seg for øyeblikket på hjortejakt i Ryfylke-fjellene.

Nei, nå setter jeg på James Bond, Casino Royale, og trøster meg med Daniel Craig i stedet. For vi har både tv og dvd *hehehe*

God helg!

Konverserer du?

2011-10-27T22:36:00.000+02:00

Klarer du å treffe nye mennesker og mennesker du nesten ikke kjenner, og la praten gå uanstrengt, spille ballen naturlig over til den du konverserer, svare vittig og stille interessante spørsmål? Klarer du å gi av deg selv samtidig som du lar den andre føle seg spesiell? I så fall misunner jeg deg!

Jeg skulle ønske jeg var i stand til å hilse på nye mennesker med glede og entusiasme slik som beskrevet over. I stedet opplever jeg veldig ofte når jeg treffer nye mennesker, at jeg blir oppkavet og stresset inni meg. Mange ganger blir jeg så handlingslammet at jeg rett og slett ikke klarer å si noen ting - det er som om alt jeg kommer på, alle spørsmål jeg kunne tenke meg å stille, virker fullstendige idiotiske!

Konversasjon er en kunst. Noen maser alt for mye, noen babler om de rareste ting, mens andre, sånne som meg, står der som en østers og bare håper at den andre kan ta ansvar og si noe - hva som helst, bare den pinlige stillheten blir brutt.

Heldige er de som behersker konversasjonens edle kunst. Så mye mer interessant de må oppleve på sin ferd gjennom livet. Alle de menneskene jeg har truffet på min vei som jeg så gjerne skulle likt å bli bedre kjent med, og så har jeg ikke turt. Fryktelig dumt!

Hrmf - hvem skulle trodd at jeg var min mors datter ...

Her går det unna

2011-10-25T22:51:00.001+02:00

Ikke før har man snust inn duften av tulipaner og narcisser, ergret seg over uteblivende peonblomstring og gledet seg over duftende lavendel og buddleja overstrødd med sommerfugler, så er høsten over oss og truer med ukevis med regn og blest.

Ikke før har man fått summet seg etter at gullungene har gjort sin første entré med illsinte skrik og sprellende armer og bein, overlevd turen på splitter ny trehjulssykkel og felt alle melketennene, så står de der plutselig foran deg og er blitt ten-åringer.

Hvordan kan tiden gå så ubeskrivelig fort? Årene fra eldste jentungen kom til verden, og frem til nå, står for meg som et lite knips i tiden. Alle nettene med våking, alle dagene med lek og moro, ukene i ammetåke, vintermånedene med regntøy og luer og votter, ullundertøy og cherroxer - hvor er de blitt av? Det går nesten ikke an å forstå, når man tenker tilbake på de tøffe takene man innimellom tok.

Jeg pleier alltid å ta inn en bukett fra hagen til bursdagen som feires i slutten av oktober. I år - på Storeflinkejenten sin 13-års dag i forrige uke - så den sånn ut. Veldig fin synes jeg - forskjellige dahlia, noen nicotiana, litt lavendel og en rose.

God helg

2011-10-21T18:11:00.000+02:00

Er ikke denne bare helt herlig?!

Jeg syns jeg ser meg selv sånn om en tjue-tretti år: så på hugget etter litt moro sammen med mine festlige venninner - som samtlige er ute av stand til å innse hvilken vei det faktisk har gått med oss.

Så - god helg unge og gamle venner! 18 'til I die ... :-D

Fire, fine, flate fisker

2011-10-19T20:38:00.000+02:00

Eller to lutefisk, takk!

I dag tok jeg mann og barn med ut for å spise middag - vi tok turen til andre siden av øyen, til sør i Sund kommune - i ens ærend for å spise lutefisk (ungene fikk seff noe annet ;-) Og kjempegod fisk var det, servert med ertestuing, rotgrønnsaker og baconterninger.

Jeg har vært på kafeen på Glesvær en gang før, for å spise skillingsbolle, og syns det er skikkelig koselig der.

Hvert år på sensommeren arrangeres Periferifestivalen der, og innimellom så har de intimkonserter med mer eller mindre kjente musikere. Hittil har jeg ikke fått med meg noe av dette, men lever i håpet om at jeg også en gang kan få det til å passe. Da er det et yrende folkeliv der nede - i motsetning til i dag, da det bare var oss der.

Men i dag var det altså lutefisken som lokket. Rart med det - enkelte matretter får man bare mer lyst på til bestemte årstider enn andre. Jada, det er jo tradisjon og sesong, selvsagt, og fint er det jo da at disse passer sammen med lystene.

Forresten, så sa Mannen på vei hjem igjen, at han skal lage fisken selv neste gang - det var så svingete vei ut til Glesvær. Pyse, sier bare jeg! (Som er den som vanligvis ikke tåler svingete veier ...)

Deilig duft? Ja! Tja ... og Njeei

2011-10-17T21:26:00.000+02:00

For noen år siden - sent en natt, lenge etter at fornuftige folk hadde satt korken i rødvinsflasken og gått og lagt seg - havnet jeg i selskap med et par kjekke damer ... Dette var i Egersund, og vi var på Hagegal-treff. Den natten fikk jeg en liten skvett parfyme av en av de nevnte kjekke damer.

Jeg fikk et lite rør med Profumum - Dulcis in Fundo. Skvetten var ikke stor, så jeg har brukt parfymen kun ved helt spesielle anledninger. Men nå var det altså slutt. Tomt. Finito.

Derfor har jeg nettshoppet fra USA. Jeg har ikke hatt anledning til å kjøpe en hel flaske, den er litt dyr, derfor syns jeg det var greit å kjøpe den i en mindre forpakning, slik man kan gjøre via The Perfumed Court.

Med det samme jeg nå skulle levere inn en bestilling, var det selvfølgelig litt greit å prøve en til - ja, og så ville vel mannen ha en også ;-)

Etter anbefaling fra en annen blogger, kjøpte jeg Creed - Original Vetivertil ham, men den var en skuffelse: den duftet altfor mye sitron i starten, før den bare forduftet og forsvant i ingenting. Jaja - bra jeg slapp å kjøpe hele flasken, da!

Og den siste jeg kjøpte var Chloe, som jeg har ønsket meg. Problemet er bare at jeg kjøpte feil: jeg skulle jo ikke ha den Chloe-en som heter Love. Men kanskje finner jeg en skjønn, ung dame jeg kan gi den til - jeg tror det skal gå bra :-)

Ellers må jeg nevne at det var såre enkelt å handle via The Perfumed Court - nesten litt FOR enkelt, når sant skal sies. Så, det er vel ikke lenge før jeg har bestilt meg den riktige Chloe'en også ...

God morgen, og gratulerer med dagen

2011-10-06T21:25:00.000+02:00

Det var et fint frokostbord som ventet på meg i dag morges!

10 års bryllupsdag ble feiret med marsipankake og gaveoverrekkelse - kl 07:00. Ungene gnidde søvnen av øynene og så på oss med forundring i blikket og rødmende kinn :-)

Gratulerer med dagen, Mann, og takk for den nydelige ringen. Det har vært travle, men innholdsrike år. Jeg tar gjerne 10 til <3 <3 <3

Din sopp!

2011-10-05T23:07:00.000+02:00

Sopp, er noe jeg aldri har lært meg noenting om. Eller, jo, jeg har lært at den kjempefine røde med hvite prikker på, er farlig. Og at man ikke skal spise sopp man ikke er 100 % sikker på at faktisk er spiselig. Og at champignon er godt. Men noe mer enn det vet jeg egentlig ikke.

Men jeg syns det ser veldig koselig ut når folk rusler rundt i skogen med en kurv bugnende av alle slags sopper, hengende over armen. Og når jeg nå tenker meg om, så er det faktisk et syn jeg aldri har sett! Jeg har bare sett det for meg.

Jeg har av og til tenkt at jeg skal lære meg mer om sopp, men kjenner jeg meg selv rett, så blir ikke det noe av. Jeg lar meg skremme mer av alle skrekkhistoriene, enn jeg lar meg friste av alle de deilige rettene folk kan lage seg med en sånn spennende ingrediens.

I dag leste jeg i avisen om en sopp som hadde sprengt seg opp gjennom fem centimeter med asfalt. Kult! Og i hagen har jeg en rar sopp som det røyker av når jeg sparker til den.

HØSTDIKT

Hvis

du har stått ute

ei klar høstnatt

og hørt lyden

av magnetismen fra månen

treffe jorda

som et teppe

av elektronisk musikk

bak de andre lydene

fra naturen

... da har du spist fleinsopp

Bjørn Venstad

Høyt henger de

2011-10-04T23:29:00.000+02:00

... og sure er de - eller ikke sure, kanskje, men heller bittersyrlig?
Jeg blir i alle fall både bitter og sur, hvis ikke jeg får rognebærgéléen stiv i år, heller. Har du noen supertips til hvordan man får best og finest gélé?

Men denne jenten er hverken bitter eller sur! Hun er litt småfrekk av og til, og innimellom litt sint, men for det meste, så er hun bare snill og blid. Og i tillegg til at hun liker å klatre i trær, så elsker hun å lese og spille på et av instrumentene sine.

At begge ungene har lært seg å spille - på henholdsvis piano, gitar og horn - gjør det litt lettere å bære for moren, som til sin egen store fortvilelse aldri klarte å lære seg noenting i den retningen. Takk og pris for avkommet, nå kan jeg leve mine drømmer ut gjennom dem *haha*

Høst i fjellet

2011-09-28T00:03:00.000+02:00

Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle få tid til å gå i fjellet nå i høst. Det er virkelig hektiske dager med alt ungene skal være med på og følges opp på, så noen høsttur sto ikke på plakaten.

Men så tikket det plutselig inn en mail, hvor korpset til Gullebarnet kunne informere om at seminarhelgen skulle tilbringes på Mjølfjell.

O lykke! Jeg meldte meg sporenstreks som reisefølge, og til min store glede oppdaget jeg da at de lange spilleøktene gjorde at jeg kunne lange ut i fjellheimen.

Så lørdag morgen, etter at de unge håpefulle hadde fått i seg frokosten og var vel plassert i ring rundt dirigenten, stakk jeg avgårde sammen med en av de andre mødrene.

Et utmerket følge om jeg må få si det. Damen, som jeg ikke kjente så godt fra før, viste seg å være både hageentusiast (til og med hagEgal) og ihuga ungdomsarbeider. Vi hadde veeeldig mye å prate om. Jeg kan jo nå når jeg først har brakt det på bane, bare si at jeg syns det er utrolig bra det arbeidet MOT-folkene gjør, og det var veldig interessant å høre hvordan de går frem for å møte ungdommen.

