Windmills på oppfordring

På oppfordring fra min kjære storebror, legger jeg inn denne nydelige sangen.

Han har helt siden jeg var liten og han var en god del større, spilt vakker musikk til meg. Han spilte gitar for lillesøsteren vår og meg når vi skulle legge oss, han hadde en kjempestor lp-samling som vi fråtset vilt i når han ikke var hjemme (ha - det visste du ikke ;-)) og fortsatt så kommer det tips om god musikk - han vet hva jeg liker.

Men jeg må si at aller best så liker jeg det når du spiller og synger selv, R. Klem!

Kropp, sjel og sinn blir eldre, men føles med ett yngre.

Fine gaver, fra fine venninner. Her alt hva hjertet kan begjære; bøker (må bytte den ene som jeg fikk to av), blomster, hudpleie. Og så fikk jeg musikk - en dobbel cd med Mina Mazzini. Gavekort til beautysalongen. Ullundertøy til å holde meg varm i fjellet i vinterferien.
Men kjekkest av alt var at de kom alle sammen.

Dagen derpå

Dagen etter en vellykket feiring. Litt skjelven på hånden, men heldigvis behøvde ikke hånden gjøre så mye i dag.
Vi var seks jenter som spiste frokost fra kl 12 til kl 15. Alle var stort sett i samme forfatning, så det ble riktig morsomt. Selvironi har vi.

Middagen ble inntatt på den lokale caféen sammen med familien, mannen skjønte straks han kom hjem fra byweekend at det ikke var noe særlig håp om å få noe hjemme.

Tok bilde av festbordet i går. Fint, ikke sant? Et fra om formiddagen og ett fra like før vi satte oss :-)

Fjo - som de ville sagt...

...døtrene mine. Det er det meget passende uttrykket som blir brukt når noe akkurat går bra.

Og i dag gikk det akkurat bra. Jeg skulle egentlig hatt fri hele dagen og vasket og stelt i heimen til den store festen i morgen kveld, før jeg skulle til byen og gjøre alle innkjøpene. Men, som det så ofte skjer når man har store planer og lite tid, så dukker det opp noe uforutsett. I dag ble jeg tilkalt til ekstrajobb. Det var jo for såvidt hyggelig, men som sagt, det passet ikke så godt akkurat i dag.

I alle fall. jeg kom meg hjem, fikk mat i ungene, dro dem med meg inn til farens kontor (overlot dem til ham, for at de skulle dra til byen for helgen. Kan jo ikke ha mann og barn rundt anklene når det skal stelles i stand til stor jentefest...), fikk fatt i det jeg skulle ha på polet; rødt og hvitt og sprudlende, før jeg raste inn dørene på Plantasjen. Jeg skulle ha roser. De helt spesielle rosene som ikke er rosa og ikke hvit, men noe midt i mellom der, kanskje litt grønngrå i kantene. De hadde akkurat fire pakker igjen - fjo.

Så var det lys, servietter, strømpebukse og en ny bh, og så mat. Det må man jo ha.
Tilfeldighetene ville det slik at jeg tok lys og servietter først, med det resultat at da jeg kom meg inn døren på den eneste butikken jeg vet om som skaffer både serrano- og parmaskinke, fersk fisk , oliven i alle varianter, lønnesirup, frisk basilikum, håndlaget belgisk sjokolade og plaster - så var det bare tre og et halvt minutt igjen til de stengte. Kjøttbasaren i Bergen.
Fjo, det gikk akkurat. Jeg gikk til alle diskene etter tur. Pekte på hva jeg skulle ha, og så gikk jeg runden en gang til etterpå og fikk utlevert varene og betalte for meg. I grunnen en helt perfekt måte å gjøre det på, og betjeningen var jo som alltid veldig hyggelig og velvillig.

Og nå sitter jeg her, har bakt en kake, forberedt en del av det jeg skal servere i morgen og koser meg med et glass vin.
I morgen skal jeg feire 40-årsdagen min - på forskudd - sammen med elleve venninner. Jeg gleder meg!!

Frøken Vinterhage

Min kandidat til Moseplassens Frøkenkåring.

