onsdag 13. juni 2012

All good things come to an end


Edward Hopper
Åhh, han var så forelsket, kjempeforelsket, var han. Og hun, så forelsket! Han var noen og femti, hun akkurat passert tjue. Å, så forelsket! Å, så romantisk!

Vi rømmer sammen, akkurat som i kjærlighetsromanene. Vi bare reiser, vi to sammen. Jeg kjenner en i Stockholm, vi får sikkert bo hos ham til å begynne med. Skal vi gjøre det, tør vi? Ja, vi gjør det!

Men hva med din kone og de fire barna dine, da? Å, de? Nei, de klarer seg helt fint. Jeg er så forelsket! Ja, jeg også! De klarer seg sikkert helt fint. Vi bare gjør det – ja, vi rømmer sammen!

Så romantisk! De rømte sammen, etter en stund fant de seg en egen leilighet og flyttet sammen der. Så romantisk! Og så ble hun gravid, de fikk et kjærlighetsbarn sammen. Kjærlighetsbarnet og de to. Bare de tre sammen, for alltid. 

Alle broene de hadde brent, det var så verdt det!

Han ble gammel og døde. Da var det bare hun og kjærlighetsbarnet. Bare de to sammen. De hadde rømt fra alt. Nå var det bare de to, alt annet hadde de reist fra, for kjærligheten sin skyld. Så romantisk.

Hun ble ikke gammel, hun døde. Da var det bare kjærlighetsbarnet. Bare hun. Hun hadde aldri hatt noe annet, alt hun kunne hatt, hadde de rømt fra. Så verdt det, så romantisk …

3 kommentarer:

krepsemor sa...

Så sørgelig, stakkars kjærlighetsbarnet!

nefertiti sa...

Ja, veldig sørgelig!

Mathildes Eden sa...

Nydelig! Og sørgelig.....