Så da fikk kjerringen seg en tur ut i høsten allikevel. 12 km gikk vi, både lørdagen og søndagen! Og det var ingenting å si på tempoet, heller - dette ble nesten som trening å regne.

Vi gikk altså langs vegen det siste stykke av Rallarvegen, og jeg må bare få legge til sånn på tampen her, at jeg faktisk ble fristet til å sykle Rallarvegen - enda jeg ikke liker så godt å sykle. Kanskje vi skal gjøre det til neste år ...

GOD HØST!!

Surfevaner

2011-09-17T01:20:00.000+02:00

Bildet er hentet fra Vintage Rose Garden-bloggen, men jeg finner dessverre ikke tilbake til kilden ...

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har lagt meg til en vane med å ha Den bærbare med meg i TV-kroken.

Om kveldene, når ungene er lagt, og mor og far skal hente seg inn etter en lang dag, så ligger vi gjerne og slenger i hver vår ende av sofaen. Mannen ser TV og stryker seg gjerne en skjorte til dagen etter, mens jeg blogger eller bare surfer nettet.

Det er i forbindelse med det sist nevnte at jeg skriver dette innlegget. Innimellom alt det rare, nyttige, og ikke minst unyttige, som ligger ute på nettet, så har jeg funnet meg en oase - eller to, egentlig.

Se bare her

... og her

Det er side opp og side ned med nydelige bilder - veldig nydelige, vakre bilder - og innimellom alle de utrolig delikate bildene, så dukker det innimellom opp et lite visdomsord eller to:

"When you reread a classic you do not see more in the book than you did before; you see more in you than there was before."
Clifton Fadiman

ANBEFALER deg å sjekke ut disse sidene! Og ØNSKER deg en fortsatt god helg :-)

Mannen trapper opp

2011-09-13T21:17:00.000+02:00

Vi hadde en gang i tiden en hagearkitektstudent på besøk. Det var i forbindelse med at vi skulle bygge om hus og hage og alt sammen. Det var før vi skjønte at hage 'er noe man holder på med'.

I alle fall, studenten laget en fantastisk flott plan til oss: nydelig målt og tegnet opp, forslag til busker og trær, en liten rislebekk - og i det hele tatt! Flott, sa vi vi til hverandre, Mannen og jeg, da holder vi oss konsekvent til planen ...

Og så gjorde vi alt annet enn akkurat det :-)

Her er et av prosjektene som aldri har stått tegnet inn på noen plan. Flott, ikke sant?! Mannen har leitet opp og hentet all stein selv. Her i nærområdet har det vært en enorm utbygging de siste årene, og da kommer det godt med å kjenne en entrepreneur som sier: Forsyn deg! etterhvert som han sprengte.

Mannen hadde ingen erfaring da han satte i gang, så jeg trodde helt sikkert at han tok seg vann over hodet når han forklarte hva han hadde tenkt å gjøre. Men se nå - det er jo fantastisk!

Kan du ikke se det for deg? Hvordan jeg sitter der, tilbakelent, med ettermiddagssolen i ansiktet, en bok i hånden og et glass vin innen rekkevidde?

Tusen takk, Mann, jeg elsker trappen i hagen!

Dette innlegget har jeg skrevet i anledning Moseplassens konkurranseutlysning: Byggverk i hagen!

Rullekakekrasj

2011-09-09T23:16:00.000+02:00

Jeg har hele siste uken gått og gledet meg til den Kjekke nevøen skulle komme til Sotra for å feire bursdagen sin. Først og fremst fordi gutten skulle komme, dernest fordi jeg liker familiebesøk - og sist, men ikke minst, fordi jeg da fikk en gyllen anledning til å lage Rullekaken igjen.

Rullekaken med stor R, denne kaken som er så god at jeg drømmer om den om natten (det er søren ikke langt ifra i alle fall ... ),kaken som ser så uanselig ut, men som er så god at selv Mannen bryter alle sine gode forsett og stapper i seg.

I går var dagen da jeg ryddet kjøkkenet og fant frem ingrediensene ... Jeg skulle lage kaken dagen før dagen, slik at alle smakene fikk sette seg. Alle vet jo at en kake er bedre dagen derpå!

Det var bare det at det skar seg fullstendig! Ja, du kan jo selv se at det ikke er mulig å lage noen rull av de klebrige bitene på øverste bilde. Den tykke rullen av mandelbunn og krem, av plommer og bananer, var bare en forgjengen drøm.

Men i nøden spiser godtesyk kvinne Rullekake i hvilken som helst form.

6 eggehviter og 3 dl sukker vispes veldig godt. Tilsett 100 gr finhakkede mandler og 1 pose vaniljekrem u/koking - bare pulveret.
Stek på plate i 20 min. 170 grader.

La kjøle.

Visp krem og spre utover kaken. Plommer i passelige småbiter spres over sammen med bananer. Rull sammen til en fin Rullekake - eller, hvis kaken ender opp som et flykrasj, legg lagvis i en fin skål og presenter det som en Tilslørte Bondepiker-variant.

Gu' kor godt!! Og gratulerer med overstått bursdag, Nevø :-)

Vis fingen!

2011-09-07T22:59:00.000+02:00

Man hører jo så mye rart – for ikke å si, man ser jo så mye rart på TV. Hin dagen så jeg noe som var så dumt, at jeg tror det må ha vært kjempelurt … sikkert bare jeg som ikke forsto det?!
Jo, det var en sånn app. Det er jo noe alle dere (heldige)som er i besittelse av en smart-telefon vet hva er. Selv har jeg ikke en, men drømmer stadig vekk om å få meg. Jeg tror ikke jeg har bruk for den, men ’alle andre har jo’, og så er det det med alle de ’lure’ appene.
I alle fall – her var det snakk om en ny app, som noen forventet å gjøre seg en formue på. Det var så enkelt, at man bare kunne ta bilde av fingeren sin, og så holde dette bildet opp foran en leser som man da hadde montert på døren. Denne appen skal altså erstatte f.eks husnøkkelen din med fingeravtrykket ditt …
Men da tenker jeg: kan man ikke bare holde fingeren sin opp, da? Den ekte fingeren. Det må jo være enklere enn å ta telefonen opp av vesken, låse den opp, for så å holde den opp til leseren. Og hva hvis man – det gjør man selvsagt ikke, men – sovner i fylla og noen andre tar bilde av din finger … Nei, jeg skjønner det ikke, jeg! Det må jo ha vært noe der jeg ikke fikk med meg? På spørsmålet om hva man skulle gjøre hvis mobilen var tom for batteri, så svarte fyren at: ”Det er jo fort gjort å lade den opp.” Eller noe i den gaten.
Enlighten me, please, dere som kan. Det var tross alt på nyhetene de viste dette innslaget, det må jo ha vært lurt … eller?

Nei, det var en lur app vi skulle klart å pønske ut :-)

Rare folk

2011-09-01T22:09:00.001+02:00

Som jeg sikkert har sagt før, så har jeg en datter, Gullebarnet, som er en skikkelig lesehest. Her en dag satt hun bak i bilen og leste på vei til en eller annen trening. Plutselig kom det et utbrudd fra baksetet:
"Åhhh, nei!!"
"Ka?" spurte jeg, redd for at noe alvorlig hadde hendt.
"No gjorde eg det igjen - leste slutten ... "

Så fortalte hun at hun hadde opparbeidet en heller dårlig vane, en såkalt uvane, med å snike på siste side i boken hun leste. Kjedelig, ikke sant? Jeg kunne aldri ha gjort det, men jeg har funnet ut at jeg har en nevø som også leser siste siden, han leser den alltid først, i redsel for at noe skal skje og han aldri får vite hva som skjedde.

Men hva har det med brødskiver å gjøre?? Ja, det kan du si ... Jeg tenkte bare at vi er jo forskjellige sånn også: Noen spiser den skiven med best pålegg først, andre sparer den beste til dessert. Noen orker ikke å velge en gang og spiser flere skiver med samme pålegget, mens Gullebarnet, hun spiser litt på den og litt på den. En skikkelig raring, der altså :-)

Selv leser jeg aldri slutten før til slutt, og jeg sparer alltid den beste skiven til slutt - bare sånn i tilfelle du lurte ;-)

Jeg gir opp!

2011-08-31T22:29:00.000+02:00

Ja, det gjør jeg virkelig. Siden jeg syns boken var litt treg å komme i gang med, bestemte jeg meg for at jeg i alle fall skulle gi den en sjanse. Boken er på 900 sider, eller no' sånt, og jeg sa til meg selv at 300 sider måtte jeg lese før jeg kunne få lov til å gi meg på den.

Men, jeg orker ikke! Etter min oppfatning, så er dette bare oppramsing av navn på folk og steder og ikke minst esler, ispedd en hel masse drap og tortur.

Det var sikkert slik det var den gangen for hundrevis av år siden, men jeg kjenner at jeg ikke klarer å fordøye det. Og ikke bare har jeg bestemt meg for å avslutte denne boken, jeg har også bestemt meg for å avslutte enhver bok jeg siden måtte komme over som har så mye vold i seg. Nemlig!

Så var det den tiden igjen

2011-08-21T21:24:00.000+02:00

Ja, så var det den tiden igjen: Det skal legges bind på skolebøker, matbokser og drikkeflasker skal være klare om morgenene, timeplaner skal sjekkes for når gymtøy etc skal pakkes i sekker, og busskort skal være fylt opp med penger til regnværsdagene.

Det er travle tider!

Og så skal piano-, korps-, fotball- og friidrettstidene plottes inn på kalenderen, og sammenlignes med mors og fars foretrukne treningstider.

Det er like kaotisk hvert eneste år.

Og hvilken forelder skal hente hvilken unge - og hvor var det i dag? Heldigvis er ungene blitt så store nå at de (stort sett) selv vet hva de til enhver tid skal.

Jaja, det er ikke mange årene igjen nå (så fort som tiden flyr!) så sitter vi her, mannen og jeg, og syns synd på oss selv fordi ungene aldri er hjemme ...

Som mor, så ...

2011-08-15T22:46:00.001+02:00

Det er så utrolig kjekt når ungene selv finner frem i mors bokhyller. Og i denne morens bokhyller befinner det seg utrolig mye rart ... I dag da jeg kom hjem fra jobb hadde gullebarnet på elleve, funnet de tre bøkene med Tommy og Tigern-striper. Hun satt på gulvet og fniste og lo - og det gjør hun fortsatt, nå sju timer senere!

