Constance Spry

Jeg bestilte meg noen roser i januar, de kom i posten for noen uker siden.
Jeg satte dem ned med en gang som seg hør og bør, og har etterpå gått på daglige inspeksjonsrunder i hagen for å følge med på om og hvordan de klarer seg. Tre av dem kom helt fint, mens de tre andre har latt vente på seg - bl.a R. Constance Spry.
I går var imidlertid tålmodigheten slutt, og jeg benyttet meg av en ekstraordinær halvtime i lutter frihet, til å løpe og kjøpe et nytt eksemplar.
Dette var en utrolig flott plante, og jeg håper at den vil trives her hos meg. Den skal få klatre i eiketreet som står midt i hagen, og har dermed fått det desidert beste stedet til å la seg beundre.
Clematis 'Warsawa Nike' skal få lov til å dele denne eksklusive plassen med Constance. Det kan jo ikke bli noe annet enn rålekkert!!

R. 'Constance Spry' er en Austinrose fra 1961. Foreldre er 'Belle Isis' og 'Dainty Maid'. Rosen er engangsblomstrende med blekt, klart rosa farge på utsiden og en dypere rosatone på innsiden. Duften er sterk, myrraliknende og blomstene kan bli 13 cm. Kommer gjerne i klaser på tre til seks. Høyde/bredde er ført som 2.5 m /1.5 m.

Austin lanserte denne rosen posthumt til Constance Spry (1886-1960), som grunnla det moderne blomsterarrangementet.

Jeg gleder meg til å stifte nærmere bekjentskap med damen!

Her er et bilde av clematis 'Warshawska Nike':

Akeleie-gleder

Sometimes Harlequin comes with sweet columbine,
sometimes I see deserts and twinkling stars,
The goose-girl, the fairies, a giant, a pygmy,
And dark muffled strangers in foreign bazaars.

Utdrag fra The Piano av James Reeves (1909-1978)

Aquilegia 'Tower Light Blue' ble ukens overraskelse. Jeg sådde den i 2006, men jeg var sikker på at jeg hadde mistet den. Pottene med staudesådden fra det året fikk litt hard medfart i all baleringen med muring og laging av plen.
Nå står den og blomstrer så vakkert i bedet mitt - jeg trodde det var en 'Green Apples' jeg ventet på, den står ved siden av, men er ikke på langt nær så søt.

Lurer på om det vil komme en kombinasjon av de to om noen år...?

Deilige hagedager

Hvem har tid til å sitte inne å lage blogg i disse dager?
Solen skinner, det er varmt og godt og det gror i drivhuset og i bedene.

Jeg har laget meg et nytt bed, opprinnelig var det meningen at det skulle bli et hostabed, men før jeg visste ordet av det var det beplantet med forskjellige heuchera. Jeg tror det som gjorde utslaget var at jeg fikk en heuchera ved navn 'Green Spice'. Den har jeg ønsket meg lenge, og da jeg fikk den, passet det veldig med timingen i forhold til dette nye bedet.
De andre plantene hadde jeg stående slik at de ikke fikk vist seg skikkelig frem. Nå har de fått hedersplassen i hagen.

I dag gikk jeg til innkjøp av en ny clematis 'Hagley Hybrid'. Den jeg hadde strøk med i hekksaksmassakren i fjor. Nå har jeg fortalt samtlige familiemedlemmer om nyanskaffelsen, og hintet til fjorårets misère. Hvis alt går etter planen kommer den til å klatre opp i det røde prydepletreet. Det burde bli pent.
Bildet har jeg lånt/stjålet fra Bliss

Ellers holder jeg i disse dager på å lese ferdig 'Den Gyldne Notatbok' av Doris Lessing. Boken er veldig god, men ingen typisk pageturner. Man kan godt tygge litt på den, og det er en av de tingene jeg liker ved den. En annen ting er at den er tidløs på en måte. Handlingen er fra femtitallet, men hovedpersonen og problemstillingen kunne like gjerne vært fra i dag.

Her er hva jeg sikler på for tiden, Sissinghurst Castle. Vakkert ikke sant?

Gjenbruk av pallekarmer

Å ta gamle pallekarmer i bruk i hagen var helt genialt. Karmene fikk jeg gratis fra en bedrift i nærområdet. Hvor lenge de vil komme til å vare vil jo vise seg - i utgangspunktet hadde jeg tenkt å kle dem med plast på innsiden og så beise dem, men det endte med at jeg bare beiset dem. I bunnen av alle pallene har jeg lagt duk.

