Sofakos

Jeg blir så glad når døtrene mine sitter i hver sin ende av sofaen, med teppe på seg og en bok mellom hendene.
Tiåringen leser Harry Potter - for andre gang. Og åtteåringen leser Vi på Saltkråkan.
Og så ler de godt innimellom. De er søte.

Jeg blir glad, for da vet jeg at de er inne på et riktig spor - selv om de til tider er litt vel HabboGameboyPlayStation-gal.

Jeg lurer på om grunneieren har tenkt å la det ligge slik som dette lenge?
Møkk etter sju hester samlet sammen i noen hundre svarte sekker og rema 1000-poser, er slengt ut rundt omkring i marken.
Nå har det ikke lagt der så veldig lenge - bare siden noen uker før jul...
Kanskje han har tenkt å tømme det ut av plastposene til våren, når det ikke er så kaldt å jobbe ute? Får håpe det.

Det er ikke akkurat noe vakkert syn!

Fernet-Branca

Jeg ser på Facebook at noen skriver om Fernet-Branca, og kommer til å tenke på mine møter med denne drikken. Eller medisinen, for mitt vedkommende...

Gjennom hele ungdommen fikk mine søstre og jeg en spiseskje med Fernet-Branca på fastende hjerte, når vi hadde 'vondt i magen'. Mamma var, og er, hellig overbevist om at dette kurerer det aller meste av plager et menneske kan pådra seg.

Slik at da hun var med korpset og drilltruppen på tur til Tyskland, England eller hvor det nå var de reiste opp gjennom årene, så sørget hun alltid for å ha med seg denne medisinen. Alle ungene i hennes gruppe fikk behandlingen - en spiseskje med Fernet-Branca, på fastende hjerte. Det holdt dem frisk og motstandsdyktig fremmede bakteriefloraer.
Jeg ser ennå for meg de krøllete ansiktene når de svelget den mørke væsken.

Og da hun reiste med gamle kolleger på tur til Russland - Fernet-Branca. Selvfølgelig var det bare hun og hennes romvenninne som ikke ble syk.

Nå er det sikkert ikke politisk korrekt å gi ungene brennevin til frokost, men dette smaker jo så jævlig at det bare er nødt til å være bra for noe, jmfr tran.
Og ingen ved sine fulle fem ville jo noen gang vurdere å drikke dette for å finne ut hvordan det var å være beruset. Når vi begynte å eksperimentere holdt vi oss i alle fall langt unna flasken med Fernet-B.

Har du smakt Fernet-Branca?

Guttejente

På jobben i dag - jeg er lærerassistent i barneskolen - hadde jeg en morsom liten samtale med en kjekk gutt i tredje klasse.
Han hadde vært på skolebiblioteket og lånt seg en bok om en gutt som spiller fotball.
"Den boken har jeg lest," sa jeg, hvorpå han så på meg med store uforstående øyne.
"Jeg leste den sammen med datteren min * for noen år siden. Hun er også veldig glad i å spille fotball," fortsatte jeg.

Det var da det kom: "Er hun gutt?"

Eehhh, ikke akkurat... *smil*

Ikke der riktig ennå

Vi er altså ikke på det nivået ennå, og vil nok ha godt av ni, for ikke å si nitti, timer til med trening.
Men det var altså veldig kjekt. Paret som instruerte oss var rolige, kjekke mennesker, så jeg tror dette kan gå bra.
Utfordringen blir antageligvis å komme seg ut etter endt kurs, for å holde det man har lært, ved like.

Uansett - tango ruler!!

Guess what...

Hipp hurra, jeg er så glad !!
Og dette har vi venta på så lenge, osv, osv.

Jeg bare gjorde det - etter å ha snakket om det i årevis - meldte oss på tangokurs, og i morgen klokken tolv skal vi, min mann og jeg, ta de tre første av tolv timer.
Jeg gleder meg, og jeg har noen veldig viltre sommerfugler i magen.

*smil*

Lesekunst

Se når jeg får tid...

Frøken Frost

Jeg melder meg enda en gang på Moseplassens fotokonkurranse. Denne gangen er temaet frost.



Ta vel imot Frøken Grønn og Blå med Is på.
Det var ikke så lett å få tatt noe frostbilde her hos oss i denne perioden. Vi har temperaturer mellom -2 og +9, og når den på -2 oftest opptrer på natten, så blir det litt tungvindt.
Men denne frøknen stiller villig opp, selv om hun er fjorårsmodell.

Bokåret 2008

I fjor fikk jeg ikke lest så veldig mye - bare 17 bøker tilsammen. Kanskje fordi ungene oppdaget Harry Potter i sommer, og det endte med at hele familien samlet seg om de bøkene. Hver kveld og av og til om dagen også, har mor, far og de søte små samlet seg til høytlesning. Vi ble ferdig med de fire første i fjor.

Det var, og er, kjempekoselig å samle seg rundt disse spennende bøkene, og vi er allerede begynt å lure på hva vi skal lese etterpå - som kan fenge alle på samme måten.
Men, det går jo selvsagt på bekostning av mye annet jeg kunne tenke meg å lese. Nå blir det jo til at jeg leser en del på sengen, men mannen i huset liker ikke å ligge så lenge med lyset på. Jeg har kjøpt meg en sånn bitte liten leselampe til å ha på boken, men da slapper jeg ikke så godt av.