Selv leste jeg denne serien på begynnelsen av 1990-tallet, da jeg bodde i Stavanger. Det er bare ett av mange gode minner fra den gang jeg akkurat var flyttet hjemmefra, var nyforelsket og levde herrens glade dager :-)

Jeg leser fortsatt tegneserier, men nå er det stort sett Nemi og Pondus det går i. I forbindelse med Tintin-filmen som har premiere i oktober, så har jeg egentlig tenkt at jeg skulle lese den også, men tiden flyr visst i fra meg ...

Sånn kjentes det i dag

2011-08-12T23:49:00.000+02:00

Deilig sol, late dager, duftende hage. Sige avgårde i kanoen, bade i sjøen. Spise blåskjellsuppe av egensankede skjell til kvelds. Et glss vin - og god natt. God natt!

Lesetrøbbel

2011-08-07T14:27:00.000+02:00

Jeg kjenner at jeg er skikkelig irritert for tiden. Ikke sånn utad, men inni meg. Fordi jeg ikke har en god bok!

Nå har jeg lest 150 sider i Falcones Fatimas hånd, og lurer på når den skal bli så spennende som anmelderne sier den er ... Har du lest den du? I tilfelle, kan du ikke fortelle meg om dette er et sånt prosjekt hvor man må lese minst 500 sider før det begynner å ta av?

Boken er vel på omlag 900 sider, og jeg har i dag bestemt meg for å gi meg hvis ikke det skjer noe når jeg har lest 300. Jeg orker ikke slite meg gjennom 900 sider, når det er så mange andre gode bøker som bare ligger og venter - samtidig så liker jeg ikke å gi meg på en bok, heller. Irriterende!

Uansett, jeg har tatt frem denne boken til å ha ved siden av. Jeg kjøpte den på et bruktmarked for en tid tilbake, og jeg er i grunnen litt spent på den. Foreløpig lover det godt, språket er veldig vart og fint, og jeg kjente at jeg egentlig ikke hadde lyst til å legge den fra meg etter å ha lest de første tretti sidene.

(Men om det var fordi jeg hadde planlagt å rydde i kjelleren i dag, er jo en annen sak ... Nå er i hvert fall det gjort, og jeg kan atter slenge meg i sofakroken. Denne gangen med utrolig god samvittighet :-D

Det er enkelt ...

2011-08-06T12:29:00.000+02:00

... bare skriv "HJELP" i en tekstmelding og send den til 2090, så har du gitt 200 kr til Røde Kors og det arbeidet de gjør på Afrikas horn.

Årets ferie - del 4: det grusomme

2011-08-04T20:19:00.002+02:00

Årets sommerferie er omme og vi sitter igjen med bare minnene. Gode minner, med og uten sol og varme, men uansett gode. Minner om nydelige solnedganger, deilig mat, unger som sitter i baksetet og fniser og ler når de ser på film, iskalde bad i elver og vann ...

Men så er det dette andre minnet fra ferien, som ikke er godt, men som heller ikke lar seg fortrenge.

Vi har akkurat satt oss i bilen etter å ha gått tur til en idyllisk liten seter i liene over Snåsa. Der har vi fått servert vafler, og kaffe med tykk fløte, og ungene har fått hilse på en tre dager gammel kalv. Vi måtte løpe det siste stykket frem til bilen fordi det begynte å regne, og andpustne og lattermilde er vi når sms'en fra datteren tikker inn: "Vi er i Oslo, men alt er bra med oss. Det er blitt sprengt en kjempestor bombe her."

Vi setter på radioen. Deretter forklarer vi ungene, så godt vi kan, hva som har skjedd, før de får lov til å forsvinne inn igjen i filmens barmhjertige verden, mens vi setter kursen mot Kristiansund - sju timer på veien.

Sju timer i en liten bil. Radioen på. Ingen bilder annet enn dem vi dannet oss selv. Og etterhvert som timene gikk, ble bildene sterkere og sterkere. Vi ble tausere og tausere, og det som hadde vært en vakker dag var forvandlet til et mareritt. Et mareritt vi aldri våknet opp fra, snarere tvert i mot, da vi våknet dagen etter var marerittet blitt til et grusomt skrekkscenario, verre enn vi noen gang hadde kunnet forestille oss.

Jeg skal ikke si noe mer, for det er allerede sagt så mye. Jeg fikk bare en trang til å få det ut av systemet. Jeg kunne ikke fortelle om årets ferie uten å ta med dette - det som skjedde i Oslo og på Utøya 22. juli 2011.

"Når én mann kan forårsake så mye ondt - tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen." Helle Gannestad

Årets ferie - del 3: det gode og det morsomme

2011-07-31T23:15:00.000+02:00

Vi tilbrakte et par deilige dager i Malvik utenfor Trondheim. Der bodde vi i en bitte liten campinghytte, uten vann og do, men med en fantastisk utsikt til stranden (og solnedgangen).
Hele dagen ble tilbragt på nevnte strand på bekostning av besøk i Nidarosdomen. Ungene får forhåpentligvis komme tilbake dit en annen gang, for Nidarosdomen er jo vitterlig verdt et besøk.

Men vi kom oss altså inn til byen litt senere på dagen - vi ruslet en tur langs elven og spiste deilig tapas til middag.

Men sjekk antrekket på gjengen min, da! Gjett om jeg lo da de en etter en kom tilbake fra garderobefasilitetene. Uten å vite om hverandre hadde de alle tre valgt samme antrekk for aftenens bytur. Det var noen i Trondheim by som fikk seg en god latter den kvelden, tenker jeg :-D

Da vi kom tilbake til campinghytten den kvelden laget min mann dessert til oss. Han disket opp med stekte bananer med (lett)pisket fløte til. Tilberedt på stormkjøkken, og vanvittig godt!

Årets ferie - del 2: kjøpekjøpekjøpe

2011-07-27T23:42:00.000+02:00

Jeg elsker multer! Da jeg var liten, og besøkte Bestefar i Finnmark, hadde han og jeg en hemmelighet. Hver dag ruslet vi opp i skogen bak huset og plukket multer. Ifølge Mamma, som husker dette langt bedre enn meg, så var dette dagens høydepunkt for både Bestefar og meg.
Her på Sotra er det veldig langt mellom multene, derfor benyttet jeg anledningen til å kjøpe multesirup med meg hjem fra Snåsa. Der besøkte vi en seter hvor multene grodde tett.
Det skal bli godt på isen (og så får jeg ha flasken helt for meg selv, for det er ingen andre her i heimen som deler fascinasjonen for akkurat dette bæret).

Litt lenger sør, på Røros, var det grått i været. Derfor falt jeg for fristelsen, og slengte tre hundrelapper i bordet for dette sjalet. Er det ikke nydelig? Det er superlett og spindelvevstynt og bare deilig-deilig å knytte rundt halsen. Verdt hver eneste krone!

Sist, men ikke minst, må jeg bare få fortelle om denne likøren. Vi stoppet ved Krøderen for å se på hønegården til Hanne, og for å kjøpe nye kniver til ungene. Mens de sto sammen med faren og lette etter akkurat riktig spikkeverktøy, klarte Hanne å smyge en aldri så liten pillehytt frem til mor :-)
Dette er en likør som brenner i halsen - ikke fordi det er brennevin, men fordi den er proppa full av chili. Meget god, anbefales herved. Hun la inn bestillingen for meg, og så hentet jeg flasken på mitt lokale pol i dag. Lurt!

Ja, og så kjøpte jeg noen bøker (det kom vel ikke som noen overraskelse på noen :-)
Fuglane, Tarjei Vesaas
Farvel til våpnene, Ernest Hemingway
På de store banker, Rudyard Kipling

Årets ferie - del 1: været

2011-07-25T22:26:00.000+02:00

Oslo

Hva skal vi gjøre, hvor skal vi dra? Det var spørsmålet. Vi som hadde planlagt fottur i fjellet, mistet mer og mer lysten på akkurat det, jo mer ferien nærmet seg. Til slutt satt vi der, da, mannen og jeg, og var nødt til å bestemme oss for noe - hva som helst, egentlig, bare vi kom oss ut av huset - for det var vi enige i at vi trengte!

Men enda mer, trengte vi fint vær!!

Malvik

Tilslutt var vi så desperate, og fremdeles uten noen konkret plan, at vi bestemte oss for bare å sette oss i bilen og kjøre - et eller annet sted. Et sted med sol på helst :-)

Vi kjørte avgårde med Vestkysten i Sverige, København, Lübeck og Celle i tankene, men etterhvert som værmeldingene tikket inn, og den blå flekken på himmelen foran oss skiftet posisjon, så endret også kjøreruten vår seg.

Sunnfjord

Vi har vært i:

Oslo (hos datteren)
Namnå (hos god, gammel kollega)
Røros (endelig)
Trondheim (se solnedgangen vi fikk oppleve der, da!)
Snåsa (og badet)
Namsskogan (og sett bjørn og ulv - skrekk og gru!)
Kristiansund (og spist veeeldig god frokost)
Loen (og pyntet oss med kjole og høye hæler)
Sunnfjord (og dusjet i tante sin nye utedusj)

12 dager på veien, som et annet fantefølge, med hele 9 forskjellige overnattingssteder. Puh! Nå var det godt å komme hjem :-D

Tøff jente, tøff musikk

2011-07-11T23:05:00.000+02:00

Min datter overrasket meg her en dag - hun ville melde seg på et musikkverksted i regi av kulturskulen her på øyen. Jeg visste jo at hun satt nede i kjelleren og klimpret og lekte seg litt med en gitar, men jeg ante ikke at hun kunne spille så godt - selvlært som hun er.

I tre dager var hun i alle fall ute i et nøst på Glæsvær, og spilte sammen med sju andre unge musikere. Tredje dagen hadde de konsert, og her er en av sangene de fremførte. Jeg syns denne er dritkul!!

1. søndag i ferien

2011-07-10T21:03:00.003+02:00

Bollene er det Storeflinkejenten som har laget.
Endelig er det ferie for oss voksne, også! Det er ikke så fint vær som vi kunne ønsket oss, men det blir vi nødt til å tåle. Vi vurderte å slenge oss på et fly til varmere strøk, men har bestemt oss for å holde oss til planen om å gå litt i fjellet denne ferien.

Men det er jo kjedelig, da - at det regner sånn hele tiden. I dag har jeg vært ute fem ganger, men ikke mer enn maks en halv time til sammen! Blir jo jaget inn igjen av regndråper så store som trollkjerringer hele tiden.