Det gikk enorme mengder med mold med for å fylle dem. Heldigvis hadde jeg muligheten til å hente noe fra et skogholt i nærheten. I tillegg hadde jeg en god del tang i bunnen. Ellers kjøpte jeg sikkert 30 sekker med den rimeligste molden på hagesenter, denne forbedret jeg med kugjødselkompost og sand.

I karmene hadde/har jeg jordbær, purreløk, asparges, gulrøtter og fennikel. I fjor hadde jeg også oregano, koriander, basilikum og gressløk - men i år har disse krydderurtene fått sitt eget pallekarmbed oppe på altanen ved siden av kjøkkendøren.

I tillegg til karmene fylt med spiselige ting, har jeg også en jeg bruker til 'barnehage' - der setter jeg småplanter, eller toårige som ikke blomstrer før andre året.
I en karm har jeg flere potter med stiklinger fra busker og trær. Det er veldig greit å ha kontroll på akkurat sånne ting. For tiden står det der f.eks rosa glauca, sambucus nigra og fagerbusk.
En karm har jeg delt opp i seksjoner hvor jeg har sådd stauder - da er det viktig å ha et 'kart' over sådden, og å passe på det kartet ;-)

Pallekarmbed er gøy!!

Are you coming?

Jeg liker Tom Waits...">

Hvordan står det til med bunadsskjorten din?

Jeg har arvet en Fanabunad. Stakken og skjorten fikk jeg til konfirmasjonen, men resten er arvegods. Livet er etter Mamma, forkle og brystduk etter mormor og beltet er de gamle brudgommaselene til en eller annen - oldefar kanskje? Og så er det jo selvfølgelig noe sølv med, men jeg vet ikke sikkert hvem det er etter. Mamma har sikkert full kontroll på det, kanskje jeg klarer å huske å spørre henne om det en dag?

Jeg spurte henne når skjorten min trengte stell. Les og lær!

Ta en gryte og bruk passelig med OMO vaskemiddel (gryte og mengde vaskemiddel til hvor mye tøy du har). Legg klærne i, vannet skal være kaldt. Kok langsomt opp. Langsomt, la det stå på komfyren på svakeste varme over natten, det er lurt å røre litt i vannet underveis, men forsiktig. Ta klærne ut av vannet, kryst væten forsiktig ut av tøyet og heng det opp i solen. Det skal henges opp med såpen i, tøyet skal ikke skylles. La det henge ute (legg det i snøen hvis den er rein og fin), men det skal henge lenge. Min bunadsskjorte var blitt gul på armen fordi jeg ikke gjør som mora mi sier, den hang ute i tre måneder. Når du er fornøyd med resultatet tar du skjorten inn, skyller den og henger den til tørk, ikke trommel! Den er så god som ny.
Mamma har lært oss å pakke skjorter og forklær inn i gamle putevar. Der ligger de fint til ca en ukes tid før de skal brukes, da tar vi de frem og stryker de. "Det blir alltid finest hvis klærne blir strøket noen dager i forveien!", sier Mamma.

Mer Dalida

Dalida ble født av italienske foreldre i Egypt, januar 1933. Hennes egentlige navn var Yolanda Christina Gigliotti.

I 1951 begynte hun å jobbe som modell for et motehus i Kairo, og i 1955 ble hun Miss Egypt. Nå ble hun 'oppdaget', og - mot sine foreldres vilje - tatt med til Paris for å bli skuespillerinne ved filmen. Det var nå hun skiftet navn til først Dalila, så Dalida.

Hennes karriere ved filmen tok imidlertid aldri av, og hun begynte derfor å ta sangtimer. Som cabaretsangerinne gjorde hun stor suksess. Hun ga ut musikk som innbrakte henne både gullplater og gjeve priser.

Hun gjorde stor suksess som sangerinne over hele verden, men privatlivet hennes var heller turbulent; både hennes første ektemann, og to av hennes elskere begikk selvmord.
Selv døde hun i mai 1987, etter å ha tatt en overdose beroligende piller. "Life has become unbearable...Forgive me."

Dalida ligger begravd i Paris. Avisen Le Monde publiserte i 1988 en undersøkelse om hvem som hadde hatt størst inflytelse på det franske folket - Dalida kom på andre plass, etter Ch. de Gaulle.
I området Montmartre fikk hun i 1997 en plass oppkalt etter seg, Place Dalida.