Dette er Frøken Helenium Blues.
Det er ikke så mye å se i hagen min nå - alt er nedsnødd, og bare noen visne minner fra i fjor står i ensom majestet og hvisker om tider som skal komme.
De blir som skjøre skulpturer, forgjengelige som snøen selv.
Lyset var nesten det vakreste av alt denne dagen.

Morsdag, sa du?

Vi har vært på landet hos Mamma i helgen, det var veldig koselig. Vi var en del ute i hagen - ungene sto på ski og rente på akebrett, mannfolkene felte fire digre trær og jeg kjørte på ved som vi skulle ha med hjem igjen.

Og så var vi på besøk hos Mamma sin venninne som har tre hester, to ponnier, en hund som bare er litt større enn ponniene og en annen hund som er akkurat litt mindre enn en fotball. Det var spennende, ikke bare på grunn av dyrene, men nesten like mye for alt det andre rare som befinner seg på damens låvegolv. Alt fra gamle tannlegestoler til skrivemaskiner og barkrakker i de herligste farger og fasonger.

Men tilbake til det med morsdagen...
Da jeg sto opp hadde jentene og mannen vært oppe en stund. De små satt og så barne-tv, mens mannen tente i ovnen.
Bak meg inn i stuen kommer Mammas kjæreste, og sier 'gratulerer med dagen' til meg.
Det utløste en galskap jeg ikke har opplevd på lenge. Mannen og de to små ser på hverandre med store, skrekkslagne øyne, og det er helt tydelig at de har glemt hele morsdagen. Vanligvis kommer de inn på sengen til meg med frokost på et brett sammen med levende lys og en pakke - gjerne noe de har laget selv.
Men ikke denne gangen. Jo, de hadde laget, det var bare det at de hadde glemt det igjen i skolesekkene hjemme. Og mannen hadde kjøpt en gave, men hele opplegget sånn som vi pleier osv var jo gått fløyten.

Det hele endte med at den yngste begynte å grine - unnskyld, jeg mener hyle - den eldste sto og så fortvilet fra den ene til den andre og lurte på hva hun skulle gjøre med presangen faren hadde stappet inn i hånden hennes, og jeg holdt på å begynne å le. Heldigvis klarte jeg å holde latteren tilbake, for gullebarnet var så lei seg at det endte med at hun rev pakken ut av hånden på søsteren og kylte den i hodet på meg.

Eeh, da klarte jeg ikke å holde meg lenger. Da lo jeg - og det har jeg gjort i hele dag, også, når jeg har tenkt på det. Stakkars gullebarnet mitt. Hun var nærmest utrøstelig i flere timer, ikke minst fordi hun hadde kastet gaven på meg. Men det gikk over, det også.

De glemmer nok ikke morsdagen flere ganger - får jeg håpe.
;-)

Bildene mine

I løpet av den siste uken har jeg plukket ut de beste bildene fra 2007 og 2008 og bestilt dem fra Elite.
Jeg har kronologisert dem og sortert dem og jeg har limt dem inn i album.
Jeg brukte hele albumet og åtte limstifter.
Det var 268 bilder.

Neste gang skal jeg ikke vente så lenge før jeg gjør den jobben...

Ti bøker?

Inspirert av dette innlegget HER, har jeg tatt meg en tur for å sjekke min egen bokhylle. Det var i grunnen ikke så vanskelig å finne ut hvilke ti bøker jeg ville ha beholdt:

Markens grøde, Knut Hamsun
Hundre års ensomhet, Gabriel Garcia Marques
Alkymisten, Paulo Coelho
Anna Karenina, Leo Tolstoj
Ut å stjæle hester, Per Petterson
Forføreren, Jan Kjærstad
Dikt i samling, Olav H. Hauge
Av måneskinn gror det ingenting Torborg Nedreaas
Drageløperen, Khaled Hosseini
Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede, Jan Wiese

Ikke prioritert rekkefølge.

Når det gjelder Forføreren kunne jeg selvfølgelig ha ønsket å beholde hele trilogien, men jeg syns denne er best av de tre.
Hamsun? Jeg har akkurat lest ut Sult, og den er jo også knakande god.
Ellers liker jeg Halldis Moren Vesaas godt, men nå har jeg jo valgt ti, så...