Men noe kjekt har vi gjort:

blåst såpebobler
spist deilige skillingsboller
lest

(har vasket kjøkkenskapene også, men det var ikke kjekt, bare nødvendig)

Årets sommerlektyre

2011-06-30T17:43:00.000+02:00

... :
The Catcher in the Rye av J.D.Salinger
Kafka på stranden av Haruki Murakami
Fatimas hånd av Ildefonso Falcones

Sistnevnte skal jeg også lese sist, for den skal holde helt til høstferien når vi skal til Spania.

I tillegg til at jeg har fått kjøpt inn lesestoff, så har vi hatt oss et raid i sportsbutikken; ferien i år skal nemlig tilbringes til fjells, og ungene trengte mer eller mindre alt. Nye fine sko og regntøy (det ser ut som at sommeren skal være våt) er kjøpt inn. Nå kan vi begynne å telle ned. Huldreheimen here we come :-)

PS: hvis du har vært og gått tur i det området, så fortell meg gjerne om det!

Mitt forhold til spaghetti

2011-06-25T22:50:00.000+02:00

... begynte da jeg var 10 år og skulle lage middag til Lillesøster og meg selv. Dette var i 1979 og vi var bygdens første skilsmissebarn. Jaja, Mamma var på jobb, og vi måtte klare oss selv; spaghetti var en enkel og grei middag å lage!

Min søster har aldri spist mer enn akkurat såpass at hun overlever, og jo mindre smak på maten, jo bedre var/er det ... derfor var det veldig greit med spaghetti med smør i, det spiste vi masse. Men så en dag, hadde skolen invitert en kokk på besøk: vi skulle ha vår første, og (i løpet av seks år)eneste, time med skolekjøkken. Han lærte oss å lage spaghetti med kjøttdeig! Oohhh lala - her var det muligheter for å utvide sin horisont ... Etter dette spiste vi mye spaghetti med kjøttdeig. Jeg syns det ble for mye styr med alt det andre han, kokken, hadde hatt oppi, så vi holdt oss til pasta, kjøttdeig og smør.

Da jeg begynte på ungdomsskolen traff jeg min beste venninne - jeg har henne ennå - og sammen med henne og hennes familie reiste jeg til Italia mange ganger. En gang var vi der i seks uker, og spiste pasta hver eneste dag. Hun spiste alt mulig, mens jeg bare spiste spaghetti pomodoro - kan du tenke deg ... ? Gu' det var godt!

Heldigvis traff jeg min mann, ellers ville jeg vel ikke ha spist annet enn pasta med tomatsaus fremdeles. Han jobbet på italiensk restaurant i sin ungdom, og mer eller mindre tvang meg til å smake på noe annet enn spaghetti al pomodoro.

Nå spiser jeg selvsagt alt; jeg elsker pasta! I dag har vi spist det som heter 'Rabbiata': hot tomatsaus med baconterninger i. Og revet parmesan på. Og rødvin ved siden av :-D

Vent på meg

2011-06-20T12:36:00.000+02:00

Jeg startet dagen i dag med å lese et aldeles nydelig dikt. Det var Akeleiedamen som brukte det i bloggen sin, og jeg sa til meg selv at dette måtte jeg huske å skrive ned.

Nå, noen timer senere, sitter jeg og nyter en kaffekopp, mens jeg hygger meg med å lese hva mine facebook-venner har på hjertet i dag.

Da dukker denne låten med Bruce Springsteen & The E street Band opp. Er det ikke flott? Det er trist, men det er flott også. En stor saxofonist er død, men for så mange mennesker lever han videre gjennom minnene de har om ham.

Jeg benytter anledningen til å skrive inn diktet fra i morges også. Her er det:

JUNIKVELD

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Hans Børli

Man tar grep

2011-06-14T21:42:00.000+02:00

Det regner og blåser og det er kaldt; prydløken knekker og de deilige, hvite valmuene henger over bedkanten; datteren blåser av fotballbanen midt i et angrep og katten vi har til låns er våt som en kråke.

Jeg gir opp, jeg gidder ikke tenke mer på det; jeg tar feriepengene og kjøper bøker for - 1000 sider må til, mener jeg - og så får jeg mannen til å fyre i ovnen. Og så får jeg gullebarnet til å lage muffins. Og så leker vi høst, for til den leken har vi alle ingredienser.

Handlenettet er også nytt, og nøkkelhanken; det har sommerfugler på seg og klare farger. For jeg har jo ikke gitt opp på EKTE! Men kommer ikke sommeren av seg selv, så får man vel kjøpe den :-)

Frøken Lilla Soleglad

2011-06-04T23:38:00.000+02:00

FRØKEN LILLA SOLEGLAD

Denne frøknen kom til meg som liten baby. Hun måtte bo inne og ha spesielforpleining gjennom tre årstider. Men da hun endelig slapp ut og fikk være sammen med de andre blomsterbarna, strålte hun!

Dette er en høy type iris germanica. Den forrige eieren kunne ikke gi meg noe annet enn et nummer på henne, så det er godt å ha fått gitt henne et skikkelig navn i anledning Moseplassens konkurranse.

Litt lett

2011-06-02T22:48:00.001+02:00

Jeg må snakke litt mer trening, når jeg først er igang. Jeg prøver å huske litt tilbake, og mener at jeg på sensommeren/høsten tok treningen opp igjen for alvor. Da begynte jeg med styrketrening og gåing i oppoverbakke på tredemøllen. Fremover mot mars begynte jeg å føle meg atskillig sprekere, og i mye bedre form.

I mars begynte jeg å trene intervalltrening. Jeg løp på tredemølle og på banen. Til å begynne med løp jeg fire minutter og gikk fire, etterhvert begynte jeg å løpe fire og hvile tre. Slik holder jeg på fortsatt, men jeg har økt farten fra åtte til ti. Er det ikke bra?!

I dag dro jeg mannen med meg bort på banen, for å få ham til å hjelpe meg med TESTEN.

Coopertesten - den som forteller deg nøyaktig hva ståa faktisk er. Løp så langt du klarer på 12 minutter, og jeg skal si deg hvor sprek du er ...

Jeg var veldig dårlig, men nå, ni måneder etter at jeg kom i sving, er jeg blitt god. Jeg befinner meg ikke lenger på nivå én, jeg befinner meg på nivå fire - av fem (på skalaen for voksne kvinner).

Jeg syns det er kult! Man kan kanskje si at ni måneder er lang tid, men å komme i form er ikke noe som kommer av seg selv over natten, og å kvitte seg med kilo man har brukt ti år på å pådra seg, er ikke noe man kan kvitte seg med igjen på to uker. Sånn er det bare!! Man må nødvendigvis bruke mer kalorier enn man tar inn. Det er eneste måten.

Det er kjempevanskelig, men litt lett også!! Nå - endelig - syns jeg det er blitt gøy å trene :-D Hiv deg rundt og prøv, du også ;-)

By the way - jeg løp 2080 m på 12 minutter.

Yes, I did!

2011-05-30T14:29:00.000+02:00

Jeg utfordret meg selv i dette innlegget, altså for ganske nøyaktig tre måneder siden.

Og i dag klarte jeg det. Det vil si, jeg har luktet litt på 5000 m noen ganger før, men bestemt meg for å holde litt igjen opp mot fristen.

Derfor ble det slik i dag, at ikke bare fullførte jeg 5 km i ett strekk på tredemøllen, jeg til og med økte på på slutten av løpet.

Resultatet? 5000 m på 31 min og 42 sek. Hurra!!

Selv om tredemølle er utrolig kjedelig, og jeg mye heller kunne tenke meg å løpe ute, enten på bane eller i terreng, så er møllen nokså uunnværlig hvis man skal kunne ha rutine på treningen sin. I alle fall for meg er den et must. Så takk og pris for treningssentrene som gjør målrettet trening mulig for oss som ikke er treningsgal fra naturens side.

Boktema fra a til å - I

2011-05-25T21:02:00.004+02:00

Bloggen Anettes Bokboble får oss atter en gang til å lete gjennom bokhyllen. Denne uken skal vi finne en bok med tittel på bokstaven I.

Jeg velger meg Innsirkling-bøkene av Carl Frode Tiller. Jeg rapper fra nettet:

"I den grad det er mulig, eller meningsfylt, å gi et ressyme av et såpass sammensatt verk som Innsirkling, vil det se omtrent slik ut: Bokas hovedperson, David, har mista hukommelsen. Gjennom en avisannonse, med fotografi, oppfordres de som kjenner ham til å ta kontakt via brev, for å fortelle ham hvem han var (slik at han skal kunne finne ut hvem han er). To venner fra ungdomstiden og Davids stefar, svarer på annonsen. Dermed blir David på mange måter en fraværende hovedperson gjennom hele romanen; han opptrer og fremstilles utelukkende via de andres brev og fortellinger. Fortiden og episodene som rulles opp, utspilte seg i Namsos-traktene på 1980-tallet."
Wikipedia

"Ingen andre norske forfattere klarer som han å avkle og avsløre det manipulatoriske spillet vi har mellom hverandre, vi som står hverandre nært - der er han helt suveren"
Anne Cathrine Straume, Nitimen NRK P1

Damer i regn

2011-05-23T21:49:00.006+02:00

Det regner og blåser; tulipanene ligger langflate ute i hagen, kronbladene er historie for lengst; vinduene er hvite av salt fra sjøen langt der nede - det eneste dette været er godt for er gjødselen jeg har spredd i rosehagen.

Svigermor har skaffet meg billetter til Bob Dylan-konserten senere i sommer. Og nå har hun jammen klart å finne frem fra tølene sine, en bok med Jan Erik Volds oversettelser av noen av den aldrende artistens tekster også:

Damer i regn.

Det er noe eget med Dylan og regnet: Betyr regn smerte? betyr regn glede? - iallfall betyr det berøring, liv, påtagelig virkelighet.

Skriver Vold i bokens forord.

Tja, regn i mai betyr iallfall innekos med bok og deilig musikk på øret, noe som vanligvis hører høsten til.
Og nå, etter at jeg har filosofert litt for meg selv, så tror jeg at jeg vil svare ja på alle spørsmålene og påstandene Vold kommer med i nevnte forord.

Til tross for et helvetes vær: ha en fin siste uke i mai!

Kaker

2011-05-16T11:27:00.002+02:00

Det har vært helg, og vi har vært hjemme og gjort på ingenting. Jeg har ikke vært helt i form etter et ublidt møte med tannlegen på torsdag, så stemningen har vært deretter.