DALIDA - I found my love in Portofino

I min søken etter bilder fra Portofino, kom jeg til å huske på denne sangen. Den er utrolig smektende og gir meg assossiasjoner til sol og varme, kalde drinker og flørtende øyekast.
Jeg har tidligere bare hørt den sunget av en mann, men da jeg gikk inn på YouTube og søkte, dukket altså denne Dalida opp.
Fantastisk stemme, ikke sant? Jeg leste en av kommentarene under en av de videosnuttene jeg så, og der sto det noe om før hun ble ulykkelig. Jeg ble nysgjerrig, og i dag har jeg søkt etter mer informasjon om henne.

Den kommer om litt.........

Mer Portofino

">

Ferielyster

I år blir vi hjemme - men det er jo lov å drømme?
En eller annen gang vil jeg til Portofino i Italia!

Minne fra min barndomshage

Dicentra eximia og Dicentra spectabilis - Fenrikshjerte og Løytnantshjerte - er de plantene jeg husker best fra Mamma sin hage. Spesielt Løytnantshjerte, jeg husker at jeg tenkte det var rart at naturen kunne lage noe så søtt.
Den er jo en veldig vanlig plante i hagene våre, men jeg liker den fordi den kommer så tidlig, og fordi den - som sagt - er så fantastisk søt.

I går var det sommer

I går var det virkelig sommer, og jeg klarte selvfølgelig ikke å dy meg for å sette ut sådden. Det var godt å få det ut av huset, men man er jo alltid litt nervøs for at været skal forandre seg. I fjor satte jeg alt ut 10. mai, og jeg tror at det da faktisk kom en kald natt på oss, ja til og med noen haglbyger, men det gikk altså bra da også.
I år er det jo litt annerledes i og med at jeg har fått meg et lite drivhus. Der kan de sarteste små få stå en stund til før de må ut i jorden.
Ellers fikk jeg gjort veldig mye annet i går. Bl.a flyttet jeg to roser - 'Nostalgie' - min mann hadde helst ønsket seg plen der hvor de fikk sitt nye tilholdssted, men det gikk dessverre ikke... :-)

Et hageprosjekt

Endelig begynner vi å nærme oss målet. Mannen har vært flink å klara selv. Jeg var litt skeptisk da arbeidet ble påbegynt, tenkte at det aldri ville komme til å bli ferdig, men se nå. At han har brukt tre sesonger på jobben gjør liksom ingenting - det er jo ikke meningen at en hage skal ta knekken på et menneske, snarere tvert i mot. Vi koser oss med store og små oppgaver; mens han murer, koker jeg kaffe og pusler rundt med planter - som jeg for det meste har sådd selv. En god ordning.

Nå ser vi konturene av en deilig hage, vi har fortsatt en del store og små prosjekt på gang...

Er jeg ikke vakker?

Jeg heter 'Maytime', og det passer jo utmerket siden jeg akkurat har bestemt meg for å blomstre. Og så har jeg denne kompisen - han heter 'Gavota', han er ikke like søt, men veldig tøff!

('Maytime' er rosa :-))

Savage Rose

Jeg har vært på konsert! Og jeg er helt frelst. Fy søren for en dame - for en stemme - for en musikk. Det er nesten så jeg skammer meg over ikke å ha hørt dem før.

Tusen takk til min kjære nabo som tok meg med :-)

">

Endelig mai!!

Kom mai, du skjønne milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn. Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så! Akk, kjære mai, hvor gjerne gadd jeg i marken gå!

Jeg har alltid, helt siden jeg var unge, spist den første hvitveisen jeg så. Og dette tiltross for at den er svært giftig, men hva gjør man ikke når man blir lovet et lykkelig år?
Obs, obs: spiser du tretti blomster, dauer du...

”I det gamle Hellas trodde de på en mengde forskjellige guder. En av dem var Afrodite som var kjærlighetsgudinne. Afrodite var forelsket i en ung mann som het Adonis. Han var jeger og var ofte ute i skogen og jaktet villsvin. Afrodite ble urolig for ham, siden villsvin var svært farlige dyr. Og en dag hendte det! Adonis ble angrepet av et villsvin og drept. Da Afrodite hørte dette ble hun helt utrøstelig. For å bevare minnet om Adonis tok hun en dråpe av blodet hans og blandet den med litt av gudenes drikk, nektar. Deretter helte hun det ut i et skogsnar. Da spirte det fram blomster som fikk sin hvithet fra den edle nektaren og sitt rosa skjær fra Adonis blod. Den blomsten som ble skapt til minne om Adonis, var Hvitveisen. Og ennå i dag har den sin vakre farge.”

Er det ikke vakkert hvordan alt har sin forklaring?