Uansett; jeg leste 17 bøker.

Kvinnelige forfattere 7
Mannlige forfattere 10
Ingen norske titler
Kun én på originalspråket (engelsk)

Favorittene var: Kjærlighet i koleraens tid av Márquez og Drageløperen av Hosseini.
Den førstnevnte på grunn av forfatterens evne til å skrive så dampende og saftig uten å virke svulstig.
Den andre på grunn av den sterke historien, og beskrivelsen av forholdet mellom den sterke faren, og sønnen som kjente på at han ikke innehadde den samme 'storheten'.

Skuffelsen var: Days without number av Goddard.
Men det tror jeg egentlig var fordi at jeg ikke kjente til forfatteren på forhånd, og ikke visste hvilken genre den tilhørte. Men jeg følte vel også at historien aldri kom skikkelig i gang, og da den endelig gjorde det, så var det bare et lite blaff, og så var boken slutt.

Ellers leste jeg de gamle klassikerne Manon, Kameliadamen og Lady Chatterly's elsker. Det var jo litt morsomt.

De tre bøkene av Stieg Larsson var vanvittig spennende!

Jeg likte også Den gyldne notatbok av Doris Lessing, men syns til tider de var litt tunge. Planlegger allikevel å lese mer av henne.

Nå gleder jeg meg til et nytt leseår, og syns i den anledning at det var greit å begynne med å rydde i bokhyllen. Det er det jeg har holdt på med i dag, og det er det jeg skal gjøre resten av kvelden.

Ut å stjæle hester av Per Petterson var en knallstart på 2009

Nyttårsforsett

Årets nyttårsforsett er at jeg skal komme meg litt tidligere i seng enn jeg har vært vant til de siste...jaja, hele livet frem til nå.
Jeg har alltid vært en natteravn, og det har i grunnen passet bra siden jeg har hatt et yrke som gjorde at jeg sjelden var hjemme før over midnatt.

Men - nå har jeg jo begynt et nytt liv, med vanlig kontortid (kontoret befinner seg hjemme på mitt eget kjøkken, og jeg har innført flexitid ;-)) så da er det jo greit å komme seg litt tidligere til sengs.

Altså; jeg skal ha lagt meg før midnatt hver kveld i ukene. Det vil si at jeg allerede har gått på en smell........God natt!

Så rart

Jeg syns det er så sinnsykt rart, når min mann står her på kjøkkenet og baker brød (det er ikke det at han baker som er rart - det hadde vært rart hvis jeg bakte, derimot) og så sier han: Jeg lurer på om det går an å få lånt seg noen sånne film/TV-dokumentarer om Napoleon på biblioteket? Og så går det fire minutter, så ser jeg at det skal gå en på NRK1 om åtte minutter...

Det var alt for denne gang

Ah - da har jeg fått lempet ut julen. Heldigvis hadde jeg god hjelp - i denne musikken. Så det gikk egentlig som en lek.

Puh!

Dette bildet tok jeg for et par dager siden da jeg var ute og gikk med barna. Det holder på å legge seg is på vannet bak huset.

I dag har jeg gått tur sammen med nabokjerringen.
Vi skulle egentlig gå langs veien, men det var så glatt at vi måtte gå inn igjen og bytte sko, og så gå i marken i stedet. Vi fant ut at det var bedre å gå rolig i krevende terreng, enn å stolpre som Bambi på isen etter veien.
To og en halv time gikk vi, og da vi kom hjem igjen var vi gjennomsvette begge to. Vi fikk altså en real start på det nye turåret.
Været kunne ikke vært bedre; sol fra skyfri himmel, så godt som vindstille og 3 minusgrader.

Nå har jeg dusjet, fått servert vafler og satt meg til dataen for å surfe litt og jobbe litt.
I morgen er det tilbake til virkeligheten, så kvelden skal bare nytes i ro og fred. Tenker jeg begynner å ta julepynten ned i morgen kveld. Tar det litt på langs - når jeg klarte å beholde roen før jul, så skal jeg jammen klare det nå etter jul, også.

God kveld til alle som måtte komme innom :-)

Vær så snill...

Nå er det snart en måned siden min mann hadde sin siste arbeidsdag i sin forrige jobb. En måned har han gått her hjemme og hatt tid til alle mulige saker og ting. Han hadde store planer for hva han skulle bruke denne tiden til, men du vet hvordan det er...
Det er de som har mest å gjøre som får ting gjort. I det øyeblikket du har god tid - for eksempel tretti blanke dager å forsyne deg av - da forsvinner tiden som tørr sand mellom hendene på deg.
En del har han jo fått gjort. Feiret jul og nyttår blant annet. Og hatt store flotte selskaper, den skal han ha ;-)

Nå skal det ikke slåes under en stol at julemåneden vel er litt spesiell, så jeg har forsåvidt også forståelse for at det ble som det ble. Men nå har visst fyren begynt å bli litt lei av å gjøre ingenting, selv også. For han sitter i dette øyeblikk og legger inn i Excel hvor mange tomatsupper han kjøpte i dag og hvilken fabrikant den kom fra.
Puh! Det skal bli godt å få ham i jobb igjen, og nå er det heldigvis bare to dager igjen så er han atter i full sving.

Og godt er det. Så kanskje jeg kan få gjort noe etterhvert i det minste.