Men kostholdet har vært balansert ... en kake i hver hånd ;-)

Jeg ble så glad i går kveld da jentene mine slo til og bakte cup-cakes at jeg kunne kysset dem begge to (nå er de imidlertid kommet i den alderen at DET er helt utelukket).

Dessverre var det et par kaker igjen i dag morges, motvillig ofret jeg meg og spiste dem opp.

(Motvillig, du liksom. Pøh!)

Boktema fra a til å - H

2011-05-15T21:19:00.003+02:00

Det er travle tider, ja nå er det nesten så gale at hadde det ikke vært for Anettes Bokboble og alfabetleken hennes, ja så hadde det vel ikke blitt postet noen ting fra denne kanten ...

I dag er det bokstaven H det gjelder, og valget var enkelt: Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Marques. En bok det er så lenge siden jeg leste at jeg ikke husker annet enn at jeg likte den svært godt, og både titt og ofte forteller de som gidder å høre på at de bare MÅ lese den. Jeg bare MÅ lese den om igjen. Jeg må rett og slett følge mitt eget råd for å finne ut om den er så god som jeg husker :-)

Hundre års ensomhet er historien om familien Buendía og landsbyen Macondo. Her har alt et annet innhold og en annen rytme enn resten av verden. Så vel landsbyen som familien gjennomgår alle etapper i et sivilisasjonsforløp: nybyggertid, borgerkriger, økonomisk vekst, industrialisering, ulykker og naturkatastrofer, forfall og glemsel.
Det er en fantastisk verden, overdådig og makaber, skildret med grotesk humor og svart desperasjon. Men den verdenen García Márquez bygger opp, er på samme tid jordnær realistisk. Historien om de 100 årene i Macondo blir til det kolombianske folks historie under 1800- og 1900-tallets borgerkriger – og til Latin-Amerikas og den tredje verdens historie.

Gyldendal Norsk forlag

Boktema fra a til å - G

2011-05-09T08:32:00.003+02:00

Ukens bokstav er G, ukens bok heter Geisha og er skrevet av Arthur Golden, mens initiativtaker til boktema som vanlig, er Anettes Bokboble.

Det er noen år siden jeg leste boken, men den vil alltid være en favoritt!

Den handler om hvordan to småsøstre fra den japanske landsbygda blir sendt til Kyoto for å bli geishaer. Vi følger i hovedsak den yngste søsteren, Sayori. En fantastisk historie: trist, spennende, morsom, romantisk og lærerik; det er fascinerende hvor levende forfatteren klarer å beskrive livet til denne unge jenten, samtidig som han formidler så mye av japans historie og kultur.

Når han beskriver alle de vakre kimonoene, kirsebærblomstringen, livet i gatene og musikken, da er jeg der sammen med Sayori!

Her er et lite utdrag fra boken. Formannen er Sayoris store helt og kjærlighet.

"Den gangen Iwamura Elektriske ennå var et ungt firma," begynte formannen, "ble jeg kjent med en mann som het Ikeda, som arbeidet for en av leverandørene våre på den andre siden av byen. Han var genial når det gjaldt å løse problemer med ledningene. Av og til, når vi hadde vanskeligheter med en installasjon, spurte vi om vi kunne få låne ham en dag, og han ordnet opp i alt sammen for oss. Så var det en ettermiddag jeg skyndte meg hjem fra arbeidet, at jeg tilfeldigvis støtte på ham på apoteket. Han fortalte at han følte seg svært avslappet, for han hadde sagt opp stillingen sin. Da jeg spurte hvorfor han hadde gjort det, svarte han: 'Det var på tide å slutte, så jeg sluttet.' Nå ja, jeg ansatte ham på flekken. Så spurte jeg ham noen uker senere: 'Ikeda-san, hvorfor sluttet De i jobben på den andre siden av byen?' Han svarte 'Herr Iwamura, i årevis har jeg ønsket å få begynne å arbeide i Deres firma. De tilkalte meg alltid når de hadde problemer, men De ba meg aldri om å begynne fast hos Dem. Så gikk det en dag opp for meg at De aldri ville komme til å ansette meg, fordi De ikke ville ta meg vekk fra leverandøren Deres og sette denne forretningsforbindelsen på spill. Bare hvis jeg først sluttet i jobben, ville de ha mulighet til å ansette meg. Derfor sluttet jeg.'"

Denne visdommen synes jeg er vel verdt å ta med seg videre i livet. Noen ganger må vi ta de første viktige, og kanskje vanskeligste, stegene selv.

Sa du sushi?

2011-05-07T01:00:00.003+02:00

Eh - sashimi? Samma det! Sushi, sashimi - de kan si hva de vil, men den man kan kjøpe i disken på ICA eller 7Eleven eller hvor det nå var vi kjøpte den, ... Den kan ikke måle seg med den man får servert på, la oss si Nama. Ergo, er det veldig viktig at man ikke faller for fristelsen å handle sushi i dagligvarebutikken, og sakte, men sikkert luller seg inn i den troen at det er helt OK - for det er det bare ikke!!

Sushi bør inntas, med jevne mellomrom, hos ekspertisen - ferdig med den! Og for all del: nyt maten sammen med kaldt øl og varm sake - jeg er overbevist om at det vil gjøre deg lykkeligere :-D

Bare så du vet det ...

2011-05-04T22:30:00.004+02:00

... det er veldig fint ute i hagen min for tiden!

Masse sol, masse farger og masse lyd - god lyd, sånn som fuglekvitter og humlesurr, og duft - av narsisser og nyslått gress. Blant annet.

I går før jeg gikk på jobb, satt jeg ute en stund og leste, midt i alt det fine *sukk*

Du skal få min gamle sykkel ...

2011-04-29T23:31:00.003+02:00

Vi tar med oss noen flasker,

slenger med en bok for sikkerhets skyld,

(hva var det på flasken, forresten?)

putter det hele i kipen,

og så legger vi avgårde på sykkeltur ...

Eller kanskje ikke. Både fremkomstmiddel, kurv og forlystelsesremedier har sett bedre dager.

På landet hos Mamma er det spennende å være; å rusle en tur rundt på det gamle bruket setter fantasien i sving. Man får alltid øye på noe nytt, det er alltid en historie man kan spinne. Og spinne, det gjør vi!

Vi er for eksempel HELT sikker på at det var den gamle smeden som gjorde kål på aquaviten ... nesten helt sikker!

Boktema a til å - F

2011-04-29T07:48:00.004+02:00

Tiden flyr, og enda en uke er gått. Anettes Bokboble vil ha en ny tittel - denne gangen på bokstaven F.

Jeg gir dere Forføreren av Jan Kjærstad. Du kan lese mer om den her.

Jeg leste denne boken med det samme den kom ut, og ble helt fascinert. Det var da jeg leste denne romanen at jeg lærte meg å sette pris på bøker med omveier, og historier i historiene.

Det var også gjennom denne romanen at jeg plukket opp navnet Nefertiti, som har vært med meg siden den gang - på 'nettet'. Det kan du lese mer om her.

Forføreren er den første romanen i en trilogi, men av de tre, er det denne jeg syns er best, eller i alle fall den som fenget meg mest.

Arven etter Tante Boll

2011-04-26T10:00:00.007+02:00

De to siste påske-dagene tilbrakte vi på landet hos Mamma. Det er veldig kjekt å samles ute for å rydde rundt huset og i hagen om dagen, og deilig avslappende om kvelden rundt middagsbordet og i sofakroken.

2. påskedag, da jeg holdt på ute med beskjæring av rosene, måtte jeg inn et ærend, for å hente noe i et skap på loftet. Jeg fant ikke det jeg gikk etter, men noe annet, veldig spennende, dukket opp i stedet. Og med det, eller den, en god historie:

En gammel parfymeflaske med snirklete bokstaver på en gulnet etikett - Eau de Cologne Johann Maria Farina.

"Ja", sa Mamma, "den fant vi da vi ryddet etter Tante Boll. Hun fikk den av en kjæreste hun hadde før hun ble gift med Lolla. En kjæreste som var sjømann og som omkom på havet. Jeg kan tenke meg at hun fikk den flasken sånn midt på 30-tallet en gang. I tillegg til flasken med duftvann fant vi en eske med noen ting han hadde testamentert til henne - han hadde oppført tante som sin eneste pårørende, og det selv om de bare var for et kjærestepar å regne."

Om Johann Maria Farina sier Wikipedia: Giovanni Maria Farina was an Italian perfume designer and maker, born on December 8 1685, in the town of Santa Maria Maggiore. He died on November 25th 1766 in Cologne, Germany.
Du kan lese mer her.

Jeg hadde veldig lyst på den flasken, og fikk den også, uten å være nødt til å grine meg til den. For som Mamma sa: Alle må få noe etter Tante Boll, for henne var det noe helt spesielt med.
Nå står det en helt spesiell flaske i parfymeskapet mitt.

Boktema fra a til å - E

2011-04-21T18:02:00.004+02:00

Anettes Bokboble fortsetter bokmoroa: denne uken er det den beste boken du har lest med tittel på bokstaven E, du skal finne frem. Jeg har flere, men bestemte meg til slutt for denne, som jeg synes er litt aktuell i disse dager, når hagen har begynt å våkne til liv igjen.

Et år i min hage av Karel Capek. Er du glad i hage, så er denne boken et must å lese! Den er så morsom og på kornet skrevet, at man bare må humre og le, når man kjenner igjen galskapen i seg selv.

I kapittelet Hagedyrkerens april, skriver han for eksempel:

April er ikke bare utfoldelsens, men også plantingens måned. Med begeistring har
man bestilt hos gartneren de planter man ikke lenger kan leve foruten.

Og videre:

Og så kommer den dagen da ethundreogsytti planter har satt hverandre stevne
i din hage og vil i jorden. du ser deg om og erkjenner sønderknust at det ikke
finnes plass til dem.

Cherry blossom

2011-04-20T16:01:00.006+02:00

Da jeg så dette bildet på NrKs nettsider i dag morges, klarte jeg ikke la være å tenke på denne sangen:

Det begynner å bli en stund siden jordskjelvkatastrofen i Japan inntraff, og vi her hjemme tenker ikke noe særlig på den mer, men for japanerne må det oppleves nesten litt absurd; hvordan kan naturen gi dem dette vakre nå, når den nettopp har tatt fra dem så mye annet?!

Jeg håper i hvert fall at de ser på det som et godt tegn, og ikke som en hån fra naturens side.

Og så håper jeg at jeg en gang i fremtiden får oppleve kirsebærblomstringen i Japan, det har jeg drømt om lenge.

Takk og pris - jeg fant

2011-04-18T22:43:00.004+02:00

Jeg fikk en kjempefin julepresang i fjor, av min venninne Mathilde; dagspass til Bergenfest lørdag 30. april. En veldig kjekk ting å få, og en veldig fin ting å glede seg til; damer på by'n, vår, god musikk ... what's not to like?

Men så gikk det opp for meg her for en tid siden, at jeg ikke ante hvor jeg hadde gjort av billetten min. Stress, rett og slett stress, å tenke på, altså, at jeg kanskje ikke kom til å finne den igjen, heller.

Heldigvis dukket den opp. I går da jeg gikk inn til den nye bokhyllen min for å hente frem Mrs Dalloway, fant jeg billetten også. Puh! Nå kan jeg begynne å glede meg igjen :-)

I påsken skal jeg ...

2011-04-17T14:18:00.004+02:00

* Lese Mrs Dalloway av Virginia Woolf
* Male påskeegg med gullebarna
* Se Kongens tale på kino
* Prikle frøplanter
* Starte hagesesongen i min egen og i Mamma sin hage på landet
* Gå tur rundt et vann eller opp på en haug

Ja, jeg tenker det holder :-)

Det er med lykka som
med ville dyr i skogen:
Den blir tillitsfull
og nærmer seg leirplassen din når
du ikke lenger jager etter den.

Hans Børli

Boktema fra a til å - D

2011-04-14T20:15:00.004+02:00

Torsdag igjen, og ny bokstav i Anettes Bokbobles boklek. Hvilken bok med tittel på bokstaven D er din favoritt? Min er Der Gud gråter av Siba Shakib.

Hvis du har lest Drageløperen og Tusen strålende soler, så anbefaler jeg deg å lese denne også. Den har Afghanistan som tema, men er helt annerledes i oppbygning; jeg har skrevet litt mer om den i dette innlegget. Og så kan du lese enda mer her.

Dette er en bok du virkelig burde lese!!

I feel lucky

2011-04-13T22:46:00.008+02:00

... fordi jeg fikk en frøplante av denne cliviaen i posten i dag. Jeg hadde helt glemt avtalen om at den skulle flytte hjem til meg. Tusen takk til LadyClive for både planten og 'bruksanvisningen' til planten. Er den ikke nydelig?!

... og fordi jeg fikk et bitte lite selvsådd sitrontre av Mathilde i forbindelse med 1. april - den store luredagen. Et fint plaster på såret. Treet jeg har fått er ikke så stort som det på bildet, men det kan det jo bli, ikke sant :-)

... og sist, men ikke minst, fordi jeg akkurat har mottatt en invitasjon til kakebesøk hos sistnevnte dame på fredag. Kake er omtrent det eneste jeg har klart å tenke på i det siste, så nå regner jeg med at de siste dagene frem mot helg kommer til å gå som en lek!!

En telefon-fortelling

2011-04-12T11:37:00.005+02:00

Det er rart hvordan ting man er blitt fortalt for 'hundre år siden' plutselig bare dukker opp igjen i hodet, historier som ikke har relevans til noe fornuftig. I dag for eksempel, det første jeg tenkte på da jeg slo opp øynene, var min engelsklærerinne fra femten år tilbake, som fortalte en historie om sin egen mor:

Moren hennes, engelsk som henne selv,bare fortsatt bosatt i England, var en uforbederlig 'klager'. Hun ringte inn og klaget på alt mulig, hele tiden; fargen på dørene på rekkehusene i gaten, telefonregningene, betjeningen i kassen på butikken osv, osv.

En dag fikk hun et brev i posten, der hun ble fortalt at hun var den heldige vinner av en reise for to. Hvem det var som sto for konkurransen kan jeg ikke klare å huske, men den hun skulle få lov til å ta med seg, var den hun hadde ringt oftest til i løpet av det siste året.

Nå tenker vi selvsagt at den heldige som fikk reise sammen med henne nok var datteren som bodde i Norge, eller søsteren, eller mannen, eller en nær venninne, kanskje, men den gang ei. Den heldige vinneren var: Kommunens klagesaks-avdeling ...

Om hun tok i mot turen, og om hun i så fall fikk med seg en fra kommunekontorets stab, sier historien dessverre ingenting om - enten har jeg glemt den delen av historien, eller så fikk jeg rett og slett ikke vite det.

Herlig, ikke sant!

Frøken Vårtegn

2011-04-10T00:25:00.005+02:00

Frøken Cherry Quist - sesongens vakreste dame! Iført sin lekre, rosa kreasjon poserer hun mer enn villig foran kamera; legg merke til hvordan de grågrønne detaljene i kvist og blad står til den nøye utvalgte bakgrunnen for fotoshooten.

Enda en gang må nefertiti få takke sin svigerinne for de sarte og dyrebare grenene, nennsomt skåret av treet i hennes idylliske kysthage. Takk - de er så vakre!

Moseplassen vil denne gangen ha oss til å se etter vårtegn - for meg er Frøken Cherrys ankomst det vakreste av dem alle.

Boktema fra a til å - C

2011-04-07T22:21:00.005+02:00

Anettes Bokboble ynder oss til å søke videre i bokhyllen; i dag er bokstaven C, og pekefingeren stanser på Amalie Skrams (1846-1905) omstridte ekteskapsroman Constance Ring.

Jeg leste romanen da jeg gikk på skolen for en god del år tilbake, for å skaffe meg studiekompetanse, den sto på pensumlisten.

Jeg husker at det overrasket meg hvor godt jeg syns den var skrevet, samtidig som det var en liten jobb å vende seg til å lese hundre år gammel litteratur. Den var også veldig annerledes enn de moderne romanene jeg hadde lest, det var liksom ingen spenning og ingen høydepunkter, bare en fortelling som gikk. Og så husker jeg at tittelen - Constance Ring - skulle henspille på det å gå konstant i ring.

Norsk litteraturhistorie vel verdt å få med seg, der altså!

PS: Noen som vet hvem som har malt dette portrettet av forfatteren?

Mat må vi ha

2011-04-05T13:32:00.004+02:00

... men må vi ha poteter? Tydeligvis ikke ... Jeg tar meg selv i, gang på gang, å kjøpe poteter når jeg er på butikken - men vi spiser det jo ikke lenger! Og da ser de sånn ut når jeg endelig har bruk for dem, som i dag.

I dag har jeg laget noe så sjeldent som kjøttkaker til middag, og DA må man jo nesten ha poteter (og så til torsk med lever og rogn, da, så klart), men ellers?

Det er pasta og ris som er tingen her hos oss, og grønnsaker. Mer og mer grønnsaker, merker jeg at vi bruker og har lyst på; ertepuré, aspargesmousse, ratatouille, glaserte rotgrønnsaker og løk, stekte champignoner ... det er så mye godt.

Det er jammen ikke mange middagsretter jeg lager som ligner på de jeg er vokst opp med. På godt og vondt. Matkultur er jo også noe man bør ta vare på, men jeg er nok ingen god forkjemper der, er jeg redd.

God middag!

2011-04-01T23:42:00.003+02:00

Boktema fra a-å - B

2011-04-01T08:53:00.004+02:00

Da fortsetter vi jakten i bokhyllen. Anettes Bokboble oppfordrer oss til å finne den beste boken vi har lest; denne uken er det bokstaven B vi søker på.

Jeg finner frem til en av mine favorittforfattere: Gabriel Garcia Marquez og Beretningen om et varslet mord.

Legen Christo Bedoya kommer som middelaldrende mann tilbake til sin barndomsby. Der gjenopplever han vennen Santiago Nasars tragiske død 25 år tidligere. Santiago falt som offer for en hevnaksjon. Han ble drept av to brødre fra landsbyen som ble tvunget til ugjerningen av en konservativ landsbybefolkning. Santiago hadde angivelig sørget for at den unge kvinnen Angela Vicario ikke var jomfru da hun giftet seg med Bayardoo San Roman- en rik fremmedkar som hadde kommet til landsbyen for å finne seg en hustru. Da Bayardo oppdaget at Angela ikke var jomfru, sendte han sin brud tilbake til foredrene. Der hevdet Angela at det var Santiago som hadde forført henne, og hennes to brødre ble tvunget til, svært nølende, og forsvare familiens ære. Men nettopp fordi de nølte, forsøkte de å varsle Santiago om at de var ute etter ham.

At det er blitt laget en film basert på boken, ante jeg ikke - den må jeg prøve å få fatt i.

(Og nå ser jeg at Anthony Delon står på rollelisten ... han er jo nesten like kjekk som faren - Alain Delon - nesten ;-)

God helg, folkens - jeg skal jobbe, men jeg krysser fingrene for at det blir fint vær på dere andre!

Jeg gleder meg til ...

2011-03-28T12:41:00.003+02:00

Dagene er blitt lange og lyse, og innimellom ganske fine, også. Men ennå er det rimelig kjølig ute. I helgen var vi på landet hos Mamma og hugget ved; det regnet trollkjerringer og det blåste fra alle kanter, kjentes det ut som. Men plutselig sprakk skydekket opp og solen tittet frem. Det var deilig, deilig å kjenne de livgivende solstrålene mot ansiktet.

Det varte ikke mer enn en liten time, men det var nok til å sette tankene i gang ...

Jeg gleder meg til å få kanoene på vannet igjen, og padle ut til en 'øde' øy og ha piknik sammen med mannen og de to gullebarna.

Og så gleder jeg meg til å se denne rockii-peonen i blomst for første gang. Den kom til hagen min sent i høst - helt fra Kina, tenk.

Gleder du deg til noe spesielt, noe som ligger der fremme og venter sammen med sol og varmere dager?

Boktema fra a-å - A

2011-03-24T23:22:00.004+01:00

Anettes bokboble er et nytt bekjentskap for meg. Nå har jeg tenkt å utvide bekjentskapet ved å delta på hennes boktema.

Jeg kom litt seint i gang, men en tur i bokhyllen ga meg raskt svaret på bokstaven A: Anna Karenina, Lev Tolstoj.

Har du ennå ikke lest den, sier du? Da er det på tide nå!

Beautyful Blogger

2011-03-21T22:50:00.007+01:00

Tusen takk, enda en gang, Randi, for denne utmerkelsen.
Det er alltid hyggelig å få god tilbakemelding på det en holder på med, og selv om jeg bruker bloggen hovedsaklig som en slags minnebok/dagbok/fotoalbum til egen forlystelse, så gleder det meg selvsagt stort at også andre setter pris på det.

Jeg har svart på noen spørsmål som fulgte med awarden, og i tillegg til å lenke tilbake til den som ga meg den, skal jeg sende den videre til noen bloggere jeg setter pris på. I den forbindelse har jeg lyst til å gjøre en liten vri:

Jeg ser at det den siste tiden har vært ganske mange flere lesere innom bloggen min, enn det har vært tidligere. Jeg ville syns det var utrolig kjekt hvis noen av dem ville ta awarden til seg, og på den måten vise meg hvem de er :-)

Her er svarene mine:
• Ta opp nærmeste bok og slå opp på side 18, linje 4. Hva står det der?
(Når han tar følge med faren opp)til Drammensveien, bruker han bare åtte hundre og (seksten skritt,) ’Herman’ av Lars Saabye Christensen.
• Hva er det siste du så på TV?
House på Tv2.
• Bortsett fra datamaskinen, hva hører du nå?
Regnet som pisker mot vindusruten og vinden som uler rundt hushjørnet.
• Når var du sist ute, og hva gjorde du da?
Jeg har vært på tur til Geilo i helgen, og kjørt slalom og festet med gode kolleger :-D
• Hva har du på deg nå?
Min gode, gamle morgenkåpe, som egentlig er klar for utskiftning.
• Hva var den siste filmen du så?
The Social Network.
• Skulle du overveie å flytte til utlandet?
Nei, jeg trives her jeg er. Men hvis jeg kunne fått et år eller to i Italia, så hadde jeg nok takket ja!

Vet du ...

2011-03-20T22:53:00.004+01:00

Dette bildet tok jeg like før jul i fjor, da vi var på julebord på Hotel Neptun i Bergen.

Fin liten tekst, ikke sant? Vet du hvor diktet, eller verset, er hentet fra?

Senere:Nå har Røsslyng gitt meg svaret: Verset er hentet fra Ibsens 'Brand', og den har jeg nå vært i bokyllen og hentet. Det vil si at jeg nok må strekke morgenkaffen litt lenger i dag, for nå skal jeg lese!

Russerne kommer

2011-03-15T13:52:00.003+01:00

Bildet har jeg tjuvlånt her.

... eller, de har kommet - og slått seg ned her i by'n. Og på lørdag var vi invitert på russisk aften, hvor det blant annet ble servert avkjølt vodka og russisk kaviar.

Og bordet var dekket med lyseblå og rosa brikker, grønne vannglass med gulltegninger på og iskalde vodkaglass i onyx. Det var kjempefint :-)

Og det var veldig spennende, både for mannen og meg, og for gullebarna, også, å høre alt de hadde å fortelle om både maten vi spiste og skikkene rundt den. A propos gullebarna - de syns kanskje ikke at kaviar var det beste de hadde fått(!), men alt det andre som kom på bordet var veldig godt. Blant annet en variant av kålrulletter, som vi jo kjenner fra vårt eget kjøkken.

Fryktelig irriterende at jeg gikk fra fotoapparatet hjemme, for jeg skulle gjerne vist dere hvor fint det var, alt sammen.

Min hage, min glede

2011-03-12T00:39:00.011+01:00

Hva jeg gleder meg til? Sol og sommer og saftiggrønn plen, vel. Og farger og dufter. Og nakne tær i gresset, hvitvin i glasset, en dupp i hengekøyen, grillmat, og irish coffee når det er begynt å bli mørkt og mannen har hentet ved og stappet opp i grillen så vi kan stikke tærne borttil for ikke å fryse. Unger som hyler av latter når de løper under vannsprederen, og som hviner i skrekkblandet fryd når de forteller spøkelseshistorier til hverandre i teltet på plenen.

Blant annet ...

Jeg gleder meg rett og slett til å se igjen min elskede hage <3 <3 <3

Det enda en gang Moseplassen som utfordrer oss til å lete i bildene arkivert under Hage.

Penger, penger, penger

2011-03-10T21:35:00.005+01:00

Kom til å tenke på dette med penger - før og nå.

Før - da jeg var ung jente og jobbet som lærling, tjente lite og trengte egentlig ikke så mye, heller - da gikk jeg i banken på fredagen og tok ut fem hundre kroner.

Den femhundrelappen skulle dekke alt jeg kunne komme til å få bruk for den helgen: Et nytt plagg eller en sminketing, noen glass hvitvin eller et par halvlitere, mat - enten fra butikken eller fra restaurant/kafé. Jeg måtte tenke ut på forhånd hva jeg kunne komme til å bruke penger på. Og det gikk stort sett fint, det var veldig sjelden at jeg måtte låne av mamma eller en venninne.

Så - kom minibankene. Jeg syns jeg husker at vi syns det var litt merkelig at vi skulle kunne gå bort til et hull i veggen å ta ut penger. Døgnet rundt, til og med i helgen ...

Men, det ble jo en suksess, da *haha*

Og derfra, til at butikkene fikk betalingsterminaler, var jo veien eh kort.

Vi var i Italia i 2005, og jeg husker at vi nærmest var litt rystet over at det på veldig mange restauranter og butikker ikke gikk an å betale med kortet. Ferien var nesten omme før vi klarte å passe på å ha med oss nok kontanter i pottemanien.

Nå - kom det for bare noen uker siden et nytt tilbud fra banken min: SMS-bank. Man kan rett og slett bare sende en melding, så får man overført penger mellom konti. Det trenger i alle fall ikke jeg ...

Liksom! Under tvil, registrerte jeg meg for å kunne benytte tjenesten for bare et par dager siden, og jeg tror jeg allerede har benyttet tjenesten femogtjue ganger.

Hva blir det neste :-)

Guitar heroine

2011-03-07T17:07:00.005+01:00

Jeg fikk en e-post i natt, fra storebror, den eneste i familien som besitter et snev av musikalske evner - inntil nå ... Han lurte på hvordan det gikk med flinkejenten og spillingen.

Her sitter min eldste datter og spiller - spiller skikkelig godt, by the way - etter noter eller grep eller hva det nå heter, funnet på denne siden.

Hun ble veldig inspirert etter at onkelen var her i anledning det store bryllupet på nyttårsaften. At han lot sin gamle gitar bli igjen når han dro var en ren lykke for henne. Hun sitter i timevis hver eneste dag og øver - og drømmer om å bli like flink som Marit Larsen :-)

Antrekket er i anledning en tilstelning på skolen, og ikke det hun vanligvis øver i ... men kanskje et fremtidig sceneantrekk? Jeg er hennes største fan!

Yes I can!

2011-03-03T22:34:00.003+01:00

Jeg har, som mange av mine venner vet, aldri kunnet løpe, aldri likt å løpe og aldri hatt lyst til å løpe ...

Derfor kan det nok virke noe underlig, at jeg denne uken har satt meg et nytt mål i livet: Jeg skal løpe 5000 meteren innen 1. juni!

Så, nå er det sagt, nå må jeg få det til ...

Forløpig plan er å, nøyaktig, følge oppskrift fra mannen, samt snu innstillingen fra KAN IKKE til KAN.

Dag en, uke en, ble gjennomført i går - med glans! Jeg som trodde jeg ville komme til å dø på stedet hvis jeg måtte løpe mer enn fire minutter i strekk, løp i går 12 :-D

Den første

2011-02-28T21:54:00.004+01:00

... skituren denne sesongen hadde jeg meg faktisk i dag.

Ungene har vinterferie, så vi sov lenge, og da vi endelig våknet ble vi liggende på hvert vårt rom og lese. Klokken var blitt 11 da vi møttes ved frokostbordet.

Utenfor vinduet var tåken tjukk som ertesuppe, men vi ante solen bak der et sted. Jeg lanserte mitt ønske om en skitur i fjellet, og til alt hell var bare den ene gullungen negativt instilt. Når jeg hadde en på lag med meg var det (nesten) enkelt å overtale den andre, også.

Og for en flott tur vi fikk oss! Kjøreturen til Totland gikk radig, og vel fremme var det fine løyper, blå himmel med stor sol på og helt vindstille - perfekt :-)

Det eneste som ikke var perfekt var skiene til min yngste datter - de var skikkelig bakglatte. Og siden vi reiste hjemmefra i all hast, så hadde jeg ikke klart å få med meg smurning. Heldigvis traff vi en dame som kunne hjelpe oss. Takk til henne! Turen hadde nok ikke blitt den samme uten ;-)

Som du ser, innhentet tåken oss her også, men ikke før vi var på vei hjem, og slett ikke så tett som den var ute i havgapet. Det var nesten litt trolsk der den viftet innimellom trestammene.

Bolledeig ...

2011-02-27T14:00:00.003+01:00

... er skikkelig ekkelt. Jeg hater faktisk å ta i bolledeig, eller i deig generelt, egentlig. Derfor er det meget sjelden det står nybakte boller på disken her i huset.

Det er kanskje det eneste som er positivt med det, for hvis jeg ikke hadde syntes det var ekkelt, så hadde jeg nok disket opp med sånne godsaker altfor ofte - for jeg elsker nemlig hjemmelagde boller!

I dag har jeg tatt meg sammen, og laget to brett med skillingsboller. Lykke på en søndag :-)

Ps: har du noen sånne rare fobier, du?

2011-02-25T20:25:00.008+01:00

Sitter her en fredag kveld og tar fotoapparatet frem - jeg hadde helt glemt bildene jeg tok forrige helg da jeg var hjemme alene.

En fin helg var det, selv om det stort sett var huserydding som sto på programmet. Noen ganger kan selv de kjedeligste ting være OK å gjøre. Rart.

Men jeg hadde tre dager å gjøre det på, og oppgavene var ikke større enn at jeg innimellom kunne lage meg god mat, drikke god vin, se gode filmer, se godt fjernsyn og gå meg noen gode turer i frisk luft.

Har du sett for et vakkert vær jeg hadde? Og selv om jeg var alene hjemme, så behøvde jeg jo slett ikke gå alene på tur.

Neida, med meg hadde jeg to kjekke herrer - på øret. Jeg er veldig glad i Olav H. Hauges dikt, og i høst ble jeg gjort oppmerksom på Finn Coren, som har spilt inn tekstene hans på en aldeles utmerket måte.

Å lytte til dikt er ikke det jeg vanligvis kombinerer med en tur i marken, men i dette tilfellet passet det helt perfekt.

Anbefales herved videre!

Ikke bare syltetøy

2011-02-19T18:46:00.006+01:00

... men suppe, også!

Jeg er veldig glad i tyttebær: nyrørte til viltmiddagen, for eksempel, er fantastisk, og trollkrem, er bare namnam.
I går da jeg var og handlet kom jeg til å huske på en dessert jeg lagde i en husstelltime sammen med sjetteklassingene, den gang jeg vikarierte i skolen.
Den har jeg laget i dag, og hatt til dessert etter lunsjen ;-)

Her er ingrediensene til 4 porsjoner:

6 dl tyttebær
7 dl vann
1 ms kardemomme
2 dl råsukker
2 ts potetmel
5 stjerneanis

Og sånn gjorde jeg det:

Kok bær, vann og kardemomme i fem minutter og la så trekke i ytterligere et kvarter. Sil av og kok saften videre med sukkeret til det har løst seg opp. Rør potetmelet ut i litt kaldt vann. Hell potetmelblandingen i den varme væsken og rør godt. Avkjøl.

Serveres med creme fraiche tilsatt vaniljesukker. Deilig, deilig!

I kveld er jeg invitert på middag til en god venninne, og det forekommer meg at tyttebærsuppe ikke blir den eneste desserten jeg spiser i dag. Men det er jo lørdag i dag, så det så!!

Bølgebilde

2011-02-18T22:20:00.013+01:00

Jeg ønsket meg napoleonskake og en tur til bølgekraftverket i Øygarden til morsdagen i år - og det fikk jeg, gitt, begge deler :-)

Jeg må innrømme at det ikke var alle familiemedlemmene som frivillig ble med, men jeg kan love at vedkommende i ettertid var glad for tvangen hun ble utsatt for. Ikke sant, Storeflinkejenten min ... ?

Det er selveste Nordsjøen som ligger der ute og lurer - England neste, liksom - og nå ser det kanskje smult ut, men dette var en meget vakker vinterdag, til tross for at det var overskyet.

Nå skal jeg ikke gå i detaljer, men jeg mener prosjektet hører 1980-årene til. Dobbeltsøylen du ser på bildet her var en gangbro ... en gang.

Forfallet møter områdets besøkende på lang avstand. Etterhvert som man nærmer seg begivenhetenes sentrum, dukker det stadig opp gjenstander, som alle røper at noe gikk galt.

Metallet holdt ikke mot naturens nådeløse krefter. Overalt ligger det rustne, forvrengte deler som vitner om at installasjonene ikke holdt mål.

... målerne sprengtes ...

... menneskene ble for små!

Alle bildene ble tatt i vindstille, så det var egentlig en litt kjedelig dag å dra på. Men fy søren, dette stedet i full storm må være et djevelsk skue!

Så bra!

2011-02-14T21:21:00.006+01:00

Dagens gla' lesning i Bergens Tidende. Herren det skrives om er kjent for å være raus med midlene. Han har donert bort svære summer opp igjennom årene, gjerne til fotball og annen idrett. Dette var kult!

Debatter, seminarer, opplesninger, forestillinger og lanseringer er noe av det som skal foregå i Litteraturhuset ifølge denne siden.

Her sitter jeg, lykkelig, etter å ha boltret meg i litteratur i Paris i 2008.

SuppegjøkSpinatmat

2011-02-12T21:33:00.002+01:00

Jeg var faktisk redd for, her en liten stund, at den nyvunne gleden over å lage mat var forsvunnet ...

Men da jeg skulle en rask tur innom butikken i dag, egentlig bare for å kjøpe Zalo, var det så mye godt jeg plutselig fikk lyst til å lage, at du vil ikke tro det.

Derfor har vi spist ordentlig hjemmelaget spinatsuppe, med skikkelig sprøstekte hvitløkskrutonger til, til kvelds i dag. Og sammen med suppen har vi drukket en deilig rødvin som jeg ikke husker navnet på (som står igjen ute på kjøkkenet, så jeg kommer ikke til å finne ut av det, heller).

Og i morgen skal vi ha stekt steinbit med ristede pinjekjerner til, asparges, pesto, aioli og stekte poteter ... mmm, jeg gleder meg allerede.

Ikke minst til å lage måltidet!! :-)

I tillegg ...

2011-02-12T00:14:00.003+01:00

Er det lov å ønske seg mer enn én ting til morsdagen, eller? For jeg kunne egentlig tenkt meg BÅDE et stykke napoleonskake og en tur ut til bølgekraftverket i Øygarden ...

Jeg har nemlig lyst til å ta noen bilder igjen etter gammelt, har omtrent ikke tatt i kameraet etter jul, og det er jo litt dumt!

Jeg har vært ved bølgekraftverket én gang tidligere, og det er bare vanvittig flott! Det er et nedlagt kraftverk vi snakker om, da - installasjonene klarte rett og slett ikke å stå imot naturens krefter - derfor, i tillegg til bølgene og lyset og steinlandskapet, er det deler av de gamle installasjonene som utgjør helt spesielle motiver.

Ja - det er mitt ønske for morsdagen. Og så kan vi spise napoleonskake når vi kommer tilbake :-)

Bildet er tatt av Martine Onstad

Bare et lite hint ...

2011-02-09T22:50:00.005+01:00

... søndag - morsdag - napoleonskake ...

(Helst den varianten med krem og eggekrem hver for seg, men selvfølgelig, dét er ikke det viktigste. Det viktigste er å få kaken i hus. Jeg tror ikke de har den på bensinstasjonen søndag morgen for å si det sånn ;-)

Bildet er stjålet fra matoppskrift.no

Samme same

2011-02-06T23:36:00.006+01:00

6. februar er samefolkets dag. Selv har jeg aldri feiret den, men jeg sender alltid en ekstra tanke nordover på dagen. Hele livet har jeg vært halvt same, men siden det som for oss her i Sør-Norge er eksotisk og spennende, ikke er like interessant for dem som bor der oppe, eller kommer der i fra - for å si det forsiktig - så har vi aldri klart å finne ut hvor stor den halvdelen faktisk er. Men det spiller for så vidt ingen rolle.

Gratulerer med dagen!

Frøken Solslikk

2011-02-04T22:09:00.005+01:00

Det er februar og vi lengter og lengter, og lengter enda litt til, etter sol og atter sommer. Moseplassen får oss til å ransake albumet etter det ultimate solslikkbildet :-)

Her er mitt bidrag: Frøken Kufiolett... Etter å ha vridd hodet i opptil flere sekunder uten å komme frem til et godt navn på frøknen, måtte jeg be mannen om hjelp. Det kom helt kontant; Kufiolett. Ikke vet jeg hvor han tar det fra, men siden jeg ikke var i stand til å vri ut noe bedre alternativ, så ble det nettopp det - Frøken Kufiolett.
Bildet er tatt på en vakker sommerdag på landet hos Mamma. Personlig, så syns jeg at muren og den blå himmelen i bakgrunnen, er bildets største fremtrinn.

God helg, alle!

Play it, Sam ...

2011-02-01T23:21:00.001+01:00

Er ikke denne fornøyelig?

:-)

Mandagsdikt

2011-01-31T15:46:00.006+01:00

På kafé er et dikt av den islandske dikteren Steinn Steinarr(1908-1958). Diktet er hentet fra hans debutdiktsamling Den røde ilden flammet som kom ut i 1934.

Jeg har akkurat kommet over denne dikteren, men etter å ha bladd litt frem og tilbake i mitt eksemplar Reise uten destinasjon, ser jeg at det er flere dikt jeg må komme til bake til.

På kafé
Lyshavet dirrer i lyrisk dis
på gjestenes falmede ansikter.
Luften svulmer av brennevinsdunst,
og asken fra brennende sigaretter
ligger på bordenes blekrøde
duker.

Orkesteret spiller Chopin.
Med sølvglitrende klang
svever tonene
gjennom sjelen.

Dansen trås av fornemt kledt folk
med blanke slør
over infalne øyne.
Duften av klærne og håret deres
fyller sjelen
med vellyst,
mens jeg sitter over ølglasset mitt
og venter på natten.

Gjenbruksfunn

2011-01-30T17:37:00.006+01:00

Denne helgen har vi tilbrakt på landet hos Mamma. Vi reiste egentlig ut dit for å ta ned noen grantrær, som skal få æren av å holde oss varme neste vinter. Men lørdag etter frokost kom min yngste datter på at vi absolutt MÅTTE dra avgårde til gjenbruksbutikken på Knarvik, for hun manglet noen blader i Witch-samlingen sin, og hun visste at de hadde noen der.

Jeg var selvsagt svært uvillig til å dra, jeg mener, hva er vel en tur til gjenbruken, med alle de bøkene, lp-platene, gamle koppene, pannelokkene, pelskåpene og de titusen andre mer eller mindre interessante tingene, når alternativet er noen timer med hardt arbeid i regn og blæst på skauen ... ?

Datteren var imidlertid så påståelig, at jeg til slutt ga etter ;-)

Witch-blader fant vi dessverre ikke, men vi fikk oss en fin tur, og med meg hjem igjen hadde jeg et par bøker til jentene, en diktbok til min mann (som visst ikke lot til å gjøre opp for mitt fravær på skauen - og det forstår jeg jo, når jeg legger godviljen til) og de to avbildete godbitene til meg selv. Ja, og seks søte frokosttallerkener.

2011 - Harens år

2011-01-26T22:31:00.004+01:00

Som vanlig kunne jeg ikke dy meg - jeg bare måtte finne ut hvordan året som ligger foran oss skal bli. Og som vanlig var det det kinesiske horoskopet som skulle få gi meg svaret.

"Nå får du endelig oppleve fred og harmoni." Liksom ...

2011 er Harens år, mens jeg er født i Hanens tegn - jeg er Jordhane, må vite. Og selv om det står skrevet så vakkert om fred og harmoni innledningsvis i boken, så er det neimen ikke mye av det slaget som skal bli oss Haner forunt i 2011. Her kommer essensen av årets spådom for mitt vedkommende:

Urolig og stressende tid, reagerer impulsivt og uoverveid, glemmer dine pene Hane-manerer, sterk indre uro, endrer kurs, bryter av og forandrer retning, fullfører ikke, frustrert, parforholdet kommer ut for hardt vær, egenrådig og sjalu. Ligg lavt i terrenget!

Og alt dette, mens min mann, som er Hest, blir oppmuntret til å tilbringe mer tid sammen med partneren ... Stakkars fyr, sier bare jeg!

Bildet av den stolte, men akk så nervøse (på grunn av fremtidsutsiktene) Hane, er det Gullebarnet som har laget.

Bare en liten ...

2011-01-23T16:08:00.003+01:00

... kommentar til forrige innlegg ...

Jeg syns det er så knakande godt sagt, og det passer så bra til forrige blogginnleggs tema, at jeg må bare benytte anledningen til å ta det med :-)

Som hun sa Mae West:

- Is that a gun in your pocket, or are you just happy to see me?

Fin søndag på dere, folkens!!